Norge

Slik skal UDI takle en ny asylkrise

I løpet av mars skal Utlendingsdirektoratet (UDI) ha sin store kriseplan klar. I 2016 forventes det 33.000 asylsøkere til Norge. Men beredskapsplanene tar høyde for det dobbelte.

Flotellet «Sans Vitesse» har plass til 380 asylsøkere, og er et av fartøyene UDI har avtale om å leie inn hvis antallet asylsøkere stiger. Eide Marine Services AS

  • Thomas Olsen
    Journalist

Flotellet «Bell Riva» har 69 store rom, stort oppholdsrom, to TV-stuer, garderobeanlegg og kantine med topp moderne kjøkken som kan betjene opptil 300 personer. MW Marine AS

«Rossini» er et av 20 flotell som UDI har rammekontrakt med. Eide Marine Services AS

UDI har inngått rammekontrakt om å leie inn «Vivaldi» og 19 andre flotell hvis asylbølgen treffer. Eide Marine Services AS

UDI har fått grønt lys til å jobbe for å opprette en brakkeby med plass til 1000 asylsøkere. Slik ser skissen til mottaket ut. Leiren vil gjerdes inn med et tre meter høyt gjerde og ha døgnbemannet utgangsport. Forsvarsbygg/UDI

Det er også inngått rammekontrakt med flotellet «African Installer» som er over 100 meter og kan huse 290 - 560 personer på tomannsrom med dusj og toalett. Fartøyet har tidligere vært brukt i offshoreindustrien i Angola. AOS Cyprus Holding

Midlertidig teltleir i Revinge utenfor Lund i Sverige. Ble bygget av Myndigheten för samhällsskydd och beredskap i oktober 2015. 76 tält byggas för totalt 375 asylsökand. Hvert telt jar 12 senger. Teltene har strøm og trådløst nett. vinduer i veggene. Egne toalett- og dusjboder. Vasketelt med vaskemaskiner og tørketromler Det ble også satt opp dagtelt med TV og matsaltelt med plass til 85 personer. Johan Eklund/yndigheten för samhällsskydd och beredskap

UDI jobber for å åpne flere gigantmottak som Forus Akuttinnkvartering i Stavanger. Carina Johansen / NTB scanpix

Sist uke kom det kun 48 asylsøkere til Norge.Men på samme tid stanger over 100.000 flyktninger mot grensegjerder i Sør-Europa. Derfor jobber UDI på spreng for å ha beredskapsplaner for en ny og større asylbølge.

UDIs beregningsgruppe har estimert 33.000 asylankomster i 2016, men det er imidlertid uvanlig stor usikkerhet knyttet til estimatet. Derfor må UDI ha mottaksberedskap for opp mot 60.000 asylsøkere.

Stor usikkerhet om hvor mange migranter som vil komme til Norge i år:

Les også

Forrige uke kom 48 asylsøkere til Norge. I Hellas kom det 2538 flyktninger hver eneste dag.

Venter asyløkning fra april eller august

— Vi planlegger for to hovedscenarioer: Det ene er i samsvar med normal sesongvariasjon fra de siste 8–10 årene da det har vært en økning fra våren, fra mars/april og som varer litt ut på høsten. Det andre scenarioet er basert på erfaringene fra fjoråret, da ankomstene raskt økte i august, og vi fikk en topp i oktober og november, forklarer seksjonsleder i UDIs Region- og mottaksavdeling, Knut Berntsen.

Søkte etter 30.000 mottaksplasser, kun 2824 plasser er godkjent:

Les også

Her kommer nye asylmottak

Deadline beredskap: mars og tidlig høst

UDI har kun hatt et par måneders arbeidsro etter fjorårets mottakskrise. Tiden er brukt til å få på plass en større beredskap enn man hadde sist høst.

UDIs faggruppe for mottaksberedskap jobber nå med planer for en snarlig økning i ankomster fra mars av. I tillegg jobbes det med mer strukturelle og langsiktige beredskapsløsninger som kan iverksettes fra tidlig høst av. Det er disse planene Aftenposten nå kan presentere.

