Mariusz’ dødsfall gjør sterkt inntrykk: – Arbeidstilsynet fremstår som maktesløse

Det er fritt frem for dem som setter egne ansatte i livsfare, mener Fred Sherling. Han er ekspert på kriminalitet i arbeidslivet.

– I dag er det for lett å bryte Arbeidstilsynets pålegg. Konsekvensen er at de seriøse stanser byggeprosjektet når det blir påvist mangler, mens de useriøse bare fortsetter. Da blir det et konkurransefortrinn å bryte loven, sier Fred Sherling til Aftenposten.

Han har jobbet med kriminalitet i arbeidslivet i mange år. I over 15 år jobbet han med det i politiet. Blant annet har han ledet A-krimsenteret i Rogaland. Han bidro i etterforskningen som endte med den første dommen for tvangsarbeid.

I dag leder Sherling Fair Play Rogaland. Det er et samarbeid mot arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen.

Sherling reagerer sterkt på hvordan Arbeidstilsynet lot firmaet Nord Tom Bygg AS jobbe videre selv om de hadde en aktiv byggestans i nærmere tre år.

Det tok tre år før selskapet dokumenterte at de hadde sikkerheten på plass. Først da ble stansen ble opphevet. Ett år senere døde polske Mariusz Pietrzak (39).

– Vi har som samfunn, plikt å forhindre at arbeidstagere slår seg i hjel på grunn av manglende sikkerhet. Da kan det ikke være sånn at vi bare skal stå og se på at bedriftene fortsetter å bryte loven, sier Sherling.

Arbeidstilsynet: Kan ikke stoppe selskaper

– Arbeidstilsynet kan ikke med fysiske midler stanse arbeidet der og da. Dersom virksomheten velger å bryte stansen og sluttføre byggearbeidene, har Arbeidstilsynet ikke mulighet til å hindre det, sa Torgeir Moholt til Aftenposten søndag.

Han er avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet.

Dermed kan et firma fortsette å jobbe selv om Arbeidstilsynet har vurdert arbeidsplassen som livsfarlig.

Mener politiet mangler verktøy

Da Fred Sherling jobbet for politiet, hadde han spesielt én utfordring:

Hvordan skulle politiet klare å stoppe arbeidslivskriminalitet mens den pågikk?

De begynte å bruke politilovens paragraf 7. Den brukte de for å bortvise arbeidere fra livsfarlige byggeplasser.

Men i 2020 bestemte Økokrim at politiet ikke lenger skulle bruke denne paragrafen.

I politiloven står det at politiet skal opprettholde alminnelig orden. De skal også forebygge og forhindre straffbare handlinger. Men politiet skal i tillegg beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet.

– I stedet for å utrede et annet verktøy som politiet kan bruke i slike situasjoner, har man latt dette forbli et smutthull som de kriminelle kan bruke, sier Sherling.

– Fritt frem som dem som setter ansatte i livsfare

Dermed blir det fritt frem for å bryte loven, mener Sherling.

– Det er mer enn nok dyktige folk hos kontrollmyndighetene til å løse sine oppgaver, hvis de får rett verktøy, sier han.

Sherling sikter her til Arbeidstilsynet.

Han mener å se at useriøse selskaper har sluttet å frykte pålegg fra tilsynet.

– I dag trenger de ikke engang å stikke av. De bare får påleggene, og så fortsetter de som før rett etter at Arbeidstilsynet har forlatt byggeplassen eller når saken er lukket, sier Sherling.

– Dette blir en slags hvitvasking

Det som kan skje, er at Arbeidstilsynet lukker en tilsynssak til tross for at bedriften ikke har ryddet opp. Det utnytter bedriftene, mener Sherling.

– Da blir konsekvensene at bedriften bruker det til å si at de er blitt renvasket. Dermed så blir dette en slags hvitvasking, et godkjentstempel på tross av at bedriften ikke er seriøs, sier Sherling.

– Det er fritt frem for dem som setter sine egne ansatte i livsfare. Politiet har gått og gjemt seg og Arbeidstilsynet fremstår som maktesløse.

Arbeidstilsynet mener at det ikke gir et korrekt bilde.

– Jeg har aldri sagt at Arbeidstilsynet er maktesløse i slike situasjoner. Jeg har kun sagt at vi ikke kan gå fysisk til verks for å opprettholde våre vedtak om stans, sier Torgeir Moholt.

Økokrim har fått lese gjennom påstandene i denne artikkelen. De kommer tilbake med svar i en senere artikkel.