Norge

Ansjosen er i boks

-Vi driver og pakkær helt opp til jul, sier sekretæren i ansjosfabrikken. Da er vi i Engelsviken i Østfold. Det er stille utendørs. Men inne hamrer maskinene og ansjos legges på boks.

  • Bjørn Brøymer<br

Engelsviken ligger under et hvitt teppe. Seilbåtene duver som frosne terner ved bryggen. Det er lenge siden måker skrek over sommeridyll. Vinteren legger seg over Engelsviken med sin egen sjarm av fred. Innerst i viken fra Oslofjorden ligger Engelsviken Canning som lager ansjos og reker i lake uten konserveringsmiddel. Rett over bukten har Lars Sigvart Gran Andersen sitt hvite hus, der de en gang også laget ansjos. Han er 54 år og fjerde generasjon i hermetikksagaen.Rett over bukten for sitt paulun sitter han i et hjørnerom i sin lille restaurerte fabrikk, omgitt av maritime gleder. Skoleskipet "Sørlandet" fosser frem på veggen og sjøkartene i ramme har en gang vist fiskeskippere rett kurs. Så sier han:-Ansjosen kommer ikke i år. Det har aldri vært så mye ansjos som i fjor jul. Men i år har vi nesten ikke sett noen.-Det er jo en katastrofe!-Nei da, langt i fra! Nå holder vi på med å skjære og rense fjorårets ansjos. Den har ligget i ett år på tønner, og den er god. Det er kvalitet over den. Bare den har stått på kjølerom og er lagret riktig, er det stor holdbarhet på ansjos.Norsk ansjos er brisling fanget i Oslofjorden. Fisken som er tatt i år er for liten til å bli ansjos, så derfor blir den norske sardiner. Normalt mottar den lille Østfold-bedriften brisling hele året. Den skal bli ansjos. Først blir fisken vasket, det strøs på krydder og fisken legges i tønner med lake. Den jobben vil Lars gjerne gjøre selv. Han vet hvordan det skal krydres rett.

Femte generasjon

Lars Sigvart Gran Andersen har overlatt roret til femte generasjon i bedriften. Han er blitt innkjøpsansvarlig og daglig leder av bedriftens nye rekefabrikk i Skagen i Danmark. Marianne Gran Andersen (32) er hans datter og daglig leder av bedriften. I likhet med sin far er hun født og oppvokst i Engelsviken, tok almenfaglig med bedriftsøkonomi på videregående. Så ventet ett år med salg og markedsføring før hun begynte i familiens lille bedrift.I den rødmalte lille fabrikkens første etasje fileteres, renses og pakkes ansjosen for hånd. I annen etasje er det reker, crabsticks og krepsehaler det handler om. Til ansjosen brukes lite konserveringsmidler, kun litt benzoat, som det heter. -Ansjos er altså brisling som legges i en spesiell lake. Er laken en bedriftshemmelighet?-Ja, det er den. Resepten er fra 1911, og den har aldri vært omgjort. Det er en fin stemning her når brislingen kommer inn og du kjenner krydderlukten lang vei. Da er det nesten jul, svarer Marianne Gran Andersen.Pappa Lars supplerer:-Laken er basert på en oppskrift fra Sverige som min bestemor fikset litt på. Litt kanel og muskatblomme, sort pepper, hvit pepper. Vi har ikke gjort noe for å gjøre ansjoslaken billigere.

Ansjos hele året

Familien Andersen er oppvokst med ansjos, har det i blodet så å si. Ingen lørdag og søndag uten ansjos til frokost der i huset.-Ansjos er en tradisjon du drar med deg videre. Jeg liker den litt runde smaken. Den er ikke for salt, men mer søtlig. Krydderet gjør at smaken ikke blir dempet av salt. Vi bruker grunnlaget fra laken i tønnene, det er dét som gir den flotte smaken. Det gjør seg ikke av seg selv. Tønner trilles frem og tilbake, det er en lang prosess å få frem den gode ansjos, sier Marianne Gran Andersen.Hun har hatt sin arbeidsdag ved Engelsviken Canning i tolv år og har vært daglig leder i de siste fire. Så hun er slett ikke av den oppfatning at ansjos bare hører julen til. Det er en helårsspise, som selvfølgelig topper seg når nordmenn har fri i høytidene. Ansjos hører også påsken til. Når godtfolk nyter frokost på sine hytter. Marineblå trepanel og det maritime preg gir direktørrommet i ansjonsriket en egen atmosfære. Knapt en grådig sildemåke å høre. En lett eim av ansjos fyller lokalene. På direktørbordet med tykk skipsplank står egg og ansjos. Fisken ligger på eget servise med "Østers ansjos. Engelsviken Canning".-Hele Engelsviken har vært bygget opp om den familien som startet Engelsviken Canning og Engelsviken Preserving, sier Lars Sigvart Gran Andersen.Hans oldefar het Lars Andersen. I året 1867 grunnla han det hele. Han hadde fire sønner, og alle startet de hver sin hermetikkfabrikk på samme lille sted i Østfold. I 1976 overtok oldebarnet Lars Sigvart Engelsviken Canning.