— Vi har et intenst arbeid foran oss de neste månedene. Vi har mange momenter på plass, men vi er langt fra målet.

UDI sliter med å få på plass nok ordinære mottak. Det gjør det mer sannsynlig at man må realisere kriseplanene:

Les også

Det blir ingen nye asylmottak i Oslo

Skal kunne rigge telt og brakker kjapt

Blant planer som det er jobbet med i vinter er å på noen ukers varsel kunne rigge opp teltleirer med opptil 500 personer og å etablere brakkebyer for 1000 asylsøkere.

Det jobbes også med muligheter for å leie inn andre boløsninger, konvertere tidligere industri— og kontorbygg til mottak og mulige direkteinnkjøp av plasser på alt fra skip til brakkehotell, hvis mottakskapasiteten igjen sprenges.

Slik var UDI-hverdagen under høstens krise:

Les også

Frykter at UDI-ansatte skal bryte sammen etter å ha jobbet 30.000 timer overtid.

Har 20 flytende mottak i bakhånd

I slutten av januar kom imidlertid en viktig beredskap på plass. En rammeavtale om leie av maksimalt 20 floteller som kan driftes som asylmottak med plass til flere tusen asylsøkere. UDI forhandler med flere byhavner om plass til asylflottellene.

— Dette er en fullt operativ avtale, og kan tas i bruk ved en snarlig økning i ankomstene. Eventuell bruk av telt- og brakkeleire forutsetter politisk avklaring av bruken av disse virkemidlene, sier Knut Berntsen.

- Hva som skal til for at det igjen settes beredskap i UDI?

— Vi holder på med en bred, intern evaluering av beredskapsarbeidet i 2015. Denne arbeidet sluttføres snarlig. Med grunnlag i denne gjennomgangen vil vi fastsette når og hvordan en beredskapsorganisasjon eventuelt skal settes i 2016, svarer Berntsen.

Slik skal UDI huse opp mot 60.000 asylsøkere:

Asylskip/floteller

«Bell Riva» er et av de første flotellene som UDI vil bestille hvis man ser antall asylsøkere øke. Flotellet har 66 kahytter eller beboerrom over tre etasjer. UDI har kontaktet havnebyer over hele Norge for å finne oppankringsmuligheter for floteller. MW Marine AS

*UDI har inngått rammeavtaler med flere selskaper om flytende boløsninger som skal ligge til kai.

*Skal huse 250 til 1000 personer.

*Det kan være brakker eller seksjonsmoduler på båter/lektere eller passasjerskip.

*Romløsningene vil variere, men de vil være for 2–6 personer, ingen enkeltlugarer

*Disse løsningene kan benyttes over en lengre periode, potensielt helt frem til de som flyttes inn returneres eller bosettes.

Slik ser «Eide Barge 42» ut innvendig. Flotellet kan huse 460 personer i 82 rom med eget bad. I tillegg har farkosten resepsjon, vaktmesterrom, vaskerom og garderobe, samt to store fellesrom med TV. Eide Marine Services

Når blir det aktuelt?

— Ser vi en økning i ankomster på våren kan det mobiliseres noen tusen plasser relativt på forsommeren gjennom å gjennomføre avrop på denne rammeavtalen. Eventuelt kan denne også brukes gjennom sommeren til å etablere en økt kapasitet for å håndtere en topp i ankomster på høsten. UDI vil booke fortløpende når man ser behovet for det. Har flere tilbydere, og går nedover på listen dersom tilbyder ikke skulle ha ledig kapasitet, opplyser Knut Berntsen i UDIs Region- og Mottaksavdeling.

Ta en virituell tittpå et av flotellalternativene som UDI har: Bibby Stockholm har 222 rom, restaurant, TV- og spillrom, treningssenter og bar.

