- Jente fikk lov til å dusje bare én gang i måneden

Så langt i år er det rapportert 51 tilfeller av ekstrem sosial kontroll i Oslo. - Sosial kontroll handler ikke bare om kampen om miniskjørt eller burka, sier forsker Lavleen Kaur.

Forsker Lavleen Kaur mener at for å få kontroll med den sosiale kontrollen i minoritetsmiljøene, må man involvere foreldregenerasjonen mer.

Grunnen var at hun skulle lukte så vondt at det skremte bort menn som i utgangspunktet kunne være interessert. Moralpolitiet eksisterer fremdeles i dagens Norge.

Det er én av konklusjonene når barne— og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) i dag viderefører handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse med ett år. I løpet av neste år skal i alt 81 tiltak evalueres før man bestemmer seg for hvordan arbeidet skal legges opp fremover. Ett av temaene er arbeidet mot ekstrem sosial kontroll i minoritetsmiljøene. Temaet ble for alvor satt på dagsorden da Aftenposten i fjor fortalte om moralpolitiet i Oslos innvandrergater.

— Moralpolitiet eller bygdedyret. Man finner mange forskjellig navn på den sosiale kontrollen i et samfunn, sier Lavleen Kaur.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Hun har i sin tidligere forskning sett på tvangsekteskap og hjelpeapparat rettet mot minoritetsmiljøer, psykisk helse og vold.

— Sosial kontroll handler ikke bare om kampen om miniskjørt eller burka. Alt fra at man blir nektet å gå på håndballtrening til at man må kjempe for å få leve åpent med sin homofile legning, er varianter av sosial kontroll. Individer som handler utfra miljøets forventinger eller krav er noe man finner igjen i alle samfunn i svakere eller sterkere grad. Noe av det mest ekstreme jeg har vært borti var denne jenta som kun fikk lov til å dusje én gang i måneden.

Se foreldrene

Til sammen har minoritetsrådgivere registrert 283 tilfeller av ekstrem sosial kontroll siden handlingsplanen ble satt i gang i 2008: 122 henvendelser i 2009, 110 henvendelser i 2010 og 51 henvendelser så langt i år. Minoritetsrådgivere ved skoler har siden 2008 rapportert inn tilfeller av ekstrem sosial kontroll. Kaur tror at man må styrke forholdet mellom trossamfunn, helsetjenesten og familien for å få bukt med problemet.

— Jeg tror at handlingsplanen har gjort mye bra. For eksempel har man har fått minoritetsrådgivere ved skolene. Det jeg likevel savner er mer positivt fokus på, er familien. Den sosiale kontrollen som foreldre utøver over sine barn, stammer ofte fra at de selv blir presset fra et miljø. Her gjelder det å spille på lag. Hvis man skal gjenvinne kontroll over dette, må man prioritere forebyggende arbeid innenfor familien – både foreldregenerasjonen, den generasjonen det gjelder og ikke minst den kommende generasjonen med yngre søsken, som vi ofte glemmer, sier hun.

Viderefører rådgiverne

Audun Lysbakken trekker også frem minoritetsrådgiverne som en ordning han ønsker å videreføre når han i dag presenterer resultatene av handlingsplanene mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

— Med disse rådgiverne ser vi at vi har klart å bygge opp en nærhet i skolene som fungerer. Det betyr imidlertid ikke at vi skal gi opp familien. Vi må få fokus på den sosiale kontrollen på flere arenaer i samfunnet. Dette er en type ufrihet som vi ikke skal tolerere i Norge, sier Lysbakken.

Reduserte tall

Ifølge halvårstallene fra år ser det ut som antall rapporterte tilfeller av ekstrem sosial kontroll vil bli noenlunde lik, eller noe redusert i forhold til 2010. Barne- og likestillingsministeren tror likevel ikke at det betyr at vi har fått kontroll på fenomenet.

— Det at tallene ser ut til å gå ned i år, trenger ikke å bety at det ikke skjer i like stor grad som før. Fra disse tallene kan vi i hovedsak se to ting. Det første er at utviklingen i tallene viser klart at dette er et problem som ikke gjelder hele minoritetsmiljøet. Likevel gjelder dette så mange at vi må arbeider kontinuerlig for å vise at dette ikke er akseptabelt. I Norge skal ingen måtte leve under så kontrollerte forhold.

Les også

Taxitur med åpne dører