Startet tidlig

-Jeg begynte på fabrikken da jeg var 16 år, og siden har jeg aldri vært på skole. Min far ble dårlig og da måtte jeg jobbe med ansjos og reker. Siden er det bare blitt fabrikk. Det blir ekstra mye før jul. Da jeg begynte, var det bare lokale folk som jobbet her. Fikk vi nok reker fra havet, løp vi rundt i nabolaget og sa at nå er det fabrikk. Da styrtet folk til og jobbet med rekene. Rekekassene kom med bussen fra Fredrikstad. Det var bare to telefoner i Engelsviken den gang, og derfor løp mor og jeg rundt og sa at rekene er kommet. Slik var 1960-årene.-Hadde du aldri fri og lange ferier?-Jeg jobbet i alle ferier og på fridager. Far sa: "Veldig fint om du ikke er glad i å gå på skolen. Det gjør ikke noe hvis du er glad i å lage ansjos".En dempet lyd av hissige maskiner bryter idyllen før Lars Sigvart fortsetter:-Folk sier alltid når de ser Engelsviken at her må det være deilig å bo om sommeren. Men vi liker oss like godt om vinteren også, vi. Klarer oss godt både med og uten sommergjester. Engelsviken er en av de få steder der det skjer noe hele året. Vi har en flott fiskerestaurant rett ved brygga, og i første etasje ligger Brødrene Skogens fiskeforretning. Restauranten i Engelsviken er blitt kalt for engler i viken. Her er Engelsviken Slip og Engelsviken snekkerverksted, så plassen har tiltrukket seg masse arbeidsplasser.-Dette er jo rene "Norge rundt".-Fabrikken har 26 ansatte pluss ekstrafolk før jul. Brislingen kommer fra de lokale fiskere. To av dem som leverer er brødre av moren min, innskyter daglig leder.Slik fungerer det lille lokalsamfunnet. Alle er i slekt i Engelsviken.-Jeg trives godt her. Bodde litt i Gamlebyen i Fredrikstad, men Engelsviken er toppen. Jeg liker roen om vinteren og livet om sommeren, tenker aldri på at det er kaldt ved vannet, sier Marianne Gran Andersen.Fremdeles er det mange nordmenn som vil ha hele ansjonser fra boksen, som de så kan rense selv ved frokostbordet. Men de fleste går for de ferdigrensede filetene, slik at pappa skal slippe å rense ansjos for hele slekten.-Du vet jo hvor mye man kan knote med rens av ansjos, sier Marianne ansjossjef.Maskinene går fra morgen til ettermiddag i annen etasje i det langstrakte produksjonsbygget. Det er fra oktober til jul at ansjosproduksjonen er på topp. Hele ansjos legges ned i bøtter som tar halvannen kilo, andre går rett i boks. Rundt et langt smalt bord sitter damer i hvitt som kan sine ting. De fileterer en ansjos på to sekunder. Atten fileter i hver boks. Damene klarer å fylle 400 bokser hver dag.

Håndplukker

Lars tester fisken før den skal på boks og kjøpes av fru Pedersen i Frognerveien. Han spiser en hel ansjos, smaker, ruller tungen som om han var i nærheten av en god Bordeaux. Stadig plukker han ut sild som han finner for stor. Så legges silden i boksen og etterpå fylles det på med lake. I en gammeldags valsemaskin legges lokket på.Den eldste av de hvite damene er 70 og heter Åse Paulsen. I 26 år har hun hatt sin arbeidsplass blant ansjosen. Lynkvikt spretter hun opp fisken i buken, drar skinnet vekk og straks er fisken renset. Så legger hun filetene sammen før de skal i boks. Engelsviken er den eneste bedrift i Norge som håndrenser ansjosene. Kniven som brukes er ikke skarp, den er 25 år og minner om en fruktkniv. Avfallet kastes ikke, men blir malt opp til en bestanddel i leverpostei.Resultatet av alt arbeidet? 200000 bokser med ansjosfileter i året, samt 60000 bokser hele ansjos. Omsetningsmessig er det reker og kreps som teller.-I 1984 hadde vi 35 ansatte i produksjon. Da omsatte vi for for fire millioner. Nå er vi 20 faste medarbeidere og omsetter for 125 millioner i året. Det sier litt om utviklingen, sier Lars Sigvart Gran Andersen. Ivar Fossum ordner spannene med de store urensede ansjosene. Og utenfor flerrer en måke stillheten.