Norge

Flere og flere elever går ut av 10. klasse uten karakter i mer enn halvparten av fagene. Ingen vet hvorfor.

Utdanningsforbundet mener utviklingen er «urovekkende», forsker Anders Bakken kaller det et «samfunnsproblem», mens Utdanningsdirektoratet mener trenden er «bekymringsfull».

Tiril C. Kristiansen er blant elevene som går ut av grunnskolen uten karakter i mer enn halvparten av fagene. 15-åringen har slitt med sykdom etter en operasjon. Olav Olsen

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Går du ut av ungdomsskolen med 3,2 i karaktersnitt, får du 32 grunnskolepoeng. Har du 5,5 i snitt, blir poengsummen din 55.

Men hvis du mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene, det vil si åtte fag eller mer, havner du i kategorien «uten grunnskolepoeng».

Disse elevene holdes utenfor karakterstatistikker for skoler og kommuner. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall elever i denne kategorien er nesten doblet fra 2009 til 2015.

Hvert år går rundt 60.000 elever ut av 10. klasse. Antallet har variert noe de siste sju årene, men tallet er såpass stabilt at vi nærmest snakker om en dobling, også når vi ser på andel elever uten grunnskolepoeng.

Tiril (15): Får ikke karakterer på grunn av sykdom

Tiril C. Kristiansen var nesten 12 år da hun måtte fjerne blindtarmen.

Etter operasjonen oppsto det komplikasjoner som gjør at 15-åringen sliter med sterke magesmerter.

Smertene har ført til at Tiril C. Kristiansen har vært mye borte fra skolen. SSB-tallene viser at det er flere gutter enn jenter som ikke oppnår grunnskolepoeng, men jenteandelen har økt fra 36 prosent i 2009 til 42 prosent i 2015. Olav Olsen

Smertene har ført til at hun har vært mye borte fra skolen. Noen uker har hun vært til stede to-tre dager. I andre perioder har hun vært borte i flere uker.

Når hun nå går ut av 10. klasse, mangler hun vurdering i en rekke fag.

– Jeg skulle ønske jeg fikk karakter. Å ha karakterer til videregående skole er viktig å ha med seg, men det er videregående og oppover som teller, sier Kristiansen.

Vet ikke hvorfor det har vært en økning

Sykdom er en av flere årsaker til at elever ikke får karakterer, men elevgruppen uten grunnskolepoeng er sammensatt. Man har begrenset mulighet til å skille mellom årsakene til at hver elev ikke vurderes, skriver SSB.

Elever kan være fritatt fra vurdering, mangle grunnlag for vurdering eller ha spesielle utfordringer. Årsakene kan være at eleven har vært syk deler av skoleåret, ikke har møtt til undervisning eller nettopp har kommet til Norge.

Elever uten karakterer fra ungdomsskolen har uansett rett til videregående opplæring på særskilt grunnlag.

Ifølge SSB har rundt halvparten av elevene uten grunnskolepoeng har foreldre med videregående som høyest fullførte utdanningsnivå. Tre av fire har ingen innvandrerbakgrunn.

Mulig årsak 1: Flere med spesialundervisning?

NOVA-forsker Anders Bakken sto bak en rapport som skulle se om Kunnskapsløftet har virket sosialt utjevnende på elevers skoleprestasjoner.

Bakken fant at andelen som ikke fikk beregnet grunnskolepoeng økte etter at Kunnskapsløftet trådte i kraft i 2006.

– Vi vet lite om årsaker, men spekulerte litt i rapporten. Vi så for eksempel at spesialundervisningen økte og at hullene i vitnemålet var større på skoler hvor mange elever har spesialundervisning.

NOVA-forsker Anders Bakken. HiOA

Mulig årsak 2: Flere elever henger ikke med

Bakken sier at dette kan være en utilsiktet konsekvens av Kunnskapsløftet.

– Med Kunnskapsløftet kom konkrete kompetansemål som skolen skal styre etter. Det kan ha skjedd en polarisering som gjør at flere ikke henger med, sier Bakken.

Han tror også at en endring i lærernes vurderingspraksis kan spille inn og viser til at det blir stilt tydeligere krav til dokumentasjon for å kunne gi karakter.

Bakken mener det er «en viss alvorlighetsgrad» over at en stadig økende andel elever går ut av ungdomsskolen med et ufullstendig vitnemål.

