I siste liten ble ideen om å presentere biografiene og boligene til våre første folkevalgte i én bok servert riksantikvar Jørn Holme. Den måtte bli ferdig mens alt folket fortsatt feiret Grunnloven.

Grunnlovsjubileets tyngste bok samler fortellingene om hver eidsvollsmann og hans hus. Det er morsommere enn du kanskje tror.

Finn ut så mye som mulig!Riksantikvarens bud gikk deretter ut til 43 lokalhistorikere, kunsthistorikere, arkitekter og antikvarer i landets fylker:

Grav opp mest mulig om Riksforsamlingens menn, deres hjem og familie i 1814!

De så gjorde. Nå foreligger Grunnlovsjubileets tyngste bok: Eidsvollsmennene og deres hus. Drøye to kilo fordelt på 522 sider, inkludert kapitler om byggeskikk, historiske ordforklaringer og omfattende referanser. Også hjemstedene til Nord-Norges tre delegater som ikke rakk frem på grunn av tid og avstand, er presentert.

Historien — og historiene - er samlet

— De har gjort en fantastisk flott jobb. Nå er både nasjonal og lokal historie samlet slik at vi får et inntrykk av bygningene, både slik de fortsatt står og gjennom gamle fotografier eller branntakster. Detaljert, lokal kunnskap om Eidsvollsmennene har gitt oss en ny felles kulturhistorisk fortelling om Norge og menneskene bak Grunnloven i 1814, sier Holme som har vært redaktør for boken.

Vi har vist husene liten respekt

Han mener det generelt har vært liten respekt for at en eidsvollsmann har eid eller leid et hus. 50 eksisterer fortsatt, mange av dem svært ombygd. Branner, særlig i byene, har utradert mange av boligene, mens utbygging og utvikling har ført til at eiendommer er blitt delt eller har forsvunnet inn i noe større. Som for eksempel disse:

  • Eiendommen Vollebæk i Ås , der grunnlovens far, Christian Magnus Falsen bodde i 1814, er blitt en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
  • E-18 splitter det som var storgården Reggestad i Vestfold i to. I dag står bare alleen og lysthuset igjen etter sorenskriver Gustav Peter Blom . Hans ironiske dagbok fra Eidsvoll er et av dokumentene som best beskriver temperaturen i forhandlingene.
  • I Egersund ble lystgården Nesgård regulert til stasjonsområde. Det finnes ingen spor etter det som ble regnet som en av Rogalands staseligste eiendommer . Her bodde den dyktige juristen og kjøpmannen Christen Mølbach , som også ble valgt til Stortinget.

Bare én bolig er fortsatt ukjent

Bare én av Eidsvollsmennene har fortsatt ukjent bopel. Palle Røhmer Fleischer, kaptein i Det norske Jegerkorps, bodde i Larvik, men leide trolig hus - noe som var vanlig, særlig blant offiserer som flyttet ofte.

Oppland fylke har seks av fem eiendommer knyttet til sine eidsvollsmenn nesten intakte.

— Det reflekterer den stoltheten folk har for kulturlandskap og bygninger i hele fylket, mener Holme.

OG SLIK BODDE DE:

Dronningenes gate, Christiania/Oslo:

Dronningenes gate, Christiania/Oslo
Arve Kjersheim©Riksantikvaren

Dronningens gate var en av Norges mest fasjonable gater, et lite kvartal unna Paleet der prins Christian Frederik hadde sitt hovedkvarter i 1814. Tre viktige menn på Eidsvoll bodde i Dronningens gate:

Georg Sverdrup

Den lærde filosofiprofessoren Georg Sverdrup bodde i nr. 11, den terrakottafarvede bygningen.Han slo fast at rettighetene over Norge som danskekongen hadde gitt fra seg ved Kielfreden, nå tilhørte nasjonen. Og det var han som drev gjennom kongevalget.

I dag holder Fortidsminneforeningen til her.

Marcus Gjøe Rosenkrantz

Juristen Marcus Gjøe Rosenkrantz bodde i nr. 13, den hvite bygningen mellom Sverdrup og Hegerman. Han var ikke folkevalgt eidsvollsmann, men deltok på stormannsmøtet 16. februar 1814. Da prins Christian Frederik oppnevnte sitt regjeringsråd et par uker senere, ble han et av medlemmene og var en av prinsens rådgivere på Eidsvoll. Riksantikvaren har i dag sine kontorer i denne bygården.

