Norge

Norge kan bekjempe tunge russiske styrker i Finnmark fra snøscootere og sekshjulinger

En «norsk sverm» av snøscootere og sekshjulinger - bevæpnet med missiler og skarpskyttervåpen - skal stanse tunge russiske styrker i Finnmark. Det er «foreslått strategi», offentliggjør en hæroffiser.

Kystjegere på snøscooter under øvelsen Cold Response 2014. Flere norske styrker øver på manøvrer med snøscooter, inkludert spesialsoldater og vanligere hærstyrker. Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Det er i siste nummer av Soldatnytt at offiseren, løytnant Sebastian Langvad i den store hærstyrken 2. bataljon, presenterer den foreslåtte strategien.

Den samme offiseren har presentert strategien i et foredrag i Oslo Militære Samfund.

Strategien presenteres som en måte tallmessig underlegne norske styrker kan bekjempe tunge russiske stridsvognavdelinger, hvis disse mot formodning skulle trenge inn i Norge i Finnmark.

Soldatnytt henvender seg til soldater på førstegangstjeneste, og er et offisielt, påkostet, månedlig tidsskrift.

«Den norske soldaten er mye bedre enn den russiske»

Dette står å lese i løytnantens artikkel:

«En liten militærmakt er aldri tjent med å slåss mot en mye større motstander på motstanderens premisser. Nord-Norge, det området der et eventuelt russisk angrep vil komme, er preget av et terreng der pansrede kjøretøy har vanskeligheter med å komme frem utenfor vei.

En angriper blir derfor forutsigbar i hvor det tyngre materiellet rykker frem. Den største fordelen er likevel den norske soldaten. Denne er langt bedre utdannet enn fiendens soldater.»

Dette er «Norsk Sverm»

Slik omtaler offiseren strategien:

«Norsk Sverm» er navnet på et foreslått operasjonskonsept som utnytter norske fordeler. Heller enn stridsvogner og artilleri satser det på mange lag oppsatt på sekshjulinger eller snøscootere, muligens satt inn med båter eller lastehelikoptre.

Disse er bevæpnet med bærbare, målsøkende missiler, skarpskyttervåpen og miner. Før de drar ut på oppdrag får lagene et område de skal operere i, samt en overordnet intensjon om hva de skal oppnå i området og hvor etterforsyning kan hentes. Utover dette står lagene fritt til å handle slik de mener oppdraget løses best.

Norske soldater med full vinterutrustning. Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter

De små enhetene kan lettere snike seg forbi fiendens forberedte kampenheter. De kommer på denne måten inn i området der fiendens hovedkvarter og forsyninger befinner seg. Hvis ett av lagene oppdager et sårbart mål hos fienden, brukes moderne samband til å si fra til andre lag i nærheten.

Disse lagene koordinerer et angrep der de kommer inn fra mange forskjellige retninger og gjennomfører overraskelsesangrep. Så fort overraskelsesmomentet er brukt opp, trekker de seg ut før fienden kaller inn forsterkninger. Hvis nye muligheter åpner seg pulserer «svermen» av lag inn for nye angrep fra nye retninger. Svermkrigføringen skal også praktiseres på sjøen og i luften.

MTB-våpenet er en type sjøstyrke som kan bevege seg hurtig og samtidig har stor slagkraft. Petter Brenni Gulbrandsen, Sjøforsvaret

Fiendens transport-og forsyningsskip blir sårbare for både ubåter og små, raske skip med missiler.»

— Kan slite ned og frustrere fienden

«Mot fiendens fly og helikoptre kan man sverme luftvernmissiler og ubemannede droner. Slik blir fienden gradvis slitt ned og frustrert ettersom den ikke klarer å respondere effektivt. Til slutt har fienden gått på så mye tap at invasjonen ikke lenger er verdt det, og de trekker ut av landet. Norge har med dette oppnådd sitt defensive mål.»

Løytnanten understreker at krigføringen er effektiv, men ikke lett å gjennomføre.

