Forsvaret sa først ja, så fikk de en kald skulder

De er alle norske statsborgere. Først sa Forsvaret ja til dem. Så fikk Winnefride Steen, Dzjahar Magomadov og Elfati Berisha en kald skulder.

Dzjahar Magomadov, Winnefride Steen og Elfati Berisha følte seg alle godt mottatt av Forsvaret. Inntil det ble spilt spørsmål ved at de har en eller to foreldre fra Russland, Kenya eller Kosovo.
Elfati Berisha ble innkalt til Garden. Så fikk han beskjed om ikke å møte opp likevel.
I mange år har nordmenn der familien har tilknytning til andre land hatt en naturlig plass i Garden. Men for noen sitter plassen lenger inne enn for andre.

Det kan ta inntil ett år å sikkerhetsklarere Winnefride Steen (19). For andre norske ungdommer kan det ta to år, eller mer. Hverken de eller Forsvaret vet.

Felles for Winnefride, Dzjahar Magomadov og Elfati Berisha er at Forsvaret først ga dem et ja. Så en kald skulder. Flere tusen kan havne i samme sitausjon.

I november fikk Winnefride Steen og Elfati Berisha (18) grønt lys av Forsvaret. De skulle møte til førstegangstjeneste nå i sommer, attpåtil i Hans Majestet Kongens Garde.

I april dumpet overraskende en kontrabeskjed ned i postkassen, hos begge. Hele førstegangstjenesten er satt på vent, grunnet sikkherhetsklarering.

For begge kom beskjeden etter at fristen for å søke videreutdanning på skole er gått ut.

Dette gjelder flere tusen norske ungdommer

Berisha kom til Norge som kvoteflyktning som treåring, fra Kosovo. Steen er født i Kenya, men flyttet til Norge i 2008. I fjor ble hun norsk statsborger.

Sammen med Dzjahar Magomadov, som også kom til Norge som treåring, og som i likhet med foreldrene har både norsk og russisk statsborgerskap, utgjør de en gruppe på flere tusen norske ungdommer. Med tilknytning til et annet land, et land norske myndigheter frykter at skal legge press på dem, for å utnytte dem, om de havner i en rolle som i Forsvaret.

Snublende informasjon fra Forsvaret

Det er ikke det at de skal sikkerhetsklareres som frustrerer dem, og foreldre og støttepersoner. Det er Forsvarets snublende informasjon, som Forsvaret nå beklager.

Winnefride Steen hadde gledet seg til å bli soldat nå i juli.

dsds7522-jl4wczakKl.jpg

«Du blir innkalt til førstegangstjeneste», er tittelen på brevet Steen mottar i november.

  1. april kommer det en ny beskjed fra Forsvaret.

«Forsvarets personell— og vernepliktssenter må starte opp sikkerhetsklareringsprosessen av deg», heter det nå.

Prosessen kan ta inntil ett år, hun kan tidligst kalles inn våren 2016.

— Jeg har forberedt meg mentalt og fysisk, og gledet meg veldig, sier avgangseleven ved Fyrstikkalléen videregående.

- Var på sesjon 1 og 2, ingen ga beskjed

Winnefride Steen forstår klareringen, av henne selv og andre, men reagerer på at hun aldri ble informert.

— Jeg var både på sesjon del 1 og del 2, og det var ingen som nevnte noe om sikkerhetsklarering. Det virker litt ukoordinert og dårlig organisert når de først sier ja og så nei så lenge etterpå, sier Steen.

Det var her Winnefride Steen og Elfati Berisha skulle tjenestegjort fra i sommer av. I Hans Majestet Kongens Garde.

Ekstra kjedelig er det at kontrabeskjeden ble sendt ut fem dager etter at fristen for å søke høyere utdanning gikk ut.

— Planen min var å begynne på Politihøgskolen etter et år i militæret. Jeg hadde ingen plan B, sier 19-åringen.

Forsvaret: - Det er unektelig beklagelig

Forsvaret kan ikke gå i detalj rundt enkeltsaker, men Linn Therece Johansen, talsperson for Forsvarssjefen, sier likevel:— Det er unektelig beklagelig at det er enkeltindivider som kommer i en slik situasjon som dette.

