Norge

Norge visste, ingen gjorde noe

Den 10. juni 1940 kapitulerte de norske styrkene i Norge. I alle de 65 årene som er gått, har vi hatt en debatt om hvorvidt det tyske angrepet kunne vært forhindret.

  • Forf>
  • <forf>halvor Tjønn <

I den siste tiden har debatten vært mer intens enn på lenge, ikke minst i Aftenpostens spalter. Her legges frem de varsler som forelå i aprildagene 1940, og hvordan de ble behandlet.I begynnelsen av april 1940 besluttet admiral Wilhelm Canaris, sjef for den tyske etterretningsstaben, å forråde sin øverste sjef, Adolf Hitler: Det forestående tyske angrepet mot Danmark, Norge og Nederland måtte forpurres. Varsler måtte sendes ut til disse landene om at de sto i fare for å bli angrepet, besluttet Canaris.Like etterpå ble det sendt ut entydige signaler fra Canaris' stab: Tirsdag den 9. april kommer tyske tropper til å angripe Danmark og Norge. Deretter vil Nederland stå for tur. Canaris ga sin underordnede, avdelingssjef Oster, i oppdrag å varsle de land som ville bli rammet av det kommende tyske fremstøt mot nord og vest. Oster gikk direkte til den nederlandske forsvarsattaché i Berlin, major G. J. Sas. Han på sin side informerte umiddelbart sine svenske og danske kolleger. Deretter informerte han førstesekretæren ved den norske Berlin-ambassaden, Ulrich Stang. Går man til den norske undersøkelseskommisjonen av 1945, finner man en detaljert beretning om det som hendte. Kommisjonen siterer en forklaring avgitt av major Sas som ble opptatt i mars 1943, altså bare tre år etter de skjebnesvangre aprildagene i 1940. Der heter det:"Sas forklarer at han møtte Stang ved lunsj på Adlon Bar (i Berlin) torsdag 4. april. Han spurte da Stang om hvorledes denne bedømte situasjonen, og Stang svarte at han mente at den ikke var uten fare fordi engelskmennene sannsynligvis ville gå i land i Norge. Sas uttalte sin forbauselse over dette og sa: Vet De da ikke at neste tirsdag (det vil si 9. april, red. anm.) vil tyskerne angripe Norge og Danmark? Stang svarte at det hadde han ikke noen tro på." Samme dag treffer den danske diplomaten Kjølsen sjefen for den norske ambassaden i Berlin, Arne Scheel. Kjølsen forteller hva han har fått vite fra Canaris' stab, men han er mer upresis i formuleringene enn Sas. Uansett mulige uklarheter i Kjølsens beretning er det klart at begge de to norske Berlin-diplomatene hadde fått klare advarsler om det tyske angrepet.

Telegrammene.

Hvordan behandlet ambassaden den informasjonen man fikk? Dette er det også redegjort for i rapporten fra Undersøkelseskommisjonen av 1945: Den 4. april sender minister Scheel en melding til UD i Oslo:"Militærattachéen ved en av de nøitrale staters herværende legasjoner har i dag — strengt fortrolig - sagt til en av Legasjonens embedsmenn at der ifølge opplysninger han hadde fått på ansvarlig hold kunne regnes med innmarsj i Holland i aller næreste fremtid, muligens allerede i neste uke (..) Vedkommende militærattaché antydet også tysk innmarsj i Danmark med sikte på å skaffe seg baser for tyske fly og ubåter på Jyllands vestkyst."Dagen etter, den 5. april, sender Scheel nok et telegram til Oslo. Dette telegrammet lyder slik:"De samme forlydender som er omhandlet i mitt skriv 683 (som er gjengitt ovenfor, red. anm.) er hørt av den herværende danske legasjon som dessuten har hørt rykter om besettelse av punkter på Norges sydlige kyst. Hensikten med de fremstøt som ryktene handler om, skulle være å skynde på krigstempoet og å komme Vestmaktene i forkjøpet".

Svakt ekko.

Undersøkelseskommisjonen gir ambassadens handlemåte denne karakteristikken:"Sas' opplysninger til Stang er videregitt i en misvisende form i hans brev av 4. april. Kjølsens opplysninger til Scheel er i telegrammet av 5. april bragt videre som et svakt ekko: Rykter om besettelse av punkter på Norges sørlige kyst".Ambassadør Scheel døde under krigen, og dermed kunne han ikke stilles for noen domstol for eventuell tjenesteforsømmelse. I 1948 ble det reist tiltale mot Ulrich Stang, mannen som hadde fått varslene direkte fra major Sas. Under krigen hadde Stang meldt seg inn i NS. Mange hevdet - og hevder - at hans senere NS-medlemskap var bakgrunnen for at han hadde bidratt til å forvrenge de advarsler han fikk. Stang forsvarte seg imidlertid med at han ikke bevisst hadde lagt skjul på noe som helst. Han ble ikke dømt for dette.

Aftenposten.

Også fra helt andre hold kom det advarsler om den forestående tyske invasjonen. Den 5. april meldte Aftenpostens korrespondent i Berlin, Theo Findahl, til sin hjemmeredaksjon at det forelå rykter om store troppeansamlinger i Nord-Tyskland. Den 7. april ringte han hjem til redaksjonen at det var planlagt en landsetting av halvannen million mann på sørkysten av Norge. Aftenposten ringte så til admiralstaben, der kaptein Håkon Willoch var vakt og admiral Henry Diesen var sjef. Historikeren Lars Borgersrud påpeker overfor Aftenposten at denne hendelsen ble behandlet av Den militære undersøkelseskommisjon av 1946. Overfor kommisjonen tok Diesen det hele og fulle ansvar for at han ba Willoch om å ringe Utenriksdepartementet for at departementet skulle stanse Theo Findahls melding.

Les også

"Tre større krigsskip. Høy fart. Kurs vest."

Overlevende fra det tyske troppetransportskipet &quot;Rio de Janeiro&quot; bringes inn til Lillesand den 8. april. Den norske admiralstaben slo ikke alarm da den fikk meldingen.