Tre dekk asylmottak? Bibby Stockholm er 93.44 meter langt og 27.43 meter bredt og har 222 soverom med høy standard. Bibby Maritime Limited

Hvor: UDI har kontaktet alle havner med kommuner med mer enn 7 000 innbyggere i omegnen og informert om rammeavtalen og forholdene knyttet til denne. Vi eller tilbyderne har hatt dialog med havnemyndigheter og kommunen i blant annet Kristiansand, Skien, Fredrikstad, Harstad og Sortland . Disse havnene er ikke mer aktuelle enn de mange andre havnene i Norge av samme størrelse, opplyser UDI.

Flotellet «Kalmar» kan huse 700 asylsøkere. UDI fikk inn 27 tilbud om flotteller i vinter. Nå er det inngått rammeavtale med 20 forskjellige fartøy. Eide Marine Services

Pris: Gjennomsnittlig pris pr. plass i rammeavtalen på kun innkvarteringen er ca. 11.000 kroner pr. beboer pr. måned, forutsatt ett års kontrakt.33 kommuner er bedt om å tilrettelegge for at kaiplass:

Les også

Vil ha asylskip i Oslo

Brakkebyer

UDI har fått grønt lys til å jobbe for å opprette en brakkeby med plass til 1000 asylsøkere. Slik ser skissen til mottaket ut. Leiren vil gjerdes inn med et tre meter høyt gjerde og ha døgnbemannet utgangsport. Forsvarsbygg/UDI

*Samling av standardiserte modulbygg som raskt kan settes opp og siden demonteres.

*Forsvarsbygg har laget konsepter for brakkebyer som kan huse 1000, 3000 og 5000 personer. Planene som foreligger er for opptil 1000 plasser. Riggene er innredet for lengre oppholdstid.

*Vil bestå av rigger med rundt 40–45 beboelsesrom innredet med køyesenger. Rommene har ulik størrelse, blant annet familierom. Tilgang på kjøkken for selvhushold, vaskemuligheter for klær, samt egne do— og dusjfasiliteter for kvinner og menn. Aktivitets-/fellesrom i hver rigg.

*Hver leir består av 10 standardiserte boligrigger i to etasjer, 1 rigg med universell utforming for bevegelseshemmede, og 1 administrasjonsrigg for driftsoperatør, samt for vektere og helsetilbud. Utvidede moduler til bruk for kommunale tjenester (helsetilbud og skolelokaler) kan være aktuelt ved plassering utenfor større byer.

*Leiren skal inngjerdes med et tre meter høyt gjerde, og det legges opp til port for innkjøring av biler og rondeller med adgangskontroll for personadgang.

*Det er lagt opp til døgnbemannet vakthold og «omfattende adgangskontroll, alarm- og TV-overvåkingsanlegg» for å oppdage inntrengningsforsøk og holde oversikt over hvem som er inne i senteret, skriver Forsvarsbygg i skissen.

*Rundt alle brakkene vil det gå en «ringvei» i form av en smal gangsti. Det vil være lekeplass og oppholdsområder i hvert hjørne av leiren. Det er også planlagt flere ballbaner i nærheten av ankomstområdet.

UDI har fått grønt lys til å jobbe for å opprette en brakkeby med plass til 1000 asylsøkere. Slik ser skissen til mottaket ut. Leiren vil gjerdes inn med et tre meter høyt gjerde og ha døgnbemannet utgangsport. Forsvarsbygg/UDI

Når blir det aktuelt?

Justis— og beredskapsdepartementet ga i forrige uke UDI klarsignal til å jobbe med et pilotprosjekt. UDI vil i et beredskapsscenario ha et udekket behov for opp mot 11000 plasser, hvor brakkebyer er et aktuelt virkemiddel. Avhengig av hvilke størrelse som legges til grunn for leirene vil det være behov for anslagsvis 5–12 tomter med et areal på 15–60 mål.