I høst ble det innført nye rutiner nettopp for å unngå at man kaller inn noen som det senere viser seg at Forsvaret må bruke lang tid på å sikkerhetsklarere.

— I dette tilfellet har det skjedd en feil. Ideelt sett burde det blitt gitt ny informasjon så fort som mulig.

Vurderer tilknytning til begge stater

Totalt utføres rundt 30.000 sikkerhetsklareringer i året. Omtrent 80 prosent gjelder forsvarssektoren, ifølge seksjonssjef John Arne Gisnås i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Spesielt tar det lang tid å sikkerhetsklarere mennesker med tilknytning til land Norge ikke samarbeider med om utlevering av personkontrollopplysninger.

Hvor lenge er man «innvandrer» — og trussel?

- Hvor lenge har man en relasjon til et annet land?

— Man skal vurdere tilknytning til Norge og til en annen stat. Men tilknytning kan være så mangt. En som er født og oppvokst i Norge vil også kunne ha tilknytning til en annen stat hvis man kjøper seg feriebolig der, sier John Arne Gisnås.

Hvis man kommer til Norge som innvandrer vil man alltid bære med seg en tilknytning til en annen stat, ifølge seksjonssjefen.

— Men den vil svekkes jo lengre tid som går, og så vil tilknytningen til staten Norge øke. Det som er relevant å vurdere, er hvilke bånd man har til den andre staten og om personen har forhold rundt seg som gjør at vedkommende er lett å overtale med tanke på for eksempel spionasje.

- Hva om du er født i Norge og har én forelder fra et annet land?

— Da vil du gjennom din forelder ha en tilknytning til den fremmede staten. Så kan man spørre hvilken betydning det har. Det vurderes individuelt i hver enkelt sak, og det er derfor dette er veldig kompliserte vurderinger, sier Gisnås.

479 personer ble vurdert, men ikke klarert

Enkelte stater driver mer aktiv etterretningsinnhenting mot Norge. Flere stater utgjør en terrortrussel. PST er fagmyndighet på dette.

Hvilke stater er gradert informasjon. PST gikk likevel ut i vinter og sa at Russland og Kina er land som utgjør en etterretningstrussel mot Norge.I fjor havnet 479 personer i kategorien «ikke klarert». Det kan være økonomiske eller kriminelle forhold som ligger bak, men også personens tilknytning til en annen stat.

— Målet er jo å forsøke å håndtere risikoen slik at flest mulig kan få klarering, men samtidig opprettholde rikets sikkerhet, sier Gisnås.

Alt så lyst ut – så ble han satt på flyet hjem

Ifølge Forsvaret er det ikke fordi Dzjahar har både norsk og russisk statsborgerskap han har gått glipp av lærlingeplass.

Eller er det nettopp derfor? Her er hans historie:

I mars er Dzjahar Magomadov (17) på sesjon. Møtet med Forsvaret er hyggelig. Dzjahar er veldig tent på lærlingeplass innenfor kontor og administrasjon. Han sendes til Sessvollmoen for sesjon del to. Her når han så vidt ikke opp i konkurransen om lass på Østlandet.

Dzjahar Magomadov er mest oppgitt over de forskjellige svarene han har fått fra Forsvaret.

Men han oppfordres til å prøve seg i Indre Troms. I april inviteres han til Bardufoss. Igjen opplever han å møte hyggelige folk, bli tatt godt i mot. Lærlingekoordinatoren er positiv. Alt ser ut til å gå i orden. Inntil siste samtale med koordinatoren.

Da er Dzjahar plutselig ikke aktuell lenger. Han mangler sikkerhetsklarering.

Foreldrene: Vi er godt integrert alle tre

"Gutten fikk sjokk, han forstår ikke hvorfor han får drømmen sin knust, fordi han har russiske foreldrene," skriver foreldrene Aizan og Vaha Magomadov i et brev til Aftenposten.

"Han har ingen tilknytning til Russland bortsett fra at vi har dobbelt statsborgerskap. Vi foreldre er godt integrert og har norsk høyere utdannelse, far er kommunalt ansatt, mor er mattelærer på Sandvika videregående skole," skriver de videre, og avslutter:

"Hvorfor ble han innkalt til intervju hvis utfallet ble avgjort på forhånd? Han fløy hjem helt fra Tromsø, knust, fortvilet og lei seg."

