Norge

Voldtektsoffer (16) måtte på seks timers langtur med politiet

Det er langt fra Andøya (bildet) til Bodø. Det fikk 16-åringen erfare da hun måtte sitte i baksetet på en politibil i seks timer før hun ble tatt i mot av helsepersonell.

Da den 16 år gamle jenta varslet politiet om at hun ble voldtatt, ble hun tatt med på en seks timer lang biltur.

  • Frode Sætran

Den unge jenta kontaktet nærmeste politikontor på Sortland i Vesterålen og fortalte at hun var voldtatt et sted på Andøya. Regelverket førte til at hun måtte sitte drøyt seks timer i en politibil til et voldtektsmottak 40 mil unna, i Bodø.

Dette til tross for at voldtektsmottaket i Harstad i Troms kunne vært nådd på en drøy time.

– Dette ble en sterk ekstrabelastning. Vi kan ikke ha det slik at folk i slike situasjoner må kjøres i timevis for å bli undersøkt ved et voldtektsmottak, sier politiinspektør Per Erik Hagen. Han er leder for politiregionen i Lofoten og Vesterålen.

Fire ganger så langt som nødvendig

Det var natt til en søndag i september at politiet ble kontaktet av 16-åringen som fortalte at hun hadde blitt voldtatt. Men i og med at Sortland lensmannskontor ligger i opptaksområdet til Nordlandssykehuset i Bodø, hjelper det ikke at voldtektsmottaket i Harstad i Troms er mye nærmere.

Kort forklart betyr det at alle som befinner seg innenfor Nordland politidistrikt skal til Bodø, selv om de måtte befinne seg i Lofoten eller Vesterålen. 16-åringen i denne saken er ikke den eneste som er fraktet nesten 40 mil hver vei for å bli undersøkt.

Voldtektssaken er fortsatt under etterforskning. Så langt er ingen siktet.

– Tidligere var det en avtale i Harstad som gjorde det mulig å sende overgrepsofre dit, men den avtalen er nå utløpt, og vi må derfor transportere ofrene til Bodø i stedet, sier visepolitimester Heidi Kløkstad i Nordland politidistrikt.

Sikring av biologiske spor

Hun oppfordrer politiet og fornærmede i slike saker om å kontakte voldtektsmottaket direkte for å avtale reisemåte. I dette tilfellet kunne det ha vært fly neste ettermiddag. Det ville gjort det langt vanskeligere å sikre spor.

I tillegg til at overgrepsofre ofte har behov for legehjelp og ivaretagelse, er det som regel helt avgjørende at spor etter gjerningsmannen sikres på en profesjonell måte. Biologiske spor sikres vanligvis fra den fornærmede selv og fra klærne voldtektsofferet hadde på seg under overgrepet.

Det er vanlig at voldtektsofre føler et sterkt behov for å dusje etter overgrepet og fjerne klærne de hadde på seg. Det vil nesten alltid ødelegge muligheten for å sikre spor som kan felle en gjerningsmann.

  • Moren reagerte på at datteren var naken foran webkameraet. Det var starten på opprullingen av en stor overgrepssak.

I dokumentet «Rutiner ved overgrepssaker» står det beskrevet slik: «Pasienten bør ikke skifte eller dusje etter overgrepet.»

– Sporsikring kan foretas innen syv døgn, sier assisterende klinikksjef Anita Kvarsnes ved Nordlandssykehuset.

– Ingen god situasjon

Politiet i Sortland så ingen annen mulighet enn å plassere 16-åringen i baksetet på en politibil og sette to polititjenestemenn til å kjøre henne den drøyt 390 kilometer lange veien til Bodø for at hun skulle undersøkes der.

– Dette var ingen god situasjon, aller minst for jenta, sier politiinspektør Per Erik Hagen .

Dermed ble også to politifolk bundet opp, som i stedet kunne ha blitt brukt til andre oppgaver. Den ene polititjenestemannen kjørte tilbake til Andenes samme natt, mens den andre ble igjen i Bodø sammen med jenta.

Ble for dyrt

Det er sykehusenes ansvar å opprettholde beredskap med voldtektsmottak som skal sørge for trygg ivaretagelse av voldtektsofre og som skal sørge for å sikre biologiske spor etter gjerningspersoner. Men mange voldtektsmottak eies og drives av kommunene.

– Vi hadde en prøveordning med Harstad, men det ble for kostbart. I stedet for å dele pengene på to voldtektsmottak, bestemte vi at det er bedre å sette alle pengene inn på ett mottak, og da ble det voldtektsmottaket her i Bodø, sier assisterende klinikksjef Anita Kvarsnes ved Nordlandssykehuset.

Troms politidistrikt benytter seg av voldtektsmottaket i Harstad.

– Alltid vært et problem

– Med slike tilstander frykter jeg at terskelen for å anmelde en voldtekt vil bli enda høyere, sier kommunepolitiker Einar Åbergsjord (Ap).

Kommunepolitiker Einar Åbergsjord (Ap).

– Fylkesgrenser har alltid vært et problem for oss som bor i utkantområder. Vi burde hatt rettigheter som innbyggere av Norge, ikke som innbyggere i et fylke. Det bør være mulig å benytte det nærmeste voldtektsmottaket, sier han.

– Må sikres

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet slår fast at overgrepsofferets adresse ikke skal ha betydning.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H).

– Det er svært viktig at personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep får omsorg og god og helhetlig oppfølging av helsetjenesten. De regionale helseforetakene har ansvar for dette. Det innebærer at de må organisere tilbudet på en måte som sikrer at alle innbyggerne har et godt og tilgjengelig tilbud, uavhengig av hvor de bor, sier hun

Les mer om

  1. Overgrep
  2. Bodø
  3. Sortland
  4. Harstad
  5. Nordland
  6. Lofoten
  7. Beredskap