Vil raskt og rimelig kunne forberede et antall tomter ved å etablere tilgang på strøm, vann og avløp, og planere disse. Disse vil stå brakk frem til man har en situasjon der man ser at kapasiteten på ordinære mottak blir full. Fra bestilling på selve riggene til de første plassene er innflytningsklare vil det ta 7–9 uker.

Når behovet er borte kan riggene nedmonteres, og tomten tilbakeføres til en ubebygd tomt som eventuelt kan være tilgjengelig for en senere beredskapssituasjon.

Hvor: UDI har vært på befaring på seks aktuelle tomter i det sentrale østlandsområdet, samt gjort undersøkelser på tomter i region midt, vest og sør.

Aftenposten vet at man har sett nærmere på tomter ved Nedre Rommen, Hauketo stasjon, Gaustad og Voksen kirke i Oslo. UDI vil ikke si noe om aktuelle steder pr. i dag.

Slik vil boligriggene se ut innvendig om UDI følger Forsvarsbyggs anbefalinger. Forsvarsbygg/UDI

Driftsoperatør, vektertjeneste og helse vil være lokalisert i et administrasjonsbygg ved hovedporten. Videre vi det være et kontor for miljøarbeider i hver rigg. Ved lokalisering utenfor større bysentra vil det etableres tilstrekkelig undervisningsrom med tilhørende kontorer for et eventuelt grunnskoletilbud på stedet.

Ovennevnte konsept vil ligge til grunn også for en leir av begrenset til 1000 senger. Nivået på sikkerhet og helsetilbud vil imidlertid tilpasses en mindre størrelse (åpningstid/antall ansatte).

Pris: Brakkeleire er av de rimeligste mottaksløsningene. – Prisen vil være totalt avhengig av lokalisering og størrelse. Vi kan ikke gi et estimat før eventuelt mer konkrete planer utarbeides, dersom det blir aktuelt, svarer UDI. I Forsvarsbyggs konseptrapport skisseres det at en leir på 25 dekar med 1000 asylsøkere har forvaltning-, drift— og vedlikeholdskostnader på 15 millioner kroner i året med et fireårsprosjekt.

Mer om planene:

Les også

Slik blir de nye asylbrakkebyene

Store mottak

UDI jobber for å åpne flere gigantmottak som Forus Akuttinnkvartering i Stavanger. Carina Johansen / NTB scanpix

Store kontor— og næringsbygg som konverteres til store asylmottak. Her er det UDI som skaffer til veie bygninger og infrastruktur, mens private står for drift av mottakene.

Når blir det aktuelt?

Det jobbes kontinuerlig med disse løsningene fordi man ikke har klart å skaffe nok mottaksplasser ved normale anbudsrunder.

Normalt er dette bygg som forutsetter midlertidige unntak fra plan- og bygningsloven. I de fleste kommuner gis slike unntak kun 2–3 år. Det er derfor den naturlige tidshorisont for denne typen mottak.

Hvor: Eksisterende stormottak åpnet på Raumyr i Kongsberg, Forusbeen i Stavanger, Lysaker og Landås i Bergen.

UDI, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Statsbygg har vært på befaring på et 20-talls større kontor- og industribygg i hele landet som er aktuelle. UDI sitter nå igjen med fire nye bygg/steder der man har kartlagt hva som må til for å konvertere bygninger til mottak og hva som må til av kommunale dispensasjoner og godkjenninger for å rask ta disse i bruk. Blant stedene som er vraket er Montebello. UDI går ikke ut med informasjon offentlig om bygg som vurderes – men går umiddelbart i dialog med kommunen.

Pris: Helt avhengig av stedet og kapasiteten, men hittil har man erfart at å få slike store mottak opp å stå er mer komplisert og ressurskrevende enn først antatt.

