Norge

Vi betaler 31 mrd. mer for maten enn resten av Norden

Maten koster norske forbrukere over 31 milliarder kroner mer enn i våre naboland. Men kjedene mener de ikke kan lastes for dette.

Den 12. april i år fortalte Aftenposten om Matkjedeutvalgets konklusjoner. I dag kommer dagligvarebransjens egen vurdering av makten og problemet med høye priser for norske matkunder.

  • Sverre Stenseng

I dag kommer dagligvarebransjens egen vurdering av makten og problemet med høye priser for norske matkunder.

De har laget et rent tilsvar til Matkjedeutvalgets offentlige rapport som kom rett før påske i år. Utvalget ble ledet av tidligere Krf-politiker Einar Steensnæs.

Hovedorganisasjonen Virke (tidligere HSH) har fått Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) til å lage dette tilsvaret.

Der skal de blant annet vise at det ikke er dagligvarekjedene som stikker av med de pengene det koster oss ekstra å kjøpe mat i Norge.

De vil også få stoppet «Lov om god handelsskikk», som var et av de mer sentrale forslagene fra utvalget.

Dyrere enn Sverige

For å se hvem som stikker av med hvilke penger, har Nilf regnet seg frem til at maten koster norske forbrukere 31,3 milliarder kroner mer enn det den koster forbrukerne i Sverige og Danmark.

Beskyttelsen av det norske landbruket gjennom blant annet tollsatser koster oss 8 milliarder kroner. Et høyt kostnadsnivå i Norge, knyttet til blant annet butikklokaler, arbeidskraft og dyr distribusjon, koster oss drøyt 13 milliarder kroner.

9,5 «uforklart»

Resten av beløpet, 9,5 milliarder kroner, kaller de «uforklart», og de forsøker å se på om dette restbeløpet «kan skyldes eventuell mangelfull konkurranse mellom dagligvarekjedene».

Nilf, med instituttsjef Ivar Pettersen i spissen, mener det ikke er grunn til å tro at «overprisen» nordmenn betaler for maten i Norge, kan tilskrives dagligvarekjedene alene.

— De som i enkel populærargumentasjon får skylden for det som er galt i norsk matvaresektor, synes nærmest å gå fri, skriver Pettersen i en oppsummering til rapporten.

Men i et av kapitlene i selve rapporten, skriver Pettersen selv: «Våre grove anslag kan tyde på at halvparten av uforklart differanse går til industrien. Om det gjenstår fire til fem milliarder som i vesentlig grad ligger på dagligvareleddet, er dette fortsatt en vesentlig sum».

Vurderer lov

Virke har også et ønske om at dette tilsvaret skal bidra til å stoppe forslaget om en ny lov om god handelsskikk.

— Det mest konkrete Matkjedeutvalget foreslo, var en lov om god handelsskikk. Derfor er det viktig å få frem en faglig vurdering av hvordan dette virker eller ikke virker, sier direktør for handel, Thomas Angell, i Hovedorganisasjonen Virke.

At Virke har fått utarbeidet en egen rapport, tar Matkjedeutvalgets leder, Einar Steensnæs med stor ro.

— Det er bra med flere innspill i debatten. Men kritikken fra paraplykjedene synes mye å gå på et for snevert mandat der virkningen av importvern og andre særnorske forhold ikke er vurdert. Hvorfor mandatet ble som det ble, det må våre oppdragsgivere svare på, sier Steensnæs som ikke vil kommentere Virkes rapport ytterligere.

  1. Les også

    Nå skal maten bli dyrere

  2. Les også

    Lokker med billig mat for å selge dyr mat

  3. Les også

    Norge har Europas dyreste matvarer

  4. Les også

    Landbruket bidrar til høye priser

  5. Les også

    Du taper på matbransjens fryktkultur

  6. Les også

    Tøffere for kjedene - bedre for kundene

  7. Les også

    Mat, makt og avmakt

Thomas Angell er direktør for handel i Hoved- organisasjonen Virke.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Skikk og bruk bør gjelde alle i dagligvarebransjen

  2. LEDER

    Aftenposten mener: En ny dagligvarelov kan ikke friskmelde bransjen

  3. ØKONOMI

    Næringsministeren varsler stor granskning av matprisene

  4. ØKONOMI

    Nær dobbelt så mange varer i svenske matbutikker som i norske

  5. POLITIKK

    Etikkutvalg foreslår informasjonsplikt for næringslivet

  6. ØKONOMI

    Matprisene drøyt 20 prosent lavere i Sverige enn i Norge