– Jeg ser på det som et visst samfunnsproblem at flere og flere elever går ut av ungdomsskolen uten karakterer i mer enn halvparten av fagene. Det gir et stempel og er et signal til arbeidsgiver.

  • Trenger elever å lære om fotosyntesen og urfolks rettigheter? Nå skal læreplanene slankes.

- Kan hende jeg må lese litt ekstra

I begynnelsen tenkte Tiril C. Kristiansen at skole var det viktigste av alt, men etter hvert som sykdommen ble mer og mer krevende, har hun slått seg til ro med at det ikke er «verdens undergang» ikke å få karakterer.

Tiril C. Kristiansen håper å komme inn på yrkesfaglinjen Service og samferdsel til høsten. Olav Olsen

Hun synes lærere og medelever har vist stor forståelse i en vanskelig tid. Kristiansen har ikke fått beskjed om å måtte ta igjen det tapte. I stedet har hun blitt oppfordret til heller å være med venner hvis hun er i form.

- Ikke en utvikling vi ønsker

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, mener det er urovekkende at det har vært en dobling i andel elever som ikke oppnår grunnskolepoeng.

– Dette er ikke en utvikling vi ønsker. Jeg vil derfor oppfordre skolemyndighetene om å undersøke nærmere hva som ligger bak.

Han sier noe av forklaringen kan være knyttet til økt andel elever med innvandringsbakgrunn og at flere elever som får spesialundervisning samtidig blir fritatt for vurdering.

– Jeg er urolig for at rammene rundt disse elevene er for dårlige. Dermed lærer de mindre enn de kunne ha gjort. Vi må ha høye ambisjoner for alle elever.

Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet. Cornelius Poppe / NTB scanpix

Handal mener det også må undersøkes i hvilken grad «økt oppmerksomhet om skoleresultater uttrykt som tall på en skala, med påfølgende rangeringer, kan ha ført til at flere elever blir fritatt for vurdering».

Kan ikke svare på hvorfor andelen er doblet

Utdanningsdirektoratet har ikke detaljert statistikk som forteller hvem disse elevene er.

Derfor kan heller ikke svare på hvorfor det har vært en dobling i denne elevgruppen siden 2009.

– Det vi vet, er at det er en sammensatt gruppe og at det er ulike årsaker til at man enten ikke får vurdering og av den grunn ikke karakter, sier divisjonsdirektør for analyse og vurdering, Kjetil Digre.

- Vi ser videre på dette

Han beskriver utviklingen som «bekymringsverdig». Direktoratet vil nå gå inn i materialet for å forstå mer.

– Vi ser videre på dette både for å finne ut hvem dette er og for å se på muligheter for å gjøre noen tiltak mot denne gruppen.

– Det vi vet, er at de som går inn i videregående opplæring med for svak ballast fra grunnskolen, får problemer.

– NOVA-forsker Anders Bakken sier at Kunnskapsløftet kan ha medført at flere og flere rett og slett ikke henger med.

– Vi har ikke noe nyere forskning på dette, men kjenner rapporten fra Bakken.

- Tror det skal gå bra

Til høsten håper Tiril C. Kristiansen å komme inn på yrkesfagslinjen Service og samferdsel på Drømtorp videregående skole.

– Jeg tenker litt på at de andre kan ha hatt om noe på ungdomsskolen som ikke jeg har hatt, sier Tiril C. Kristiansen. Olav Olsen

Smertene i magen vil fortsatt være der. Kristiansen forteller at hun har fått beskjed om at hun må igjennom en ny operasjon, men at hun må vente til hun er ferdig utvokst. Derfor er hun forberedt på at også årene på videregående kan bli tøffe.

– Jeg tenker litt på at de andre kan ha hatt om noe på ungdomsskolen som ikke jeg har hatt. Da kan det hende jeg må lese litt ekstra, men jeg tror det skal gå bra.


Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Behov for mer kunnskap om hull på vitnemål

  2. NORGE

    Stadig flere innvandrerelever faller utenfor på ungdomsskolen

  3. NORGE

    Lysbakken krever svar om elevers hull i vitnemålet: - Vi må vite mer, og det haster

  4. NORGE

    Aftenposten har analysert 38.000 eksamensklager. Sjekk forskjellene mellom fagene.

  5. NORGE

    Vil endre loven for å gi elever rett til en kvalifisert lærer

  6. NORGE

    Fire forklaringer på hvorfor skoleelevenes motivasjon synker når de blir eldre