Norge

«Det er uro ute i befolkningen.» Slik gikk diskusjonen da Norge ble stengt ned.

Den første som foreslo å vurdere å stenge alle barnehager og skoler i Norge, var sjefen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. – I praksis er dette et stort eksperiment, mente helsedirektøren.

Møtet i beredskapsutvalget for biologiske hendelser 12. mars. Dette er det viktigste møtestedet for å koordinere norske myndigheters innsats mot koronaepidemien.
  • Per Anders Johansen
    Journalist
  • Hanne Christiansen
    Korrespondent i Midtøsten

Kl. 8.30 torsdag 12. mars sto helsedirektør Bjørn Guldvog utenfor Vitaminveien 4 i Oslo og ventet på statsministeren og helseministeren. To dager tidligere hadde helsedirektøren gitt klar beskjed.

«Statsråd og statsminister må på banen for å understreke arbeidet vi utfører», sa Guldvog til beredskapstoppene 10. mars.

Da statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie var på plass, startet møtet. Den første halvtimen fikk pressen være til stede og ta bilder.

Så ble dørene lukket. Dermed startet diskusjonen som noen timer senere blant annet skulle føre til at alle skoler, universiteter og barnehager ble stengt.

Kl. 8.30 torsdag 12. mars. Helsedirektør Bjørn Guldvog tar imot statsminister Erna Solberg utenfor Vitaminveien 4 i Oslo.

Det var det siste av to dramatiske møter før beslutningene som førte til at Norge langt på vei ble stengt ned, ble tatt. Aftenposten har tidligere omtalt det første møtet 10. mars. I helgen publiserte Dagens Næringsliv referatet fra det andre møtet 12. mars.

Møtereferatene gir et unikt innblikk i hva som skjedde på to av de viktigste møtene i Norge etter andre verdenskrig.

Les også

Alt om koronaviruset: Spredning, symptomer, siste saker, spørsmål og svar

«Må være presentable tiltak til pressekonferanse»

Etter den åpne delen av møtet med pressen forlot statsministeren og helseministeren møtet. Så startet den lukkede delen i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser. Første punkt var følgende:

«Hva er helt nødvendig for å gå ut med en pakke med omfattende tiltak i løpet av dagen? Det må være presentable tiltak til pressekonferanse klokken 14.00 eller 17.00».

Den første som tok opp spørsmålet om å stenge alle barnehager og skoler, var sjef for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Per Brekke.

«Leser uro ute i befolkningen. I denne situasjonen vi er i nå – vi bør vurdere å stenge barnehager og skoler», sa Brekke ifølge referatet.

CBRNE-senteret mente Norge burde gjøre som Danmark.

Forsvaret støttet sterke tiltak. «Kommer til å bli kritisert uansett», mente Forsvarets representanter.

Fra møtet i beredskapsutvalget 12. mars. I tillegg til statsministeren og helseministeren, deltok syv fra Helsedirektoratet, to fagfolk fra Folkehelseinstituttet, samt representanter for politiet, Mattilsynet, Forsvaret, Statens legemiddelverk, CBRNE-senteret, Direktoratet for samfunnssikkerhet, Miljødirektoratet og tre departementer.

«Statsminister Erna Stoltenberg»

Folkehelseinstituttet (FHI) mente også at tiltak måtte på plass, men nevnte ikke stengning av skoler og barnehager. «Men tenk gjerne om det kan rulles ut over tid, siden noen av tiltakene må redegjøres noe for, samt at det er noen praktiske hensyn som må tas."

Helsedirektøren oppsummerte møtet med at en pakke med tiltak skulle utredes i løpet av dagen.

«Formålet er at vi skal klare å ta ned smitten – vi ønsker å bli smittefri – i hvert fall i praksis», sa Guldvog.

På en pressekonferanse senere på kvelden presenterte statsminister Erna Solberg og helsedirektøren de historiske tiltakene.

Dagen etter ble flere av møtedeltagerne, deriblant helsedirektøren og direktøren for FHI, satt i karantene. Årsaken er at en av de sentrale medarbeiderne, assisterende helsedirektør Geir Stene-Larsen, var blitt smittet med koronaviruset på ferietur i Spania.

Møtereferatet viser for øvrig at det gikk fort i svingene, også for referenten. «Til stede: Statsminister Erna Stoltenberg », starter referatet.

Les også

Ved frontlinjen i Italia: «Vi observeres med frykt fra vinduene. Hvem er den neste?»

Slik begrunner DSB-sjefen skolestengningen

Aftenposten har spurt DSB-direktør Per Brekke om hva som fikk ham til å ta opp spørsmålet om å stenge alle barnehager og skoler på dette tidspunktet.

Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Per Brekke var den første som tok til orde for å vurdere nedstengning av alle skoler og barnehager i Norge. Ingen vurderte samfunnskonsekvensene av forslaget.

– Diskusjonen handlet om å unngå videre smitte. I lys av dette mente jeg at man burde vurdere å stenge skolene som et mulig tiltak, dersom dette ble ansett som helsefaglig riktig. Jeg var også tydelig på at jeg ikke hadde den helsefaglige ekspertisen til å vurdere dette, svarer Brekke på e-post.

– Ifølge referatet sa du at du «leser en uro ute i befolkningen»?

– I dagene frem mot dette møtet hadde jeg registrert en økt uro i befolkningen i den forstand at mange søkte svar og var usikre på hvordan de skulle agere. Koronasaker preget mediebildet, mange hadde begynt å oppfordre til hjemmekontor, og enkelte holdt allerede barn hjemme fra skoler og barnehager i frykt for smitte, svarer Brekke.

– Mange ringte nødnumrene med koronaspørsmål – til og med vi i DSB fikk flere telefoner fra bekymrede innbyggere med spørsmål om hvordan de skulle forholde seg til situasjonen. Med bakgrunn i denne uroen og usikkerheten, der mange også spurte seg om det var trygt å sende barna på skolen, mente jeg det var riktig å foreslå en helsefaglig vurdering av en skolestengning, svarer han også.

– Fredag sa du til Aftenposten at «den samfunnsøkonomiske biten har ikke vi særlig kompetanse på, den er det andre miljøer som besitter, og den må vi kjøpe». Hvordan kunne du da foreslå dette?

Som sagt handlet diskusjonen på det tidspunktet om tiltak for å unngå videre smitte, og da om en stengning av skoler og barnehager kunne vurderes som et helsefaglig begrunnet tiltak i lys av dette.

Les også

Da epidemien lammet byen, ble alle innbyggere testet. Så gikk byen i dvale. To uker senere fikk de et viktig svar.

«For mye lokale tilpasninger»

Statsminister Erna Solberg på vei til Beredskapsutvalget for biologiske hendelser 12. mars.

Møtereferatene viser at behovet for strengere tiltak også ble begrunnet med hva som skjedde i kommunene. Noen kommuner innførte omfattende tiltak, andre gjorde det ikke.

«Rent overordnet ser det ut til at utfordringen har vært at det er for mye lokale tilpasninger», sa statsminister Erna Solberg.

«Man ønsker derfor å innføre en del mer nasjonale føringer på tiltakene som foreslås i Norge», sa statsministeren, som understreket at det «fortsatt er viktig å tenke på hvilke konsekvenser tiltak kan få på et samfunnsøkonomisk perspektiv på lengre sikt».

Aftenposten har tidligere skrevet at det ikke ble gjort en eneste analyse av samfunnskostnadene av vedtakene.

Statsministeren: – Vi var nødt til å gjøre dette raskt

– Møtereferatene viser at dere ikke rakk å vurdere hvilke økonomiske ringvirkninger tiltakene ville ha for landet?

– Vi var nødt til å gjøre disse smittevernstiltakene raskt, sier statsminister Erna Solberg.

– Det kom en mye raskere utvikling på grunn av at så mange som hadde dratt på ferie i Østerrike og Nord-Italia. Det betydde at vi var nødt til å stoppe opp på dette tidspunktet, ikke minst fordi vi ikke viste smittekilden på flere tilfeller. Da var det klart at vi måtte sette i gang tiltak før vi hadde de økonomiske virkningene klart for oss.

– Jeg tror ingen hadde de økonomiske ringvirkningene klart for seg og kunne evaluert det på forhånd og sett hvordan det blir, sier Solberg og peker på at hovedtyngden av virkningene mot Norge henger sammen med utviklingen i andre land.

Hun påpeker at det viktigste for regjeringen har vært å ha smittevernhensynet øverst.

– Det har vi hatt fra dag én – og det sa vi også. Men vi har jo begynt å jobbe med økonomiske konsekvenser av det vi så, sier statsministeren.

«I praksis er dette et stort eksperiment», sa helsedirektør Bjørn Guldvog da han oppsummerte tiltakene 17. mars i siste møte i beredskapsutvalget.


De fullstendige møtereferatene kan leses her:

  • Beredskapsutvalgets møte 10. mars.
  • Beredskapsutvalgets møte 12. mars.
  • Beredskapsutvalgets møte 17. mars.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Helsedirektoratet
  5. Bent Høie
  6. Beredskap
  7. Samfunnssikkerhet