Den gamle lærerhøgskolen på Landås er gjort om til asylmottak. Skjermdump: Google Street View

Ikke populært hos naboene:

Les også

Ras av naboklager og trusler om søksmål

Sjekk hvor det finnes mottak i dag:

Les også

UDI-mottakskartet

Teltleirer

Norske myndigheter har nå planene klare for å sette opp teltleire som hver har plass til opp mot 500 personer i en krisesituasjon. UDI-ansatte har vært på opplæring i Sverige, der man i høst satte opp en asylteltleir i Revinge utenfor Lund. Her er det den svenske innenriksminister Anders Ygeman som tester sengene i den midlertidige teltleiren i oktober 2015. Myndigheten för samhällsskydd och beredskap

UDI brukte periodevis fra 2001 til 2008 teltleirer til innkvartering av asylsøkere, blant annet antatt grunnløse asylsøkere på Hellerudsletta og teltleirer på Lierskogen og Norbybråten i 2008. UDI utreder nå bruk av teltleirer for opp til 500 personer i hver leir, begrenset til bruk i sommerhalvåret.

*Spesifikasjonene for løsningen er ikke ferdige. Tidligere løsninger innebar rammetelt med kassettgulv med en dimensjon på 9 x 15 meter. Teltene var laget i enkel PVC-duk. Teltene var delt opp i fem seksjoner på 9 x 3m., hver med 10 køyesenger.

*Teltene har innvendige skillevegger i duk. Hver seksjon har låsbar inngangsdør og vindu. Teltene er utstyrt med varmeovn.

*Aktuelt med leire med leire med 10 store beboelsestelt, med minst 8 meter avstand mellom teltene, arrangert på hver side av en bredere midtgate.

— Med grunnlag i internasjonale erfaringer arbeider vi med å revidere disse spesifikasjonene. Vi har i denne sammenheng innhentet kunnskap om slike løsninger fra internasjonale bistandsoperatører, forsvaret og DSB. Videre har vi gjennomført opplæring på dette for flere sentrale medarbeidere. Dette gjelder blant annet en ukes opplæring med øvelser i Sverige i regi av Flyktninghjelpen og det svenske sivilforsvaret.

Midlertidig teltleir i Revinge utenfor Lund i Sverige. Ble bygget av Myndigheten för samhällsskydd och beredskap i oktober 2015. Ble stengt i januar, men nå har både Sverige og Norge slike teltleire i beredskap. Modellen i Sverige hadde 76 telt med plass til 375 asylsøkere. Hvert telt har 12 senger, innlagt strøm og trådløst nett. Leiren har egne toalett- og dusjboder og vasketelt med vaskemaskiner og tørketromler Det ble også satt opp dagtelt med TV og matsaltelt med plass til 85 personer. Myndigheten för samhällsskydd och beredskap

Når blir det aktuelt?

— Disse kan tenkes brukt i en situasjon med en rask økning i asylankomster ut over det vi klarer å håndtere i det ordinære mottakssystemet, hvor det er behov for plasser raskt. Tenkt som raskt mobiliserbar beredskap, fortrinnsvis ved bruk av tomter som er klargjort for bruk til brakkeleire, tomter som har tilgang på vann, strøm og avløp, opplyser Knut Berntsen i UDI.

UDI kartlegger mulige tomter ogforbereder anskaffelse av telt som kan stå i beredskap for formålet. Det vil si at UDI enten går til kjøp og lagring av et antall telt, eller rammeavtale på leie. Forutsetter politisk avklaring.

*Teltløsningen kan erstatte bruk av nødinnkvartering på hoteller og campingplasser mens UDI arbeider med å etablere mer tidkrevende, permanente løsninger. Teltene kan bygges ned og erstattes av brakkebyer på samme tomt hvis behovet for plassene vedvarer eller det nærmer seg vinterhalvåret.

«Wellcome to camp!» UDI har innhentet kunnskap om store teltløsninger fra internasjonale bistandsoperatører, forsvaret og DSB. I tillegg har flere sentrale UDI-ansatte fått opplæring i Sverige i regi av Flyktninghjelpen og det svenske sivilforsvaret. Ved en akutt krise i sommer planlegges det å sette opp teltleire med plass til 500 personer. UDI

Hvor: – Dette er helt i en innledende fase og vi kan ennå ikke si hvilke tomter som er aktuelle, sier Berntsen i UDI.