Diderich Hegerman

Oberst Diderich Hegerman var sjef for Krigsskolen og bodde i skolens lokaler i herskapshuset i Tollbodgaten 10, den gule bygningen på hjørnet av Dronningens gate. På Eidsvoll hadde han en høy stjerne og var i likhet med sin nabo i nr. 11, blant dem som ble valgt til vervet som president, et verv som gikk på omgang. Krigsskolen holder fortsatt til her, og er et av Oslos best bevarte gamle bygningsanlegg.

Amtmannsgården Stenberg, Toten:

Amtmannsgården Stenberg, Toten
Kjell Marius Mathisen©Riksantikvaren
Lauritz Weideman

Sorenskriver Lauritz Weideman n tilhørte Selvstendighetspartiet og var en aktiv og anerkjent patriot på Eidsvoll. Senere fungerte han både som lagtingspresident og odelstingspresident på Stortinget.Han hadde arvet den praktfulle gården i 1802 og bygget den om til amtmannsresidens i empirestil med park i engelsk landskapsstil.

Gården har vært kirkegods og krongods og ligger vakkert til på Toten, bevart slik den var på 1800-tallet med skjul og drengestue i parkomgivelser. Den ble fredet i 1924, kjøpt av Toten Historielag ti år etter og er i dag museum.

Orlogsbriggen «Lolland»:

Orlogsbriggen «Lolland»
Marinemuseet
Thomas Konow

Forsamlingens yngstemann, den 17 år gamle nyutdannede sekondløytnanten Thomas Konow , var valgt fra Fredriksvern til tross for sin unge alder. «Lolland» var en av åtte brigger i Det norske sjøforsvaret og mannskapet besto av kaptein, fire offiserer og en besetning på 120 mann. Den ble sjøsatt i 1810 og var utstyrt med 20 kanoner av tre ulike størrelser.Skipet var forlegningen til Thomas Konow, og som offiser nøt han den luksus å sove i en trang tomannslugar.

På Eidsvoll var han blant de 70 «nullene», de som ikke tok ordet. I en dagbok ble han en gang beskyldt for «drengestreger».

Han ble en av pionérene i norsk marinehistorie og da han døde i 1881, var han en populær rikskjendis, landskjent som den siste eidsvollsmann, og fikk en storslått begravelse på Statens regning.

Tveitentunet, Valle i Setesdal:

Den eldste delen av våningshuset, Nordigard Tveiten på Tveitentunet i Valle i Setesdal kan være bygget så tidlig som i 1597.
Leonhard Jansen©Setesdalsmuseet

Lensmann Ole Knudsen Tvedten ,som det ikke er funnet noe bilde av, møtte på Eidsvoll som drapsmann.

Etter en fyllekule i et barnsøl (dåp) 17 år tidligere, hadde han våknet ved siden av en død mann. Han påberopte seg nødverge og ble frikjent i Høyesterett. Da han døde i 1837 tilsto en annen mann drapet.

Lensmannen var også en opplyst bonde, holdt skole i ungdommen og var en verdsatt mann i Setesdalen, beskrevet som en oldtidskjempe.

Også på Eidsvoll var han glad i dram og sov ut rusen under forhandlingene. Han imponerte alle med sin styrke og skal også ha demonstrert den ved å bære en hest rundt Eidsvollstunet.

Våningshuset og tunet fra Nordigården Tveiten eies i dag av Setesdalsmuseet. Huset, som er bygget om flere ganger, var i Tvedtens tid også tingstue hvor rettssaker ble ført med fogd og sorenskriver til stede.

Rosenkildehuset, Stavanger:

Rosenkildehuset, Stavanger
©Næringsforeningen Stavanger
Peder Valentin Rosenkilde

Huset var det største trehuset i byen da det sto ferdig. Det dominerer ikke bybildet lenger, men er et viktig hus i byens forretningsliv der det fortsatt står med utsyn over Vågen — tross iherdige forsøk på å rive det.Byggherren i 1813, Peder Valentin Rosenkilde , Stavangers nest største kjøpmann i byens største trehus, var selvstendighetsmann med store vyer for landet.

