Siste overlevende fra «Donau»

Samuel Steinmann (85) overlevde Auschwitz på en mirakuløs måte. I dag holder fange nummer 79231 appell på den internasjonale holocaustdagen. Han mener antisemittismen hele tiden ligger latent – også i Norge.

Samuel Leon «Sammy» Steinmann er den siste overlevende fra fangeskipet «Donau», som i november 1942 deporterte 532 jøder fra Norge til Tyskland. I Tyskland gikk ferden videre med tog til Auschwitz. Bare ni av dem overlevde to år i fornedrelse, tortur og sult i tilintetgjørelsesleiren. Han var døden nær flere ganger, men unngikk gasskammeret, eller «pipa» som fangene kalte det. Men enda en prøvelse gjensto; dødsmarsjen sammen med 66000 andre jødiske fanger gjennom Tsjekkia, inn i Tysland og til Buchenwald. Frem til den endelige befrielsen 11. april 1945.

–Den dag i dag er det uvirkelig at dette virkelig skjedde, at jeg opplevde det og overlevde, sier Steinmann.

Gjør vondt.

I dag markeres den internasjonale holocaustdagen over hele verden. I Oslo holdes minnesmarkeringen ved minnesmerket over deporterte norske jøder på Akershuskaia.

For Samuel Steinmann er dagen i dag helt spesiell.

–Det gjør vondt, både fysisk og inni meg, alt jødehatet som er kommet til overflaten etter krigen i Gaza. Jeg liker ikke å bruke ordet jødehat. Men de antijødiske uttalelsene har vært mange, og jeg misliker dem i stor grad. Norske jøder kan ikke få skylden for den israelske stats politikk. Jeg håper alt roer seg, at alt blir normalt igjen.

Personlig har ikke Steinmann opplevd noe negativt. Tvert imot sier han venner og naboer på Nordstrand i Oslo har vært veldig støttende siden 27. desember i fjor da israelske kampfly angrep flere mål i Gaza by.

Men han har merket seg tonen i avisartiklene, i kronikkene og i alle debattene.

–Antisemittismen har alltid ligget latent, og den blusser opp med jevne mellomrom. For oss som opplevde holocaust er det ekstra vanskelig, men tragedien som skjedde jøder og andre minoriteter må aldri glemmes.

Max Manus.

For ikke lenge siden gikk Samuel Steinmann på kino og så filmen «Max Manus».

–Jeg likte den veldig godt. Jeg var jo ikke kommet hjem til Oslo slik at jeg selv fikk oppleve frigjøringen 8. mai 1945. Det var derfor helt fantastisk å se de scenene i filmen¿ Og ja, jeg gråt.

Det gjorde også et veldig inntrykk å se sabotøren Manus og Roy Nilsen fra Milorg senke skipet «Donau» utenfor Drøbak med tidsinnstilte sprengladninger. «Donau», var opprinnelig et troppetransportskip som ble brukt til å frakte tyske tropper og mat til og fra Norge. Etter at det ble sprengt ble det liggende før det i 1952 ble hevet og hugget.

Steinmann har også fått med seg forfatteren Erling Fossens kritikk av det Fossen mener er en glorifisering av motstandskampen.

–Hvordan oppleves det at motstandsbevegelsen reduseres på denne måten?

–Jeg forstår det rett og slett ikke. Jeg har ikke ord¿

Lidelsene unge Steinmann måtte tåle kan vanskelig forstås på noen måte. Opplevelsene merket ham selvfølgelig for resten av livet. –Jeg har forsøkt å bruke hendelsene til å tenke positivt og konstruktivt. Jeg er lykkelig som overlevde, og det har vært en velsignelse å få leve i et fritt land som Norge.