Pris: – Vi kan ikke si noe om pris på sommerløsning på teltleir ennå, ettersom vi ikke har gjennomført noen utlysning. Det vi vet er at selv om det her planlegges for enkle løsninger for sommerbruk, er slike teltløsninger ikke nødvendigvis veldig rimelige ettersom de medfører store etablerings— og driftsutgifter.

Telter i nedlagt kjøpesenter:

Les også

Bli med inn på asylmottaket i Råde

Andre beredskapsplaner:

Enklere regelverk – mulig å utvide mottak ved krise

UDI arbeider med et mer tilgjengelig regelverk for mottaksdrift som kan bidra til å senke terskelen for at nye aktører kan gå inn med tilbud på drift av mottak. Arbeider med å justere regelverk og krav som gjør det enklere utvide og ha større løsninger enn dagens mottak.

Mobiliseringsgrupper

UDI har Inngått samarbeid om bruk at Forsvarets og Sivilforsvarets mobiliseringsgrupper. – Vi har i hovedsak gjort bruk av disse gruppenes kompetanse i planleggingsarbeidet. Det gjelder blant annet spesifikasjonene på tel/brakkeleire.

Nye logistikkløsninger

UDI har laget en miniversjon av logistikksystemet for mottak (SESAM) som kan tas i bruk av driftsoperatører fra dag én ved etablering av et nødinnkvarteringstilbud på et hotell, i en teltleir, på en campingplass.

— Dette vil bidra til at vi bedre kan holde oversikt over den samlede mottaksbefolkningen, utnytte kapasitet bedre og bidra til en tettere og bedre logistikk og flytte operasjoner mellom mottak i en beredskapssituasjon, forklarer Knut Berntsen i UDI.

Heldigital selvregistrering av asylsøkere på Ankomstsenter Finnmark. Asylsøkere fyller først ut et skjema som finnes på 13 språk. Så tar man selv et bilde, som brukes på et ID-kort, som printes ut. ID-kortene leses av i kortlesere der asylsøkerne legger inn alle mulige opplysninger. På få uker utviklet UDI i samarbeid med IT-selskapet Visma et eget datasystem som har fått navnet «Flyt». Med ID-kort har man til enhver tid oversikt over hva asylsøkerne har vært igjennom av helsekontroll, klesutdeling og asylintervju. Løsningen utvikles nå til å brukes over hele landet. Halvor Solhjem Njerve

Desentralisert selvregistreringUDI har også videreutviklet registreringssystemet som er brukt på ankomstsenteret i Råde og Kirkenes. Her kan asylsøkere selv legge inn de sentrale personopplysningene i en selvregistreringsløsning (kalt FLYT).

– Dette er utviklet slik at det kan tas i bruk der hvor det er behov, og bredden av opplysninger som innhentes på denne måten er økt. Det vil kunne bidra til både bedre logistikk, større kontroll med at søkerne har gjennomgått de aktiviteter de skal som registrering og helseundersøkelser, samt raskere saksbehandling, sier Berntsen.

Les også

UD-byråkrater slår alarm om flyktningsituasjonen

  1. Les også

    30 år med asylbråk

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Utlendingsdirektoratet

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Danskene stenger asylmottak, men holder omstridte teltleirer åpne

  2. A-MAGASINET

    «En seng og mat i et par dager» ble tidenes regning

  3. NORGE

    Politiet samler inn sykler for å sende asylsøkere tilbake over Storskog

  4. NORGE

    Flere somaliere mister norsk statsborgerskap

  5. NORGE

    Ble utvist fra Storskog i 2015, havnet i Tyrkia. Nå er han tilbake til Norge

  6. NORGE

    Asylsøkere forstår ikke avslag - nå skal UNE skrive klart og tydelig