Prøver ut ny og lovende behandling for pasienter med tarmkreft og spredning

Forskere ved Ahus prøver ut en ny behandling for tarmkreftpasienter. Den kan gi pasienter med spredning minst et halvt år ekstra å leve.

– Jeg er så glad for at jeg kom med i denne studien, sier Wibeke Truelsen (59). Hun får cellegift på Ahus av sykepleier Marianne Hoel.

Våren 2020 oppdaget Wibeke Truelsen at det var vondt å sitte. Hun var på et lengre opphold på Kreta, koronaen hadde nettopp brutt ut. Da hun etter hvert kom seg til lege, viste det seg at hun hadde en 6 centimeter stor svulst i endetarmen. Kreften hadde allerede spredt seg, og de fant også en liten svulst i lungen.

– Legen sa det var veldig alvorlig, forteller hun.

Nå ligger Truelsen på Kreftavdelingen på Ahus og får cellegift gjennom en veneflon i armen, for andre dag på rad.

Hun er med på et forskningsprosjekt der tarmkreftpasienter med spredning får en kombinasjon av cellegift og immunterapi.

Aktiverer immunforsvaret

Immunterapi er blitt en viktig del av kreftbehandlingen for flere kreftformer. Den aktiverer immunforsvaret slik at det går til angrep på kreftcellene.

Men for de aller fleste tarmkreftpasienter med spredning har ikke immunterapi hatt effekt.

Nå har en forskergruppe på Ahus vist at immunterapi virker også for disse pasientene når den kombineres med små doser cellegift.

Og resultatene er gode:

– Studien viser at behandlingseffekten for disse pasientene øker markant, sier onkolog og professor Anne Hansen Ree.

Hun leder forskergruppen ved Ahus.

80 pasienter var med i studien, halvparten fikk den nye kombo-behandlingen.

Tarmkreftpasienter med spredning lever i gjennomsnitt noe over to år totalt når de får flere etterfølgende standardbehandlinger. En kombinert behandling med cellegift og immunterapi-behandling i starten kan forlenge denne perioden betydelig, ifølge Ree.

  • Omtrent halvparten av studiepasientene har hatt langvarig effekt av kombinasjonen cellegift/immunterapi.
  • Varigheten økte i gjennomsnitt fra 9,8 måneder til 16 måneder.
Cellegiften gjør henne sliten og kvalm. Immunterapien tåler hun mye bedre.

– Omtrent 15 prosent av pasientene har oppnådd såkalt komplett respons – spredningssvulstene har gått helt tilbake. Hos dem med lengst varighet er svulstene borte i over tre år, med litt «påfyll» underveis av komboen cellegift/immunterapi, sier Anne Hansen Ree.

Men hun er forsiktig med å skape falskt håp.

Svulsten gikk helt tilbake

For snart to år siden gikk Wibeke Truelsen gjennom en svær operasjon der legene prøvde å fjerne så mye som mulig av svulsten i endetarmen. Den hadde vokst seg inn i vitale organer.

Hun lå på operasjonsbordet i åtte og en halv time.

Tre måneder etterpå oppdaget de en svulst i leveren, 4 centimeter stor. Da fikk hun tilbud om å bli med på studien.

Svulsten har nå gått helt tilbake. Behandlingen virket så bra at hun kunne ta en behandlingspause på åtte måneder og dra tilbake til vennene sine på Kreta.

– Dessverre begynte svulstene jeg har i lungene, å røre på seg igjen i sommer. Det var først fire, så ble det seks. Men jeg merker dem ikke, forteller hun.

Da hun kom til forrige CT-undersøkelse, fikk hun en god nyhet: De to største svulstene i lungene hadde skrumpet inn til halv størrelse.

– Nå blir det spennende å se hva som skjer fremover, sier Truelsen.

Hun synes det gir en god følelse å bidra til kreftforskning og føler seg veldig godt fulgt opp.

Oppfølgerstudie: Ønsker flere pasienter

Forskerne går nå i gang med oppfølgerstudien. De skal finne ut hvordan de kan velge ut pasientene som har best nytte av behandlingen.

Det gjør de ved å se på CT-bilder etter at pasienten har vært behandlet i to måneder med to kurer cellegift og to kurer immunterapi.

– Da vil vi raskt se hvem som responderer bra på behandlingen. Radiologene vil måle noen av spredningssvulstene (såkalte biomarkører). Hvis svulstene har skrumpet med 10 prosent eller mer, får pasientene fortsette den eksperimentelle behandlingen, forklarer Ree.

Pasientene som ikke oppnår 10 prosent reduksjon av svulsten, blir satt på standardbehandling med cellegift.

– Dermed er det ingen fare for at pasientene i studien går glipp av virksom behandling tidlig, understreker hun.

Onkolog og professor Anne H. Ree håper de får pasienter fra hele landet med i oppfølgerstudien Metimmox 2.

Den nye kombo-behandlingen gis som førstevalg like etter at spredning er påvist.

Mange kreftstudier pågår hos pasienter som har kommet langt ut i forløpet av sykdommen. Da er det vanskeligere å «vekke» immunapparatet til aksjon. Svulstene blir mer motstandsdyktige.

– Hvor jeg er om ett eller to år, vet ingen

– Vi tror at bruk av cellegift kan frigi molekyler fra svulsten som immunforsvaret er i stand til å kjenne igjen. Dermed kan forsvarscellene gå til angrep på svulstvevet, forklarer Ree.

– Når den første studien nå er publisert, håper vi at andre forskere ute i verden ser det geniale ved denne behandlingen og CT-markøren og prøver det samme som oss. Dermed får vi kanskje resultatene våre bekreftet av andre. Det må vanligvis flere hundre pasienter med i studier før dette kan bli en standardbehandling, sier hun.

Hun påpeker at immunterapi er dyrt. Å beregne kostnader sammenlignet med standardbehandling vil være en del av prosjektet.

Metimmox 2-studien starter nå i oktober. I første omgang inkluderes 40 pasienter. Ree håper at flere kan bli med. Pasienter kan også henvises fra andre deler av landet til et av de tre sentrene Ahus, Oslo universitetssykehus eller St. Olavs hospital.

Wibeke Truelsen er optimist og håper hun kan dra tilbake til Kreta etter jul.

Wibeke Truelsen er snart ferdig med cellegiftkuren på Ahus og venter på drosjen hjem til Nesodden. Hun blir sliten og kvalm av cellegift. Men immunterapien hun skal få om et par uker, merker hun lite bivirkninger av.

Når det gjelder fremtiden, er hun optimistisk:

– Jeg tåler behandlingen bra. Jeg tror ikke jeg skal dø om noen måneder, sier hun.

– Men hvor jeg er om ett eller to år, vet ingen.

Nå tar hun én dag av gangen og håper å reise tilbake til Kreta etter jul.