Norge

Nå er soningskøen i norske fengsler borte

For 30 år siden sto 6500 personer i soningskø. Mange måtte vente i flere år før de fikk sone straffen sin. I dag er køen bare 157 personer.

– Det nye fengselet er kompakt og oversiktlig og gjør hverdagen lettere for både ansatte og innsatte, sier fengselsleder Ole Jonny Rydland. Ingar Storfjell

  • Håkon Letvik

Like ved travbanen på Mysen har det gamle mursteinsfengslet fra 1860 med 18 celleplasser fått selskap av et nybygget fengsel med 100 celler.

Til forskjell fra andre fengsler er det ikke gitter foran noen av vinduene.

Men det solide stålgjerdet med sylskarp piggtråd på toppen røper at det ikke er noe vanlig forretningsbygg eller en skole som ligger på innsiden.

Fengselet er det første av flere standardfengsler som skal bygges i årene som kommer. Det er den største byggeboom for fengsler i Norge siden 1860-tallet, da det ble bygget 50 fengsler. Flere av dem er fortsatt i bruk i mange norske småbyer.

– Vi har brukt erfaringer fra mange års fengselsdrift til å lage en standard for nye fengsler. Og dette fengselet er bygget på rekordtid, ett år, sier fengselsleder Ole Johnny Rydland ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg.

Fengselet er produsert i elementer i Steinkjær, celle for celle er kjørt med lastebil og heist på plass med kran i det som nå er fengsel for 96 innsatte. De største elementene ble fraktet med skip til Oslo og deretter med spesialtransport til Mysen.

– Bygging av fengsler i moduler er en helt ny måte å bygge fengsler på i Norge. Sammen med Statsbygg har kriminalomsorgen laget en veileder og en standard for fengsler. Vi har tatt med erfaringer og det beste fra andre fengsler, sier Rydland, som også leder standariseringsprosessen i kriminalomsorgen.

At bygging av statlige bygg er en tidkrevende prosess er vel kjent. Byggingen av Halden fengsel tok ti år, og det tok tyve år bare å finne ny tomt til Bergen fengsel som skulle erstatte det gamle som lå midt i byen.

– Fordelen med moduler er at man kan drive grunnarbeider og samtidig produsere modulene som så kan heises på plass. De 98 cellemodulene med 190 elementer er bygget i fabrikk og så heist og stablet på plass. Gravingen på tomta begynte i mai 2016 og bygget var ferdig 1. mai 2017. Det har gått utrolig fort, sier Rydland.

Fengselet er bygget i tre etasjer. Verksteder, en butikk hvor fangene kan handle, en liten frisørsalong, et allrom som kan brukes til gudstjenester og fredagsbønn og ulike fellesrom ligger i første etasje. Det er også kontorer for ansatte fra NAV og skolen, og i klasserommene står nye PC-er og venter på elevene.

Lærer Vidar Bergan har arbeidet bak murene og

I andre og tredje etasje er det celler, med 12 i hver avdeling. Midt i bygget og med utsikt ut i de fire «armene» med celler er vaktsentralen. Alle fellesarealer inne og ute er også overvåket med TV-kameraer.

– Ett sentralt vaktrom gjør at de ansatte kan være mer ute i fellesområdene og boavdelingene, sier Rydland.

I hver avdeling er det felleskjøkken med vaskemaskin, kjøleskap, oppvaskmaskin, stekeovn, mikrobølgeovn og fullt kjøkkenutstyr. På kjøkkenbenken ligger brødkniver solid festet med wire og med den spisse tuppen avrundet.

Hver celle er 12 kvadratmeter, med bad, kjøleskap og TV. Bokhyller, skrivebord, seng og stol er produsert av fanger på verkstedene i Halden, Ringerike og Ullersmo fengsler.

Og gjennom vinduet som er uknuselig og derfor ikke har gitter, kan fangene se ut på nabolaget, som består av småhus, jorder og travbanen.

– Er du ikke redd for at det nå blir kritikk for at dette er et luksusfengsel ?

– Jeg ser på standarden som nøktern. Det er frihetsberøvelsen som er straffen. Og de innsatte skal få trening i å klare se selv, lage sin egen mat, vaske sine egne klær, få undervisning og kanskje lære seg et fag slik at de kan fungere godt i samfunnet etter at de en dag blir løslatt, sier fengselsleder Rydland.

Fakta, det er ansatt 100 nye fengselsbetjenter, de fleste kom fra Oslo kretsfengsel, hvor det gamle Botsfengselet er nedlagt.

En rekke 150 år gamle fengsler er fortsatt i bruk i Norge, blant annet det gamle fengselet på Eidsberg (Mysen) fra 1864. Nå har de 17 gamle cellene fått selskap av 96 nybygde. Ingar Storfjell

Hver celle er på 12 kvadratmeter og er utstyrt med kjøleskap, TV og eget bad – og uten gitter foran det uknuselige vinduet. Møblene er laget av fanger på Ullersmo og i Halden fengsel. Ingar Storfjell

– Vi har brukt erfaringer fra mange års fengselsdrift til å lage en standard, sier fengselsleder Ole Johnny Rydland ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg.

