Norge

Norges nye underklasse

Denne samlingen mennesker midt i Oslo skyldes den største humanitære krisen i Europa siden andre verdenskrig.

  • Andreas Slettholm
    Kommentator
  • Hilde Lundgaard
    Journalist

Halv fire tirsdag ettermiddag. En liten flokk menn har tatt oppstilling bak metallgjerdene utenfor lokalene til Oslo Røde Kors.

To Securitas-vakter passer på at ingen sniker. Før klokken er fem strekker køen seg langs hele den lange murfasaden. De nye som stadig tar plass bakerst, bedømmer lengden nervøst.

Får de en seng i kveld?

Det akutte overnattingstilbudet i regi av Kirkens Bymisjon og Røde Kors ble opprettet i sommer som et tilbud til romfolk. Men mennesker

Les også

fra hele 77 ulike nasjoner har strømmet til

for å kjempe om sengene. Mange av dem hadde aldri drømt om å skulle stå i en slik kø.

— Underklasse blir nesten for svakt. Det er jo tredje verden i Oslo. Folk spiser av søppelkassene, sover ute og får ikke vasket klærne sine, fastslår bestyrer på Evangelisesenterkontakten, Stian Ludvigsen.

Dominerer køene

For dette er slett ikke den eneste køen av trengende utlendinger i Oslo. Utenfor Evangeliesenteret i Osterhaus' gate møter rundt 500 av dem frem for å få gratis middag to dager i uken.

Serveringen, som opprinnelig var ment for norske rusmisbrukere, domineres nå fullstendig av folk fra EØS-land, spesielt Spania, Italia, Romania og Bulgaria.

Evangeliesenteret har matutdeling to ganger i uken, og anslår at flere tusen fattige europeere har vært innom.

— Bare de som er veldig sultne, orker å stå i en slik kø, fastslår bestyrer Ludvigsen. Han opplever at spisegjestene også er på desperat jakt etter et toalett, en vask eller et sted å vaske klær. - Når de først er her, må vi bare prøve å hjelpe.

Fattighuset melder om en «overveldende økning» av ikke-norske på sine matutdelinger på fredagene.

— De kommer og er utsultet. Dette er en skjult del av Oslo, veldig mange av dem blir jo ikke registrert noe sted, sier medieansvarlig i Fattighuset, Christine Tetlie.

Andre innvandrere

Hun har rett. Ingen har oversikt over hvor mange tilreisende som sliter med å klare seg i Oslo. Men alle som driver hjelpetilbud, opplever økt tilstrømning. Og oversikten over arbeidssøkere som er registrert hos UDI, viser at det nå kommer færre fra Polen og Baltikum og langt flere fra Sør Europa, Romania og Bulgaria.

Det merkes hos den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas. Mens polakkene kom fordi det var bruk for dem, rømmer mange nå fra krise i hjemlandet uten noe å komme til her.

— Vi ser en stor gruppe fra Sør-Europa som ikke har noen forutsetninger for å klare seg i Norge og faller helt gjennom, sier Morten Stensberg, leder for Caritas infosenter for arbeidsinnvandrere. Han må ofte henvise folk til kriseovernatting hos Røde Kors.

Les også

Derfor har de kommet til Norge

Mange har selv innvandret til Italia og Spania og arbeidet der, og tror de dermed kan oppholde seg i Norge som EØS-borgere. — Vi råder ofte folk til å returnere. Noen gjør det. Men mange har jo satset alt på å komme hit og er desperate. De har ingen ting å dra tilbake til. Jeg tror dessverre vi er i ferd med å få en varig underklasse, sier han.

Også Nav Eures, som skal bistå norske arbeidsgivere med å rekruttere arbeidskraft fra EØS, bekrefter at innvandringen nå er helt annerledes enn da polakkene begynte å komme.

— Majoriteten er folk som har vært i arbeid og hatt gode jobber i sitt hjemland, men som nå plutselig befinner seg i en situasjon som er helt ukjent for dem. De gjør kanskje noen undersøkelser før de kommer, men kjennskapen til Norge er liten for veldig mange. Jeg er helt overbevist om at mange hadde latt være å dra hvis de hadde visst hva slags forhold som ventet dem, sier Marlena Bråthen i Eures Oslo.

Verre før det blir bedre

Så er spørsmålet: Hvor lenge vil de likevel fortsette å komme?

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities tror oppbremsingen i norsk økonomi og mindre behov for arbeidskraft kan bety at toppen er nådd.

— Jeg tror det vil stoppe opp når det blir kjent at masse mennesker må gå på suppekjøkken i Oslo. Da er det triveligere å gå på suppekjøkken sammen med venner og nettverk i hjemlandet. Men kanskje må det bli verre før det blir bedre, spør han og viser til at bedriftene vil bremse raskere enn tilstrømningen, slik at mange fortsatt vil mislykkes her.

- Og selv om det er klare tegn til lysning i Europa, er presset på å reise ut stadig stort.

Tilbake i køen utenfor Røde Kors er presset uansett stort når det nærmer seg innslipp.

Og hver eneste som venter i taushet, har en historie å fortelle.

Les også

historie å fortelle

.