— Skulle gjerne gitt ham plass

Aftenposten har snakket med lærlingekoordinatoren på Bardufoss. Han sier at han fikk et svært godt inntrykk av gutten. Og at han gjerne skulle gitt ham plass.

Også det offisielle svaret fra Forsvaret sentralt handler om klarering. Som ved relasjoner til land Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid tar ekstra lang tid.

— Forsvaret beklager at gutten ikke fikk beskjed om dette da han var på Sessvollmoen, sier oberstløytnant og pressetalsmann for forsvarssjefen Eystein Kvarving.

Oberstløytnant Eystein Kvarving beklager behandlingen av Dzjahar Magomadov.

Det skal ikke bli den siste beklagelsen fra Forsvaret.

De sier at lærlingeplassen ikke røk på grunn av Magomadovs opphav, men krav fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet om klarering. Døren er ikke lukket, understrekes det.

Det er også svaret Dzjahar har fått muntlig.

— Jeg fikk et godt inntrykk av Forsvaret. Jeg var likestilt med de andre kandidatene. Men det var vel ingen fordel å ha dobbelt statsborgerskap, sier han .

Et plutselig brev om blankt avslag

Men er Forsvarets signal om en dør på gløtt korrekt? Den 18. mai får Dzjahar plutselig brev. Her gis det beskjed om at han ikke vil bli innkalt til opptaksprøver fordi han etter en totalvurdering "ikke nådde opp".

Da Aftenposten tar opp saken må Forsvaret igjen beklage. Brevet skulle aldri blitt sendt.

— Det ble trykket på feil boks i et datasystem, forklarer brigader Jan Erik Thoresen, sjef for Personell- og vernepliktssenteret.

— Magomadov fikk et brev med helt feil innhold. Han er fortsatt aktuell, sier Thoresen.

Rystet over behandlingen av Elfati Berisha

Det var tidlig klart for Elfati Berisha at han ønsket seg inn i Forsvaret.

Under sesjon klarte han de nødvendige tester, og den 12. september 2014 fikk han grønt lys og innkalling for å starte. Med ett forbehold, han må bestå en rutinemessig sjekk av vandel.

Berisha har ifølge familien og advokaten som ser på saken, Hege Boman Grundekjøn, plettfri vandel. Hverken han eller foreldrene har hatt befatning med militæret eller forsvaret i landet de flyktet fra.

Advokat Hege Boman Grundekjøn er rystet over behandlingen Elfati Berisha har fått av Forsvaret. Hun ber forsvarsministeren om en forklaring.

Som Winnefride Steen fikk han i april, tre måneder før han skulle begynne førstegangstjenesten, likevel kontrabeskjed. Innkallingen er trukket tilbake. Nå heter det at Berisha i stedet skal møte august 2016. Årsak: Klarering.

— Meldingen kom som et sjokk. Jeg ble veldig lei meg. Jeg har hele tiden tenkt at jeg skulle i militæret, fortalte han til Fædrelandsvennen.

Forsvaret: Sikkerhetsklareringer kan ta to år

Boman Grundekjøn er rystet over behandlingen. Hun spør hvorfor Forsvaret har ventet syv måneder med å sette i gang klareringen, og hvorfor det er nødvendig med klarering av Elfati.

-I etterpåklokskapens navn kan man sikkert informere bedre. Det er kritikk vi skal ta imot og diskutere, sier John Vegar Gystad, kommunikasjonssjef i Hæren.

Ber forsvarsministeren ta fatt i saken

Gystad opplyser at prosessen med sikkerhetsklarering kan ta så mye som to år. Noen land får man aldri svar fra, sier han.

Det er imidlertid ikke godt nok for Boman Grundekjøn. Hun har skrevet til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), og spurt om Forsvaret kan være bekjent av å opptre så uryddig.

Hun ber Forsvaret om enten å likevel ta inn Berisha nå i sommer, eller ta kontakt med Universitetet i Agder slik at han kan søke her ut over fristen.