Fra Stortinget ga klarsignal til fengselet var ferdig, tok det bare 19 måneder. Det åpnet portene 1. mai i år. Prisen: ca. 400 millioner kroner.

Ved siden av nybygging har en rekke store og små tiltak bidratt til at køen har forsvunnet. Blant dem: Promilledom med standard tre ukers soning er erstattet med skyhøye bøter. Dømte med inntil fire måneders dom kan etter søknad få sone med fotlenke hjemme. Samfunnstjeneste er innført. Såkalt ungdomsstraff og behandling for rusproblemer er også kommet som alternativer.

Les også

LES OGSÅ: Første varsel i politiet om Eirik Jensen og Gjermund Cappelen kom allerede for 17 år siden. Det var ikke det eneste.

Soningskø en gjenganger

Den lange soningskøen har vært en gjenganger i den offentlige debatten fra 1980-tallet av. Nå er den borte.

– Soningskøen er et alvorlig problem, sa justisminister Helen Bøsterud (Ap) til Aftenposten i 1987.

Da sto om lag 6500 personer i kø. Justisministeren ville innføre flere tiltak, blant annet bruk av et moderne, databasert «bookingsystem» for å utnytte kapasiteten best mulig. Bygging av nye fengsler i Bergen, Skien og Bodø skulle også gi flere plasser.

– Gjennom disse tiltakene regner jeg med at køen av de egentlige ventere skal være borte i løpet av to år, sa justisministeren.

Det viste seg å være i overkant optimistisk.

For varetektsfanger var det også problemer. I 1988 krevde Oslos politimester Willy Haugli at noe måtte gjøres. I perioder satt inntil 30 midlertidig i varetekt i fyllearresten i Oslo, i blant i flere uker, fordi det ikke var ledige celler i fengslene.

– Vi har hatt folk sittende i glattcelle på politikammeret inntil vi av humanitære grunner måtte løslate dem, fortalte politiadjutant Jon Granerud i Moss til Aftenposten samme år.

Fengselet på Mysen ble produsert i Steinkjer

190 ferdige elementer produsert i Steinkjer, er utgangspunktet for det nye fengselet i Mysen. Celle for celle er kjørt dit med lastebil og heist på plass. Slik kunne grunnarbeidene på tomten skje samtidig som resten ble bygget.

– Sammen med Statsbygg har Kriminalomsorgen laget en felles standard. Vi har tatt med erfaringer og det beste fra andre fengsler, sier Ole Johnny Rydland, som også leder standardiseringsprosessen i Kriminalomsorgen.

En gang i uken får de innsatte handle fengselets egen butikk. – Det er et høydepunkt for mange. Det går mye i baking og matlaging, sier verksbetjent Kine Raknerud som er butikkbestyrer. Ingar Storfjell

Fengsel anno 1864 (i bakgrunnen) og det nye byggeklossfengselet med 96 celler satt opp på rekordtid. Ingar Storfjell

Ullersmo fengsel på Kløfta har fått et tilsvarende nybygg innenfor eksisterende murer, og fengselet fra 1970 har dermed utvidet kapasiteten med 96 celler.

To nye fengsler på Sørlandet er planlagt etter samme metode. Begge skal være klare til bruk i løpet av 2–3 år. Det gir 300 nye plasser.

Metoden gjør at de unngår tidkrevende prosesser. Byggingen av Halden fengsel, som sto ferdig i 2010, tok til sammenlikning 10 år. Å finne en ny plassering til Bergen fengsel, for erstatning for det gamle fengselet midt i sentrum, tok 20 år.

Les også

LES OGSÅ: Fire ganger har dansk politi prøvd å utvise drapsdømt pakistansk bandeleder. Nå sa retten nei igjen.

«Forbrytere på frifot i årevis»


Tre år etter justisministerens utspill i 1987, kunne Aftenposten igjen melde: «Forbrytere på frifot i årevis».

Riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn var bekymret over straffens preventive effekt når dømte først fikk sone straffen flere år etter dommen – og da knapt husket hva de var dømt for.

I 1991 kom det klager både fra ansatte og innsatte i «promilleleiren» Ilseng. Årsak: soningskøen førte til at hardkokte volds- og narkotikaforbrytere ble sendt dit, midt blant vanlige menn som sonet tre uker for fyllekjøring.

Flere kreative løsninger på problemet dukket opp. Det ble i noen fengsler testet ut «dublering» – altså at to fanger delte celle. En av direktørene på Ila foreslo sovesaler – etter å ha vært på studietur i USA.

