«Programmet er et av de største tiltakene i politiets historie, og vil berøre alle politiets ansatte.»

Slik ble det såkalte Merverdiprogrammet beskrevet i et PR-magasin fra 2012. Nå har Politidirektoratet sagt til justisministeren at prosjektet likevel ikke bør gjennomføres.

Antikvariske arbeidsmetoder

Politiets hverdag i Norge er preget av tildels antikvariske arbeidsmetoder. Mens resten av befolkningen kan løse nærmest alle oppgaver fra smarttelefonen, må politiet kommunisere med operasjonssentralene over radiosambandet. Når de skal skrive rapporter eller levere anmeldelser, må de tilbake til politistasjonen, der de blir møtt av utdaterte datasystemer som ikke snakker sammen.

Ingen er uenige i denne virkelighetsbeskrivelsen, som blant annet er bekreftet av 22. juli-kommisjonen og Teknologirådet.

Politifolk har tidligere fortalt i Aftenposten hvordan de må huske opptil ti forskjellige brukernavn og passord for å følge opp et tips, hvordan GPS-funksjoner ikke er oppdatert og PC-er ikke takler å kobles til en smarttelefon.

Har du tips om denne eller andre saker om IT-prosjekter i offentlig sektor? Kontakt våre journalister

På grunn av trøbbelet startet Politidirektoratet i gang arbeidet med et enormt IT-løft i 2011.

Prosjektet hadde en kostnadsramme på 2,4 milliarder kroner og skulle være ferdigstilt innen 2021.

Den opprinnelige planen var at vi skulle bygge en firefelts vei, og så kjøpe bilene. Nå kjøper vi bilene først, men disse må kjøre på tofelts vei en stund. Justisminister Anders Anundsen.

Bla deg gjennom tidslinjen over politiets IKT-trøbbel nederst i denne saken.

Fryktet kostnadssprekk på én milliard

De siste fire årene har gått med til forberedelser, som har kostet 240 millioner kroner. Men nå blir det stanset av Justisdepartementet etter anbefaling fra politiet selv. Årsaken er frykt for kostnadsoverskridelser og forsinkelser.

— Det betyr at vi ikke vil bygge en helt ny IKT-infrastruktur fra bunn av, men at vi skal modernisere datasystemene vi allerede bruker, slik at vi kan kjøre nye tjenester på disse. Dette kan være tjenester som å levere anmeldelser på nett - eller bedre muligheter for at politiet kan jobbe digitalt i felt, sier justisminister Anders Anundsen (Frp).

Varsellampene begynte å blinke i vinter. En konsulentrapport fastslo at prosjektet kunne ende med en kostnadssprekk på over én milliard kroner.

I et stort PR-magasin i 2012 presenterte politidirektør Odd Reidar Humlegård ambisjonene for det store IT-prosjektet Merverdiprogrammet, som han tre år senere anbefalte ikke å gå videre med.
Faksimile

Ingen tjenester levert etter fire årProsjektet har ikke produsert noe annet enn planer, dokumenter og rapporter. Over 80 prosent av utgiftene i perioden 2010-2012 gikk til eksterne konsulenter, ifølge en tilsynsrapport.

— Det har ikke blitt levert noen tjenester så langt. Prosjektet har bare eksistert på papiret - det er foreløpig et skrivebordsprosjekt som har vært gjennom en kvalitetssikring, og basert på denne har vi valgt å gjøre endringer, sier Anundsen.

Artikkelen fortsetter under kommentar


Helene Skjeggestad, kommentator

I politiet handler det om å redde liv. Da har man ikke tid til å vente på å få logget seg inn.

Det er særlig betenkelig at dette skjer i politiet. Dette var sektoren alle var politisk enige om måtte styrkes etter 22. juli og Gjørv-kommisjonen. Kommisjonen peker også spesifikt på at IT-systemene må styrkes. Det er ikke mindre aktuelt fire år etter terrorangrepene.

Les hele kommentaren:

Prosjektets utgangspunkt var at politiet har mange forskjellige, og dels svært gamle, datasystemer. Politiets straffesaksregister er for eksempel fra 1979.

Den nye straffeloven og politiregisterloven er blitt satt på vent fordi datasystemene ikke kunne håndtere overgangen. Derfor valgte Regjeringen i 2012 at dagens systemer skulle skrotes til fordel for helt ny IT-infrastruktur. — Den opprinnelige planen var at vi skulle bygge en firefelts vei, og så kjøpe bilene. Nå kjøper vi bilene først, men disse må kjøre på tofelts vei en stund, sier Anundsen.

- For å ta denne analogien videre:På tofelts vei blir det fortere kø?

— Vi regner med å kunne levere nye tjenester på en måte som ikke vil overbelaste datasystemene vi allerede har, men det er klart: Mange av systemene er gamle, og det er en driftsrisiko forbundet ved disse.

Har du tips om IKT-situasjonen i politiet? Ta kontakt med våre journalister eller bruk vår krypterte varslingstjeneste.

I 1977 presenterte daværende politimester Rolf Solem den første datamaskinen i Oslo-politiet. Politiets straffesakssystem, som fortsatt er i bruk, ble implementert knappe to år senere. Solem døde i 2011.
Oddvar Walle Jensen

Ansatte: Blir å lappe på noe som allerede er derPaal Balchen i Politiets Fellesforbund (PF) har vært med i referansegruppen for prosjektet. Han sier det er trist at man ser seg nødt til å stanse det.

— Mye av kritikken mot politiet har jo vært at man har hatt en for dårlig infrastruktur i bunn, og da høres det merkelig ut at man nå skal bygge nye tjenester på gammel struktur. Det blir å lappe på noe som er der, og det er ikke bra i det hele tatt, sier Balchen.

POD: Ville ha raskere resultater

Politidirektoratet vedgår at politiet ikke utnytter teknologi på en god nok måte.

— Systemløsningene politiet har, driftes med høy risiko for uplanlagt nedetid og kompromittering eller tap av data. Svakhetene knytter seg til alle deler av IKT-området, både til applikasjoner, plattformer for utvikling, grunnleggende infrastruktur og organisasjonen for utvikling, forvaltning, drift og support, sier IKT-direktør Cato Rindal.

POD sier at det var et ønske om raskere resultater for publikum og ansatte som gjorde at de i mai leverte sin anbefaling om likevel ikke å starte opp programmet.

Bla deg gjennom tidslinjen over politiets IKT-trøbbel: