Politiet fikk beskjed om én gjerningsmann
Vi trodde det var flere gjerningsmenn på Utøya da første politipatrulje kom til stedet, har politiet svart på kritikk mot egen innsats. Nå opplyser politimester Sissel Hammer at mannskapene fikk beskjed om kun én drapsmann.
At det var mistanke om flere gjerningsmenn, ble formidlet til politimannskapene på stedet først etter pågripelsen av Anders Behring Breivik.
De to første politimennene som rykket ut fra Hønefoss mot Utøya 22. juli, var fremme ved kaien i Utvika på landsiden klokken 17.52. De dro imidlertid ikke over til Utøya. En stund senere kom Beredskapstroppen, som gikk i land på Utøya klokken 18.25. To minutter senere ble Behring Breivik pågrepet.
— Flere gjerningsmenn
I etterkant har flere pårørende vært kritiske til at de to politimennene som kom til kaien først, ikke tok seg over til Utøya med én gang. Politiet har møtt kritikken med å fremheve at de mottok opplysninger fra folk på øya om at det kunne være to til fem gjerningsmenn.
På en pressekonferanse 18. august i Oslo sa stabssjef Magne Rustad ved Nordre Buskerud politidistrikt, at det etter hvert ble en oppfatning for politiet at det var to til fem gjerningsmenn, muligens med kikkertrifler og sprengstoff. Dette gjentok politidirektør Øystein Mæland tidligere i oktober i et brev til en familie som mistet sitt barn på Utøya.
Én gjerningsmann
Nå viser det seg at politifolkene som rykket ut først, trodde de sto overfor én gjerningsmann.
Politioverbetjent Lill Heidi Tinholt, som hadde vakt som operasjonsleder på Hønefoss 22. juli, ble først klar over skytingen på Utøya da hun overhørte at en ungdom ringte AMK-sentralen.
— I den neste samtalen får jeg et større bilde. Det er snakk om én mann i politiuniform med automatvåpen, som går rundt og skyter på Utøya, har Tinholt fortalt til Politiforum.
Hennes kollega, politibetjent Håkon Hval, tar også en telefon fra en innringer. Budskapet er det samme.
Politioverbetjent Tinholt starter umiddelbart arbeidet med å få inn mannskaper. Det hun formidler til mannskapene, er "én gjerningsperson med automatvåpen og politiuniform", opplyser politimester Sissel Hammer i en e-post til Aftenposten. Aftenposten har bedt om kommentarer fra flere av politimennene i Nordre Buskerud, men politimesteren har gitt et samlet svar for alle.
Ikke videreformidlet
— Det kommer inn opplysninger om flere mulige gjerningsmenn til AMK-sentralen i Drammen. Dette ble formidlet til operasjonsleder ved Nordre Buskerud rundt klokken 17.54, men disse opplysningene ble ikke videreformidlet til mannskapene umiddelbart, sier Hammer.
At de første politimennene som rykket ut trodde de sto overfor én gjerningsmann, blir underbygget av politirapporter Aftenposten har sett. Mannen som påtok seg rollen som innsatsleder, og som deltok i pågripelsen av Anders Behring Breivik, skriver i sin rapport at det var først etter pågripelsen av Behring Breivik at han fikk høre fra beredskapstroppen at det kunne være flere gjerningsmenn på Utøya.
Den ene av de to politimennene skriver i sin rapport at det var «en person av norsk opprinnelse iført politiuniform som skjøt ute på øya». På et tidspunkt hørte han over sambandet at «gjerningsmannen hadde ringt inn og sagt at han ville overgi seg». Han skriver også at slik han oppfattet det, ble det «kun avfyrt ett våpen av gangen», og at han «hørte aldri to våpen bli avfyrt samtidig på øya».
Vil ha mer informasjon
Beredskapstroppen, som kom til Storvika klokken 18.05, er tydelig på at de fikk meldinger om at det kunne være flere gjerningsmenn på Utøya, fra flere hold. Sentrale kilder i Oslo politidistrikt sier situasjonsbildet de hadde av Utøya, hele tiden var én eller flere gjerningsmenn med mulighet for flere skytevåpen og eksplosiver.
— Det er viktig å understreke at informasjonen om én eller flere gjerningsmenn ikke påvirket politiets vurderinger som ble gjort før Beredskapstroppen kom. Det viktigste hinderet for å komme seg til Utøya var mangelen på båt, sier politimester Hammer.
Støttegruppen etter 22. juli er opptatt av hva som skjedde når politiet rykket ut til Utøya, hendelsesforløpet og informasjon om når ungdommene døde.
— De etterlatte ønsker å få klarhet i disse forholdene. Etter tre måneder regner vi med at det må være ferdig etterforsket hva som faktisk skjedde. Også politiets telefonlogger burde det nå være mulig å få innsyn i, sier lederen, Trond Henry Blattmann.