Det var flere forslag om å la private bygge fengsler. Blant annet tilbød Olav Thon seg å bygge 200 celler på Jøtuls gamle eiendom i Kværnerdalen. Carl I. Hagen (Frp) løftet frem forslagene politisk, men det ble avvist.

Les også

LES OGSÅ: Foreldrene ble anklaget for å ha filleristet «Tobias» (1) og trodde de aldri skulle få ham tilbake. Så begynte en pensjonert overlege å stille spørsmål.

Verksteder og frisørsalong

Det nye fengselet i Mysen er bygget i tre etasjer. I første er det verksteder, en liten butikk for innsatte, frisørsalong og ulike fellesrom. I klasserommene venter nye PC-er på innsatte. Lærer Vidar Bergan har arbeidet bak murene i ti år.

– Det er veldig givende. I det gamle fengselet var det små forhold og god kontakt. Men det blir helt sikkert bra også her i det nye og større fengselet, sier han.

I andre og tredje etasje er det 12 celler i hver avdeling. De er på 12 kvm med bad, kjøleskap og TV. I midten, med utsikt til «cellearmene», ligger vaktsentralen. Alle fellesarealer inne og ute er overvåket. Det frigjør kapasitet hos de ansatte til å være blant de innsatte.

I hver avdeling er det fullt utrustede felleskjøkken. På benkene ligger brødkniver solid festet med wire og med den spisse tuppen slipt bort - for sikkerhets skyld.

– Akkurat nå er det gulasjsuppe, ellers lager vi all slags mat her, forteller lærer Vidar Bergan og verksbetjent Ingunn Boholm. På fengselets eget storkjøkken får fanger opplæring, og de lager mat til fengselets kantine. Ingar Storfjell

Luftegårder, trimrom, idrettshall og besøksavdeling ligger kompakt rundt det nye fengselet, med solide gjerder som sørger for sikkerheten. Ingar Storfjell

Møblene på cellene er produsert i andre fengsler. Gjennom gitterfrie, men uknuselige vinduer er det utsikt til travbanen. Fengselsleder Ole Johnny Rydland frykter ikke karakteristikken «luksusfengsel».

– Jeg ser på standarden som nøktern. Det er frihetsberøvelsen som er straffen. Og de innsatte skal få trening i å klare seg selv og kanskje lære seg et fag, slik at de kan fungere godt i samfunnet etter at de blir løslatt, sier han.

Les også

LES OGSÅ: Slik kjøper nordmenn narkotika på det mørke nettet

Soningskøen i praksis borte

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) er glad for at soningskø tilhører fortiden.

– Straff må sones så raskt som mulig av hensyn til ofrene. Dessuten har domfelte krav på å bli ferdig med straffen for å kunne komme seg videre i livet. Og rehabilitering av lovbrytere blir vanskeligere jo lengre tid som er gått, sier ministeren.

– Hvor mye av æren for at køen er borte kan du og Regjeringen ta?

– Leie av fengselsplasser i Nederland dro ned køen drastisk over natten. Samtidig oppretter vi flere hundre nye plasser i Norge.

Han ramser opp: 255 nye plasser for soning med fotlenke, 130 plasser for soning i institusjon og etablering av et landsdekkende narkotikaprogram med domstolskontroll.

I dag venter bare 157 personer på å sone, ifølge ferske tall. Da H/Frp-regjeringen overtok for fire år siden, sto 1213 personer i kø.

Kritisk til plassene i Nederland

– Det er positivt at soningskøen i praksis nå er borte. Det er en rekke endringer og nye straffeformer som har medvirket sterkt til det, sier leder Rita Bråten i Norsk Fengsels og Friomsorgsforbund (NFF).

De organiserer ansatte i kriminalomsorgen, og de har kritisert Regjeringens bruk av fengselsplasser i Nederland.

– Vi mener at man heller kunne bygget ut flere plasser på områdene til fengslene som allerede eksisterer, slik det er gjort noen steder. Det kunne gå raskt og uten årelang planlegging. Det må legges en plan for behovet for årene fremover, ellers kan vi få soningskø igjen.

– Politikernes holdning til hva som skal være straffbart og hva som skal medføre fengselsstraff, kan endre seg. Da er det å spå om behovet ingen enkel oppgave, legger hun til.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Kallmyr klar med fengselsalternativ for unge kriminelle

  2. A-MAGASINET

    Hun jobber alene med 30 kriminelle. De er dømt for voldtekt, overgrep og drap

  3. NORGE

    De er psykisk ustabile og skader seg selv. Hjelpen er å bli låst inne på en glattcelle.

  4. NORGE

    Slår alarm om norske fengsler: – Situasjonen er nærmest uhåndterlig

  5. NORGE

    Justisministeren åpnet nye Agder fengsel: – Dette er et enormt fremsteg og løft for kriminalomsorgen

  6. A-MAGASINET

    De innsatte vil ikke hjem fra Ulvsnesøy. Kan det bli for bra i fengsel?