Norge

Infokaos i Regjeringen etter terrorangrepene får følger

Statsminister Jens Stoltenberg vil ha nye informasjonsrutiner for å sikre at Norges øverste politiske ledelse raskt får fakta på bordet fra politiet i krisesituasjoner.

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Det gikk over seks timer før politisjefene fortalte Regjeringen om omfanget av Utøya-massakren. I et brev til 22. juli-kommisjonen innrømmer Statsministerens kontor at systemet må bli «mer hensiktsmessig».

Tidligere har det kommet frem at en rekke svært viktige opplysninger ikke kom frem til Norges øverste politiske ledelse i timene etter terrorangrepet 22. juli.

Først etter 01-tiden natt til 23. juli fikk statsminister Jens Stoltenberg og daværende justisminister Knut Storberget vite at så mange som 80 mennesker var drept eller savnet. Helsepersonell og politi visste allerede seks timer tidligere at det var minst 50 drepte.

I brevet til 22. juli-kommisjonen innrømmer Statsministerens kontor (SMK) for første gang at man ikke var fornøyd med måten politiledelsen informerte Regjeringen i den største krisen Norge har opplevd siden 2. verdenskrig.

«Et forbedringspunkt som er understreket av Statsministerens kontor i denne sammenheng, er at det er behov for å etablere et mer hensiktsmessig system som sikrer at informasjon fra politiet og Politidirektoratet tilflyter lederdepartementet, Regjeringens kriseråd og politisk nivå», skriver regjeringsråd Nina Frisak.

Fikk ikke fakta

Tidligere har også lederen av Regjeringens kriseråd – departementsråd Morten Ruud i Justisdepartementet – uttalt seg kritisk til at viktig informasjon måtte gjennom fire–fem ledd før den kom frem.

- Det kom motstridende informasjon, og det var i en periode vanskelig å få frem fakta.

Disse erfaringene viste at det er utfordringer knyttet til å få riktig og rask informasjon frem til statsministeren fra operative ledd, sier seniorrådgiver Tor Borgersen ved SMK.

Måtte stenge datasystem

Redegjørelsen viser også at statsministeren og hans medarbeidere mistet tilgang til IKT-systemene under de kritiske terrortimene. Kl. 17.15 måtte datasystemene til Stoltenberg og Regjeringens nøkkelmedarbeidere stenges. Årsaken var faren for sammenbrudd «på grunn av manglende kjøling» etter bombeeksplosjonen.

Først etter fire dager – 26. juli – fikk SMK full tilgang til datasystemene igjen fra Regjeringens representasjonsbolig. Alle data var imidlertid fjernlagret, «men det ble ikke nødvendig å benytte disse».

Fullt operativt etter to måneder

I brevet til 22. juli-kommisjonen fremkommer det også at det tok to måneder før Norges øverste ledelse var fullt operativt på samme møte som før 22. juli. 14. september ble SMK etablert i midlertidige lokaler i bygning 61 på Akershus. En medarbeider ved SMK ble drept da bomben eksploderte kl.15.25. Dette fikk SMK beskjed om kl. 20.00.

SMK mener selv at man klarte å støtte Stoltenberg og Regjeringen «på en god måte i den svært krevende situasjonen etter 22. juli».

Vidar Refvik, fungerende politidirektør, erkjenner at 22. juli viste at det er forbedringspunkter i hvordan kommunikasjonen mellom politiet og politisk ledelse fungerer, og at kommunikasjonen den dagen kunne vært bedre.

- Kommunikasjon er alltid en utfordring, og det er viktig at vi vet at den informasjonen vi gir, er korrekt. 22. juli viste at det er mulighet til forbedringer, og vi må se på hvordan vi kan gi raskest mulig informasjon til alle ledd, sa Refvik etter gårsdagens høring i Stortinget.

Les også

  1. - Når virkeligheten kommer, er det for sent å lære

  2. Behring Breivik anker avgjørelsen om nye sakkyndige