Norge

Vil ha «trafikklys» på maten

Forbrukerrådet vil ha tydelig merking av maten, med grønt for sunt og rødt for usunt.

Et blikk nederst til høyre på pakken, så vet du hva du har.
  • Yngve Ekern
    Yngve Ekern
    Journalist

En av tre forbrukere har problemer med å forstå dagens merking av mat.

I tillegg til merking foreslås det at innholdsfortegnelsen må flyttes foran på innpakningen, ikke stå med liten skrift bak som i dag.

— De fleste er opptatt av å spise noenlunde sunn mat, og de fleste mener selv at de gjør nettopp det. Men så viser det seg at veldig mange likevel spiser ganske usunt, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.

Denne uken kom Forbrukerrådet med en undersøkelse som viser at butikkunder stort sett nøyer seg med en kikk på informasjonen på forsiden av matvarene i hyllene.

Nye krav til merking

I desember trer nye regler for merking av mat i kraft. Der kreves det blant annet at størrelsen på bokstavene i innholdsfortegnelsen skal økes. Men det er ikke nok for Forbrukerrådet.

— Vi vil ha mer og bedre merking. I undersøkelsen vår svarte fire av ti at de ønsker sunnhetsmerking i form av fargekoder. Og den bør i tillegg fremstå tydelig på forsiden av innpakkede matvarer, sier Flesland.

Seks av ti opplyste at de forsøker å lese merkingen for å unngå for mye sukker og fett.

Lysende eksempel

Inspirasjonen til å foreslå en standardisert visualisering av næringsinnholdet er hentet fra England. Der gikk alle de store butikkjedene sammen om en farget merking, med grønt der innholdet samsvarer med kostholdsråd og rødt for innhold man skal være forsiktig med. Gult er så som så.

— Erfaringene fra England er meget gode. Der er merkeordningen frivillig, men vi ønsker i tillegg at den skal være obligatorisk, sier Flesland. Hun medgir at en slik obligatorisk og standardisert merking nok vil ta tid å få innført.

Hva skjønner vi?

Denne uken arrangerte Forbrukerrådet og Polyteknisk forening et fagseminar med tittelen ”Forstår vi hva vi spiser?”. Blant dem som hadde svar var Sue Davis i Forbrukerrådets engelske søsterorganisasjon Which? Hun sitter også i styret i EFSA, EUs myndighet for næringsmiddelkontroll.

— Merking er ikke et vidundermiddel som umiddelbart gir utslag på folkehelsen. Men tydelig merking virker på sikt, sier Sue Davis. Hun mener at det største problemet er at folk flest ikke helt vet hva som er sunt og mindre sunt.

Gikk sammen

Arbeidet med å innføre farget visualisering av næringsinnholdet ble startet allerede i 2006. Da var bare Marks and Spencer og Sainsbury’s med på ordningen. Flere andre kjeder, som Tesco, kom etter med sine egne varianter av merking. Først i 2012 ble de 12 største enig om et felles ”trafikklys”.

— Vi regner med at 60 prosent av alle matvarene i butikkene vil bruke den nye merkeordningen innen utgangen av 2014, sier Sue Davis.

Merking av mat er en betent sak i EU, fortalte Wenche Frølich om. Hun er professor i ernæring ved Universitetet i Stavanger.

Lobbykamp

— Matmerking er et veldig politisk tema, som utløser mange av de hardeste lobbykampene, sier Frølich. Mange mektige produsenter setter sterke krefter inn på å unngå at produktene deres blir merket som usunn.

Hun påpekte at de mange opplever som sunn mat kanskje ikke er fullt så sunn.

— Frokostblandinger kan ofte være rene godteriposer. Og det er særlig mye usikkerhet rundt brød, med mange påstander på posene, sier Frølich.

Ulike definisjoner

Mye nærmer seg feilmerking, mener hun.

— Brødskala og Nøkkelhull definerer for eksempel fullkorn på ulike måter. Men det de har til felles er at de definerer brød som grovere enn de egentlig er, sier Frølich.

Les om debatten i EU:Om å sette flagg på pizzaen