Helseministeren stilte tydelige krav om pasientsikkerhet. Om de er oppfylt, er det ingen som vet.
Helseminister Bent Høie har stilt krav om pasientsikkerhet. Men den årlige undersøkelsen er forandret slik at utviklingen på området ikke vises.
Et plastrør gjenglemt i kroppen. Forkortet levetid med ett år. Amputering av legg.
I en rapport fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som Aftenposten nylig omtalte, flommer det over av eksempler på behandlingsfeil ved norske sykehus. Noen av dem har gitt store konsekvenser for pasienten.
Men felles for alle: De er ikke blitt registrert i sykehusenes lokale avvikssystemer. Disse systemene skal øke pasientsikkerheten ved å redusere risikoen for feil.
Bent Høie (H) har snakket mye om pasientsikkerhet som helseminister, og han var lite fornøyd med tilstanden vist i NPE-rapporten.
Men det er ikke bare denne som har skapt debatt i Helse-Norge. De siste månedene er det blitt intern debatt om en undersøkelse som skulle løfte pasientenes sikkerhet.
Resultatene skjøt i været etter at metoden ble endret. Problemet er bare at tallene ikke kan sammenlignes med undersøkelsene fra tidligere år.
Et plastrør i kroppen hennes ble starten på marerittet. Mange sykehustabber blir aldri rapportert.
Krav fra helseministeren
Høie har stilt tydelige krav til de regionale helseforetakene om at minst 60 prosent av alle sykehusavdelinger skal ha «et modent sikkerhetsklima». Med det mener han blant annet trygghet til å melde om feil og godt samarbeid mellom kolleger.
Hensikten er å redusere risikoen for behandlingsfeil og andre uønskede hendelser.
Men nå erkjenner sentrale aktører at det er umulig å si om dette målet er nådd. Årsaken er at metoden som er brukt for å gjennomføre den årlige undersøkelsen, er endret.
Forvirringen førte før sommeren til et oppvaskmøte mellom departementet, Helsedirektoratet og regionale helseforetak.
Konklusjonen ble at undersøkelsen ikke er egnet til å si noe om utviklingen i pasientsikkerhet.
– Fra godt til altfor dårlig
Tidligere var det Helsedirektoratet som gjennomførte undersøkelsen av pasientsikkerhet ved norske sykehus. Deres siste undersøkelse fra 2014 viste at det var store variasjoner.
– Det varierte fra veldig godt til altfor dårlig, fastslår Christian Grimsgaard, konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Sør-Øst.
Nå som de regionale helseforetakene har overtatt ansvaret, er det gjort store endringer i metoden.
– Det blir som å sammenligne epler og pærer, sier Anne-Karin Rime, leder av Overlegeforeningen. Hun påpeker at Høie har stilt presise krav, men at man ikke kan si noe om disse er oppfylt.
Innkalte til møte
Denne erkjennelsen var bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet innkalte til oppvaskmøtet før sommeren.
Under møtet ble det klart at beregningen var gjort på en annen måte i den nye undersøkelsen, forteller seniorrådgiver Per Aubrey i departementet. Det var nødvendig å gjøre endringer i innsamlingen av tall.
Bare slik kan man få data som kan brukes til å si noe om kvaliteten på pasientsikkerhet i Norge.
Grimsgaard mener det «er nærliggende å tenke at funnene som er blitt gjort i tidligere undersøkelser, ikke tålte dagens lys», og at det forklarer metodeendringen.
Helse Vest har hatt ansvaret for å koordinere arbeidet med undersøkelsen. På spørsmål om hva som var bakgrunnen for endringene, viser de til oppdraget om å slå undersøkelsene sammen.
– Hva er det som gjør at resultatene blir så ulike?
«For det første er spørsmålene, rekkefølgen på spørsmålene og deltagergrunnlaget helt annerledes», skriver Hilde Brit Christiansen, direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi.
Hun poengterer at den viktigste hensikten med den nye rapporten, er å gi ledere på alle nivåer kunnskap de kan bruke til å gjøre forbedringer.
Tar grep fra 2020
Under møtet før sommeren ble det bestemt at de regionale helseforetakene fra 2020 skal samle inn informasjon på en måte som gjør at Helsedirektoratet kan lage egne, sammenlignbare analyser.
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Hilde Skredtveit Moen, skriver i en e-post at man bør ha målinger om pasientsikkerhet som er konsistente og sammenlignbare. Ambisjonen er nå å få til dette.
«Fordi målevariablene og metodene tidligere har vært ulike, kan det hende at resultatene i rapporten som kommer i 2020, ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare med tidligere resultater», skriver hun.