Det var strid om hans kandidatur, og han la ikke ut på den lange reisen før han hadde velsignelse fra byens mektigste, familien Kielland. På Eidsvoll var han patriot som spredte begeistring, men hadde også store internasjonale kunnskaper.

Han var en av tre som fikk i oppdrag av kong Christian Frederik å reise til England for å forklare den engelske kongen hva Riksforsamlingen betydde. De måtte returnere med uforrettet sak.

Rosenkildehuset står fortsatt, dag eies det av Næringsforeningen for Stavanger-regionen.

Nykirkeallmenningen 13, Bergen:

De store trærne foran Nykirkeallmenningen 13 i Bergen var neppe der i 1814, men ellers er det få ytre endringer i miljøet foran Nykirken.
Arve Kjersheim © Riksantikvaren
Jonas Rein

Sognepresten i Nykirken, Jonas Rein , fremførte to av de mest applauderte, patriotiske talene på Eidsvoll. Som student i København hadde han tilhørt kretsen rundt Det norske selskap og var vel så interessert i filosofi og litteratur som i teologi.Han forble sogneprest i Nykirken og bodde livet ut i det nybygde huset han hadde kjøpt i 1800 etter den forrige sognepresten. Det store huset med høy kjeller var bygget nøyaktig etter forskrifter som skulle hindre branner å spre seg.

Etter Reins død kjøpte den neste sognepresten huset, Hans Jacob Grøgård , også han eidsvollsmann.

Huset er siden ombygd mange ganger og har hatt ulike funksjoner, men kirken, nabohusenes eksteriør og allmenningen består slik det var i 1814.

Syrstad gård, Meldal:

Syrstad gård, Meldal
Jonny Remmereit / Trondhjems turistforening
Anders Rambech

Sorenskriver i Orkdal, Anders Rambech , kjøpte gården Syrstad i Meldal av sin svigerfar.I 1814 var den en stor og lettdrevet gård med flate jorder ved elven Orkla. Hovedbygningen, en tradisjonell trønderlån, står fortsatt. Tingstuen på den ene siden av tunet ble i 1948 overtatt av Trondhjems Turistforening og flyttet til Gjevilvatnet.

Den populære Gjevilvasshytta er inngangen til Trollheimen fra Oppdal. Rambech gjorde lite ut av seg på Eidsvoll, men ble senere en aktiv stortingspolitiker.

Eeg gård, Søgne:

Eeg gård, Søgne
Birger Lindstad©Riksantikvaren

Bonde og skipsfører Syvert Eeg fra Søgne , som det heller ikke finnes bilde av, ble trolig valgt til Eidsvoll på grunn av sitt rykte: En modig mann som hadde slåss mot sjørøvere og engelskmenn under Napoleonskrigene. Han hjalp sin sønn å rømme fra britisk fangenskap i «prisonen». På Eidsvoll gjorde han mest ut av seg da han brakk armen i forkant av de viktige voteringene i april.

Gården Eeg var større enn hva den lave, laftede tømmerbygningen gir uttrykk for. Det privateide og pietetsfullt ivaretatte huset ble flyttet noen meter i 1994, da det ble anlagt en sykkelsti på riksvei 159 mellom Lund og Søgne, og fremstår i dag som en klassisk sørlandsidyll.

Belsvåg gård, Alstahaug:

Belsvåg gård, Alstahaug
H.C. © Riksantikvaren

Mathias Bonsach Krogh ble Nord-Norges første biskop i 1804. Han ble født i Vadsø og

Mathias Bonsach Krogh
Maren Reisner Falch Sverdrup ©Tromsø Domkirke

tilbrakte hele livet i Nord-Norge, med unntak av studieår i København og en overvintring på Shetland der han lærte seg engelsk.

Biskopen var populær og gjorde en stor innsats for befolkningen under nødsårene.

1815 var han på plass i Stortingssalen i Christiania hvor han markerte seg. Mange fant ham utradisjonell, tross sine store kunnskaper hadde han «manérer som en matros». På vakre Belsvåg gård, Nord-Norges første bispesete, råder fortsatt gjestfrihet med mulighet for camping og overnatting.

Les også:

Her ble 4. november-grunnloven vedtatt:

Maktens sentrum i 1814:

Slik spiste og drakk fedrene på Eidsvoll: