– Kjønnsdelte ungdomstilbud kan svekke integrering
Norske myndigheter bør undersøke forholdene i Det Islamske Kultursenter og deres overnattings-SFO. Det krever likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Bjurstrøm frykter at kjønnsdelte aktiviteter kan gi menighetenes unge trøbbel med å bli integrert i det norske samfunnet. I et brev til statsrådene med ansvar for utdanning, integrering og likestilling ber likestillings- og diskrimineringsombudet norske myndigheter undersøke forholdene i Det Islamske Kultursenter.
Trossamfunnet, med rundt 3500 medlemmer, tilbyr barn og unge et religiøst etter skoletilbud med overnatting. SFO-tilbudet er kjønnsdelt. Gutter og jenter får undervisning og overnatter i avdelte lokaler i både Drammen, Oslo og Nedre Eiker, viser Aftenpostens avsløring.
Ombudet ber også myndighetene om å gå i dialog med foreldrene som sender barna i moskeen for dette tilbudet.
De kaller det en SFO. Med overnatting.
– Må tørre å blande oss
– Vi blir bekymret når vi hører om et opplegg for barn på et tidspunkt når alle andre barn er ute i fritidsaktiviteter og snakker norsk gjennom lek og aktivitet. Norske myndigheter kan ikke begrense dette til et spørsmål om religionsutøvelse og at vi ikke blander oss inn, sier Bjurstrøm til Aftenposten.
Hun understreker at folk må få oppdra barna sine som de vil.
– Men vi mener at myndighetene må se på om dette er et tilbud som bidrar til å hindre integrering og kanskje fører til en polarisering i det norske samfunn.
– Alle foreldre ønsker det beste for barna sine. Men hva er det foreldrene opplever at barna deres ikke får i den norske skole og det norske samfunnet. Myndighetene bør gå i dialog om det er noe vi kan tilby, sier Bjurstrøm, som særlig reagerer på at barne- og ungdomstilbudet er kjønnsdelt.
– Menighetene svarer at kjønnsdelingen er et trosspørsmål. Er det noe dere aksepterer?
– Konflikter mellom likestilling og religionsfrihet er vanskelige. Kjønnsinndeling kommer i ulike sammenhenger. En ting er at man har ulike innganger til moskeer og at man sitter på forskjellige steder i religionsutøvelsen. Det tror jeg vi som samfunn må akseptere. Men dette er et tilbud der barn og unge tilbringer mye av sin fritid. Da er jeg bekymret for hva det gjør med deres forhold til å bli integrert i et samfunn hvor man overhodet ikke har kjønnsinndeling.
Vil opprette støttetjeneste for utbrytere
– Det bør opprettes en støttetjeneste for muslimer som ønsker å bryte ut av lukkede miljøer. Det er på tide, sier Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda og forfatter aktuell med boken Frihetskampen i Islam.
Også han er bekymret for barn og unge som vokser opp i den svært lukkede menigheten.
Taraku sier at for å kunne vite hva som er myndighetenes ansvar, kreves mer åpenhet og informasjon om forholdene for barn i slike koranskoler.
– Det som bekymrer meg mest her, er manglende åpenhet. Hvis menigheten mener at alt er helt i tråd med norske lover, og at alt er på stell, stusser jeg over holdningene de har til mediene og andre. Det virker veldig lukket, og det er ikke særlig tillitvekkende. Dermed oppstår det et behov for mer kartlegging og tilsyn.
Taraku minner om at det er forsket mye på lukkede kristne miljøer, og at den nye, norske filmen Disco setter søkelys på det.
Krevende å bryte ut
– Men vi vet lite om lukkede, muslimske miljøer og om dem som ønsker å bryte ut fra dem. Det er veldig krevende å bryte ut, det vet vi, derfor er det viktig at det finnes et sted å henvende seg, en telefon å ringe til, en hjelpetjeneste som kan hjelpe og rådgi.
– Hvilke konsekvenser har det for barn å vokse opp i lukkede miljøer?
– Generelt sett ser vi at barn av innvandrere utvikler
mer liberale og tolerante holdninger til for eksempel likestilling og homofili enn sine foreldre. Men islam har en «konserverende» effekt for muslimske grupper, sier Taraku og viser til en Fafo-rapport.
– Enkelte grupper jobber aktivt for å forhindre at barn blir påvirket av kulturelle impulser fra storsamfunnet. Denne menigheten sier selv at den ønsker å beskytte barna mot assimilering. Det må være lov, men man må huske at barna skal leve og fungere her.
– Det er mye mer enn formell utdanning som trengs for å lykkes i det norske samfunnet. Man må delta og forstå det norske samfunnet, ha nettverk, fungere bra i skole og arbeid og kjenne sosiale koder, det er ikke nok med faglig kompetanse.
Taraku ser to utviklingstrender i muslimske miljøer i Europa: Den ene er grupper som lukker seg, som hegner om egen kultur og normer, og som forsterker en opposisjonell identitet mot storsamfunnet. Den andre åpner opp for mer sekularisering og liberalisering.
Les alle sakene om de muslimske overnattings-SFOene
