Norge

«Det finnes personer som er såpass gale og farlige at det er nødvendig med en egen institusjon»

Norge mangler anstalt for krevende forvaringsdømte, psykisk utviklingshemmede som trenger oppfølging livet ut.

Psykiater og seniorrådgiver på Ila fengsel, Randi Rosenqvist, har I mange år tatt til orde for en spesialinstitusjon. Foto: Håkon Letvik

  • Mathias Vedeler

Psykiater Randi Rosenqvist mener politikerne i årtier ikke har tatt tak i problemene rundt kriminelle syke.

– De vil ikke, eller tør ikke.

På Ila sitter rundt 70 forvaringsdømte – personer som er dømt for alvorlige forbrytelser som krenker andres liv, helse eller frihet – og som samfunnet må beskyttes mot. Blant disse finnes også noen som er psykisk utviklingshemmet, men ikke så alvorlig at de kan dømmes til tvungen omsorg.

– Dette er en gruppe som kunne ha vært et annet sted, på en institusjon som vi ikke har i Norge i dag. Det kunne ha vært et psykiatrisk sikkerhetssykehjem, sier psykiater Randi Rosenqvist ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Stor belastning

Som sakkyndig vitne i flere rettssaker om forvaring har hun beklaget at det ikke finnes et slikt tilbud.

– Det er sterke humanitære hensyn som tilsier at disse forvaringsdømte burde ha vært under et annet og bedre tilpasset system, men hvor samfunnsbeskyttelsen likevel er vel ivaretatt, sier Rosenqvist.

Flere slike forvaringsdømte fungerer dårlig i de mest elementære hverdagslige gjøremål som kan ha med orden, personlig hygiene og sosial omgang med andre mennesker å gjøre.

Les også

Etter 40 år med utredninger går syke kriminelle fortsatt fri

– Det er en stor belastning både for ansatte og andre innsatte som hver dag må forholde seg til personer med lavt funksjonsnivå. Noen få gjør fra seg på gulvet eller kliner ekskrementer på veggene og har i det hele tatt et stort behov for oppfølging og grensesetting, sier Rosenqvist.

Voldshandlinger

Rosenqvist har selv vært medlem i flere offentlige utvalg som skulle vurdere særreaksjoner overfor lovbrytere som ikke er strafferettslig tilregnelige.

I 1990 foreslo et utvalg å opprette en institusjon for lovbrytere som var for syke eller for dårlig fungerende til å sitte i fengsel, men samtidig for farlige til å slippes løs. Det ble med forslaget.

Rosenqvist mener at mange års utredninger uten resultat, skyldes politikere som ikke tar beslutninger.

– Politikerne vil ikke, eller tør ikke, å ta inn over seg at det finnes personer som er såpass gale og farlige og fungerer så dårlig at det er nødvendig med en egen institusjon. Mange politikere tror at problemet må løses av kriminalomsorgen og psykiatrien i fellesskap. Og med de institusjoner som finnes i dag, sier Randi Rosenqvist.

Hun mener at samfunnet må se i øynene at det er en liten gruppe forvaringsdømte som antagelig vil måtte tilbringe resten av livet bak murene fordi de ikke vil eller evner å endre livsførsel og fordi samfunnet må beskyttes mot nye voldshandlinger

Private helseforetak

Både Ila og påtalemyndigheten har sett på muligheten for å sluse enkelte forvaringsdømte med spesielle behov ut i samfunnet gjennom tilbud laget av private helseforetak.

– Dette er uforholdsmessig dyr omsorg, det hadde vært bedre om man hadde etablert en offentlig institusjon for flere med tilsvarende problemer, sier Rosenqvist, som i mange år har tatt til orde for en slik spesialinstitusjon.

Passer ikke inn på Ila

Problemene med å ta hånd om voldsdømte lovbrytere med psykisk utviklingshemming, er satt på spissen gjennom erfaringene Ila har gjort med en 32 år gammel volds— og forvaringsdømt mann.

Mannen har gjennom sin forsvarer, advokat Gunnar Øystein Helgevold, flere ganger søkt om prøveløslatelse fra Ila. Han er lettere psykisk utviklingshemmet, har et titall voldsdommer og har nettopp fått forlenget den opprinnelige forvaringsdommen med ytterligere fem år.

De sakkyndige mener det er fare for gjentagelse av voldsforbrytelser og at 32-åringen har et behov for oppfølging, omsorg og grensesetting, kanskje livet ut. Årsaken er mangel på empati og medfølelse med andre mennesker, dårlig impulskontroll og manglende evne og vilje til å forbedre seg. På Ila har han fungert dårlig, og er også blitt unyttet på ulike vis av andre fanger.

Småbruk på Sørlandet

I samarbeid med mannens hjemkommune ville det private helseforetaket Aleris opprette et betryggende opplegg for prøveløslatelse.

På et nedlagt småbruk på Sørlandet skulle et personale på tre være til stede hele døgnet, ni personer pr. døgn. Disse skulle følge opp den forvaringsdømte og samtidig sørge for samfunnets behov for trygghet.

Både Ila fengsel, påtalemyndigheten og mannens hjemkommune har gått god for at tilbudet etablert av Aleris ville være forsvarlig og godt, både for 32-åringen og for samfunnet. Opplegget ville koste rundt 30 000 kroner i døgnet, men er foreløpig ikke blitt noe av fordi domstolene har avslått prøveløslatelse.

Les også

  1. I Danmark kan man bli dømt til psykiatrisk tvangsbehandling for tyveri

  2. Kø av tiltalte for trygdesvindel på Romerike