Norge

Omstridt alderstesting kan bli skrinlagt

UDI har i dag satt ut til private aktører å ta røntgen av hendene til alle mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Folkehelseinstituttet skal overta det faglige ansvaret for analysene av materialet.

Folkehelseinstituttet (FHI) sier dagens alderstesting av mindreårige asylsøkere ikke er tilstrekkelig vitenskapelig basert til at de kan videreføre praksisen.

  • Simen Granviken

FHI kan ikke ta faglig ansvar for dagens alderstesting av asylsøkere. Det er uvisst når de overtar ansvaret.

Stortinget vedtok sist høst at Folkehelseinstituttet skal overta analysen av alderstester, og saksbehandle alderstester på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet.

Oppdrag som haster

FHI og Utlendingsdirektoratet (UDI) fikk i oktober oppdraget med å realisere oppdraget. Da slo Helse— og omsorgsdepartementet fast at det er viktig at FHI kan gjennomføre aldersvurderinger "så tidlig som mulig i 2016".

Lille julaften i fjor oversendte de to etatene en fremdriftsplan til departementet. Da ble det antydet at FHI kunne gjennomføre aldersvurderinger av de unge asylsøkerne fra 1. juli i år. men det er ikke sikkert, ifølge FHIs områdedirektør Truls Simensen:

– Vi trenger tid til å sette oss inn i dette før vi kan konkludere. Det er et omfattende arbeid og vi kan ikke nå forskuttere hva og når vi kan levere det vi er bedt om. Vi kan ikke ta fagansvaret, uten at vi har satt oss grundig inn i dette, sier Simensen.

- Du vet altså ikke om dere kan klare å levere det som er bestilt, og om dere kan ta det faglige ansvaret for alderstesting?

Har tatt forbehold

— Vår målsetting er å levere godt på det vi er bedt om, men det finnes ingen gullstandard, ingen fasit for hvordan aldersvurderinger kan gjennomføres på en best mulig måte. Vi kan ikke uten videre ta fagansvaret for eksisterende metoder. Det betyr også at vi vil endre metodikken, hvis vi finner det nødvendig.

- Det betyr at dere ikke kan garantere tidsplanen for når dere skal kunne levere aldersvurdering til UDI, altså 1. juli 2016?

— Vi har, i vår informasjon til Helse- og omsorgsdepartementet, tatt forbehold om oppstartsdato. Vi kan ikke nå binde oss til en dato, sier Simensen.

Måten aldersvurdering gjennomføres på er omstridt. I Norge tas det røntgen av håndroten til alle asylsøkere som oppgir at de er mellom 15 og 18 år. Det gjøres i dag av det private røntgenselskapet Unilabs. I tillegg gjennomføres det tannundersøkelser ved odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Analysene av dette gir grunnlag for en aldersvurdering. Den er håndtert av det private selskapet Barnesak AS. Det er Barnesaks arbeid FHI skal ta over.

Omstridt

Aldersvurdering er viktig for utlendingsmyndighetene. Årsaken er at det store flertallet av asylsøkere under 18 år kommer til Norge uten identifikasjonspapirer som kan bevise hvor gamle de er. Mange vet heller ikke når de er født.

For å unngå at voksne blir kategorisert som barn – og omvendt – legges det derfor stor vekt på aldersvurderingen. For stor vekt, ifølge en fersk rapport fra Redd Barna og NOAS.

Så tidlig som i 2007 slo det daværende Sosial- og helsedirektoratet fast, i et brev til UDI, at metoden for aldersvurdering er usikker:

"Rent praktisk betyr dette at en sannsynlig alder angitt til 18,5 år, kan reelt like gjerne være 17 år eller 20 år."

Usikkerhet

Truls Simensen sier at FHI vil ta hensyn til dette:

— Vi kommer til å uttrykke usikkerhet i våre aldersvurderinger.

- Dere kan altså alt nå slå fast at det ikke blir aktuelt å fastsette en konkret alder i aldersvurderingen?

— Vi er ikke kjent med noen metode for fastsettelse av nøyaktig alder. Så med det vi vet i dag, vil det være snakk om å uttrykke usikkerhet, for eksempel som en normalvariasjon eller et sannsynlig tidsintervall og altså ikke en konkret alder.

Krevende

Han erkjenner at oppdraget de har fått av Stortinget og Regjeringen "er krevende". Regjeringen er informert om at dagens undersøkelser og metode ikke er "tilstrekkelig vitenskapelig basert til at FHI kan overta den gjeldende praksis".

— Vi jobber med å sette oss inn i fagområdet. Det innebærer en grundig gjennomgang av underlaget for metodene som benyttes i dag. Det er avgjørende for oss at metodene er helsemessig, medisinsk og etisk forsvarlige, sier Simensen.