Terrorforsker: - Volden skygger for Breiviks politiske budskap

Breivik skiller seg fra andre terrorister og voldsbruken var så ekstrem at hans politiske budskap kommer i skyggen. Det mener terrorforsker Brynjar Lia.

Brynjar Lia fortalte om terrorister og hvordan Breivik kan sammenlignes med andre.

Anders Behring Breiviks forsvarere har engasjert terrorforsker Brynjar Lia som sakkyndig.

Dilemmaet for terrorister er at voldsbruken må være så sjokkerende at den skaper oppmerksomhet, men ikke så ekstrem at den støter bort sympatisørene, fortalte han fra vitneboksen.

— Voldsbruken blir det overskyggende i denne saken. Den skygger over for det politiske budskapet. Og massedrap er ingen god boklanseringsstrategi, sa Lia med hentydning til det såkalte manifestet.

— Jeg kjenner ingen andre tilfeller på så ekstrem vold for å markedsføre et så uferdig og uredigert manus, la han til.

Skiller seg fra andre terrorister

Lia slo fast at Breivik har likhetspunkter med andre terrorister, men også skiller seg tydelig ut.

— I denne saken er det graden av voldsbruk i forhold til det politisk-militære konteksten. Tiltaltes avviker fra andre terrorister. Voldsbruken er rasjonell innenfor hans ideologiske univers.

Lie forklarte at terrorisme er spektakulær voldsbruk regissert for å få medieoppmerksomhet.

— Men 22. juli fremstår som lyn fra klar himmel. Massedrapsterrorister har gjerne noe konkret å hevne, sa Lia.

Les også

Aarebrot mener Behring Breivik misbruker forskningen hans

Han viste til Timothy McVeigh som gjennomførte bombeangrepet mot den føderale bygningen i Oklahoma City i 1995, da 168 mennesker ble drept.

— Han skulle jo hevne FBIs (det føderale politiet i USA, red.anm.) aksjon mot Waco-sekten nøyaktig to år tidligere. I denne saken her er det ingen av disse tre elementene til stede. 22. juliaksjonen mangler konkret hevnmotiv, mangler kontekst og utbredte forestillinger om en nært forestående katastrofe, sa Lia.

Å bruke offentlige bygninger som mål er ifølge Lia vanlig, men det er slett ikke vanlig å ha barn og unge som mål. Men det har skjedd, og terrorforskeren viste blant annet til Beslan-tragedien i Russland, og da flere barn ble skutt på en jødisk skole i Toulouse i mars.

Manglet klassiske elementer

Breivik har sagt og skrevet mye om selvmordsaksjoner, men det han gjorde, skilte seg fra det.

— Det virker noe underlig, siden 22. juli-aksjonen manglet mange av de klassiske elementene i en selvmordsaksjon. Den tiltalte dør ikke i aksjonen, han har ikke laget noen martyrvideo, han hadde ikke bombebelte og han ringer politiet flere ganger for å overgi seg, sa Lia.

Forskeren viser også til at det er svært få tilfeller hvor venstre-ekstreme eller høyre-ekstreme grupper har benyttet seg av selvmordsterrorisme.

Les også

Kommisjonen mener Breivik-rapporten har to vesentlige mangler

Lia finner likhetspunkter mellom Breivik og andre terrorister, men la stor vekt på forskjellene:

— Der han skiller seg ut, er det store gapet mellom valg av voldsnivå og den politisk-militære konteksten.

Breivik har hevdet at han er belest når det gjelder terrorisme.

— Men han har ikke forstått det mest sentrale dilemmaet som terrorister står overfor: Hvordan man skal rekruttere tilhengere ved hjelp av vold, sa Lia.

Paranoia

Breiviks forsvarere var opptatt av å få Lia til å svare på om Breivik gjorde rasjonelle handlinger - blant annet at han fryktet overvåkning.

— For å overleve som terrorgruppe må man fokusere intenst på sin egen sikkerhet og hemmelighold. Det eksisterer et ganske paranoid klima internt i terrorgrupper, sa Brynjar Lia.

Les også

Professor om Breiviks skremsels- strategi: - En oppskrift på fiasko

– Så jeg forstår det slik at det er ganske normalt for å oppnå målet å vurdere hvorvidt man er overvåket og ta ekstra forholdsregler? spurte den ene forsvareren Vibeke Hein Bæra

— Ja, absolutt, svarte Lia.

Ingen sammeng mellom innvandring og terror

Frykten for en kommende en muslimsk overtagelse av Europa var grunnleggende for terrorangrepene og massedrapet som Anders Behring Breivik gjennomførte 22. juli i fjor.

— Det er påvist betydelig skepsis og mistro i europeisk opinion rundt virkningen av innvandring fra muslimske land. Det faktiske grunnlaget for denne skepsisen er høyst diskutabel, sa Lia da han vitnet i Oslo tingrett fredag.

Les også

«Det kan ikke være tvil om at den siste rapporten har fått en skikkelig ripe i lakken»

Lia, som arbeider ved Forsvarets forskningsinstitutt, mener det ikke er noen klar sammenheng mellom antall innvandrere og faren for terrorangrep.

— Men frykten for islam er helt klart til stede, og utleder således et grunnlag, da, for å utvikle en slik ideologi (som Breiviks ideologi, red.anm.)