Han trekker paralleller til finsk krigføring mot Russland i 1939-40.

«All fremrykning må skje over store avstander i veiløst terreng. Dette må soldaten være fysisk robust nok til å takle. De små enhetene, både på land og sjø, vil operere alene og med begrenset etterforsyning. Dette krever en robust psyke og innsatsvilje,» skriver løytnanten.

- Ikke et offisielt konsept for Forsvaret i dag

Oberst Bjørnar Eriksen er sjef for 2. bataljon, en av Hærens to største avdelinger i Nord-Norge. Avdelingen har et stort antall soldater på førstegangstjeneste.

Bjørnar Eriksen, sjef for 2. bataljon i Brigade nord. Audun Braastad/Forsvarets mediesenter

— Dette er noe løytnanten legger frem for egen regning, sier Eriksen.

— Det er en egen gruppe som jobber med denne strategien, på Krigsskolen. Det er ikke en offisiell strategi for Forsvaret, sier han.

- Men er innholdet og strategien kjent i Forsvaret?

— Løytnanten har holdt foredrag om det samme i Oslo Militære Samfund.

- Øver dere på denne type strid i dag?

-Dette er ikke et konsept som gjelder nå.

- Men er det en relevant strategi som vurderes i Forsvaret?

— Den er ikke offisiell per i dag.

- Løytnanten henvender seg til norske soldater på førstegangstjeneste, og presenterer det som et «foreslått operasjonskonsept som utnytter norske fordeler». Misledes soldatene?

— Jeg føler ikke det. Vi må tåle at det luftes nye tanker, sier Eriksen.

- Aktuell i det man har gitt opp en del av landet

— Et av de største ankepunktene i forhold til Hærens innretning i dag er at løytnanten drøfter hvordan man kan operere når man har gitt opp en del av landet.

Det sier oberstløytnant Aleksander Jankov, talsmann for Hæren.

Aleksander Jankov, oberstløytnant og talsmann for Hæren Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter

— Vi synes det er fint at han tør å snakke om dette, og bruker seg selv i en debatt. Innholdet er veldig uprøvd mark, og det er mange problemstillinger knyttet til det han skriver.

— Hærens fremste oppgav er å forebygge krig. Derfor skal vi ha en mekanisert brigade som kan ta opp strid med hvem det måtte være, hvor det måtte være i Norge. Den militære evnen er tilpasset alliansen med NATO, sier Jankov.

— Også en mekanisert brigade kan brukes som en «sverm». Prinsippene er de samme. Dette er derfor en teori som mer munner i en operativ metode, enn en måte å organisere Hæren på, sier han.

  • Norge ser det som svært lite sannsynlig at Russland vil angripe oss. Men Norge kan bli trukket inn i en konflikt med utgangspunkt i stormaktspolitikk, tror sjefen for Sjøforsvaret. Slik jobber marinen for å korte ned på beredskapstid og komme i stridsmodus:
Les også

Svarer på russisk opptrapping: Norsk marine beordret i stridsmodus

Også flyvåpenet styrker beredskap, og jobber med å fase inn nye kampfly av typen F-35. Slik vurderer kampflypilot Morten Hanche det nye flyet, ut fra trening i simulator:

  1. Les også

    Slik opplever første norske pilot F-35 - i simulator

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forsvaret

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hevder at 1900 forsvinner fra Hæren og settes på mobiliseringsliste

  2. NORGE

    Foreslår 16 måneders militærtjeneste

  3. NORGE

    Regjeringen vil utvide førstegangstjenesten til 16 måneder for enkelte stillinger i Hæren

  4. NORGE

    I vinter er det flere allierte soldater i Norge enn det er i Hærens egen kampstyrke

  5. NORGE

    Som forsvarssjef: Heimevernet bør kuttes til 30.000 soldater. Som pensjonist og Sp-medlem: De må ha minst 45.000.

  6. VERDEN

    Russisk elektronisk krigføring slo ut GPS-signalene i Finnmark