Norge
Eirik Jensen

Ti kvinner og menn skal avgjøre om Eirik Jensen er skyldig eller ikke. Vitneekspert mener juryen allerede har gjort seg opp en mening.

– Det er nesten umulig at jurymedlemmene ikke allerde har gjort seg opp en mening, sier ekspert på vitnepsykologi.

Neste uke er Eirik Jensen tilbake i sal 250 i Oslo tingrett. Da er det anken i Borgarting lagmannsrett som skal behandles.

Når juryen kommer med sin kjennelse i saken mot Eirik Jensen i februar 2019, vil det være siste gang en jury avsier en dom i en norsk rettssal. I fjor ble det klart at juryordningen erstattes av to fagdommere og fem legdommere. Men hvilke fordeler har den tidligere polititoppen av at ti legfolk skal avgjøre om han er skyldig eller ikke?

– Det er faktisk vanskelig å svare på. Så vidt jeg vet, er det ikke bevist om en jury setter strengere eller mildere beviskrav enn meddomsretter, sier Svein Magnussen, professor emeritus ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Professoren i vitnepsykologi trekker frem fagdommernes erfaring som en viktig forskjell.

– Det er ofte dommerne med mye erfaring som får de største sakene. De som har lang erfaring med å følge en komplisert bevisførsel. En jury har ikke det. De kan lett falle av når det blir for komplisert.

Vitnepsykolog: – Har gjort seg opp en mening

Ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen starter i Borgarting lagmannsrett tirsdag i neste uke, det er satt av fem måneder til saken. Det blir flere måneder med intenst medietrykk ettersom saken allerede har skapt overskrifter siden Jensen ble pågrepet i februar 2014.

Vitnepsykologen synes det er vanskelig å si hvordan den massive omtalen kommer til å påvirke juryen.

– Hverken fagdommere eller legfolk kommer helt forutsetningsløse. Det har antagelig hos de fleste lagret seg en idé, basert på de store og mange medieoppslagene fra forrige runde, sier han.

– Det er nesten umulig at jurymedlemmene ikke allerede har gjort seg opp en mening, legger han til.

Spekulasjoner og medieoppslag kan kunne påvirke juryen, sier vitneforsker og psykolog Svein Magnussen.

Han forteller at det innen vitnepsykologisk forskning er en utbredt oppfatning at medieoppslag kan påvirke underveis det som skjer i en rettssak.

– Juryen blir eksponert for medieoppslag, som alle andre. Selv om de skal se bort fra det som skjer utenfor rettssaken, blir det vanskelig. Spekulasjonene og oppslagene vil være der, og danner et bakteppe som bevisst eller ubevisst vil kunne påvirke, sier han.

Mindre erfaring, mer pedagogisk tilnærming

Han mener det blir viktig for aktørene å ha en pedagogisk tilnærming overfor juryen, ettersom de ikke har den samme erfaringen som fag- og legdommere. Det er viktig å få frem hva som er rimelig å forvente av folks hukommelse for dagligdagse samtaler og gjøremåler, påpeker han.

– I forrige runde ble Jensen stilt en rekke spørsmål om daglige rutiner, som bankinnskudd fra flere år tilbake. Mange vil nok tenke «hvem i all verden er det som husker sånn». Jensen husket ikke, og hadde han husket det, hadde jeg blitt mer bekymret, sier Magnussen, og legger til:

– Spørsmålet er om påtalemyndigheten klarer å overbevise retten til å tro at dette er ting Jensen bør kunne huske. Overbevise dem om at det er mistenkelig at han ikke gjør det. Samtidig har forsvarerne til Jensen den motsatte oppgaven, å bevise at dette er ikke noe han med rimelighet skulle huske.

Med en jury er det flere som kan påvirkes av den enorme forhåndsomtalen, sier tidligere leder av Forsvarergruppen Frode Sulland.

Forsvarsadvokat: Utfordrende bevisførsel

Mangeårig leder av Forsvarergruppen og forsvarsadvokat Frode Sulland sier forskjellene mellom en instans med jury eller meddommere er mindre enn man skulle tro.

– Selve bevisføringen i retten bør legges frem slik at alle får god oversikt over bevisene i saken, enten det er fag- og legdommere eller jury.

Han tror ikke det vil være store forskjeller i bevisførselen i lagmannsretten.

– Men i denne saken er det en del omfattende bevisførsel om teledata, tekstmeldinger og så videre. Det kan være en stor pedagogisk utfordring, enten det er fagdommere eller legfolk.

Omtale kan slå begge veier

Han trekker frem den omfattende forhåndsomtalen av saken som en ulempe. Men at den faren står man også overfor med fagdommere.

– Men med en jury er det flere som kan være påvirket av den enorme forhåndsomtalen. Men det er umulig å si hvilken vei det slår, sier han og legger til:

– Alle kan også påvirkes av de fordommene man har. Man kan være positiv eller negativ mot politiet, for eller imot kriminelle. Dette kan slå begge veier. Det kan være forhåndsoppfatninger som påvirker hvordan man ser på bevisene som presenteres, men det er det alltid en risiko for.

Sulland får støtte av tidligere leder av Advokatforeningen, Erik Keiserud.

– Faren for påvirkning vil alltid være tilstede, også i en meddomsrett. De som er med, vil imidlertid få klar beskjed fra rettens forman om at det kun er det som skjer i retten som de skal ta hensyn til, sier Keiserud.

Sterke personligheter, med påvirkningsegenskaper, kan også påvirke juryen.

– Akkurat som i en meddomsrett, der man han sterke fagdommere med autoritet. Det samme vil kunne skje innad i en jury, hvis det er enkeltpersoner som får en sterkere rolle i det kollegiet enn andre, sier Sulland.

Tips oss