Norge

Den iskalde vinteren

Kyststrekninger frøs igjen, Europa snødde ned, soldater, beleirede og krigsfanger frøs ihjel og Skandinavia fikk kulderekord. Vinteren 1941–1942 for 70 år siden var en av de kaldeste, hvis ikke den kaldeste i Europa i hele det 20. århundre.

Snørydding på Champs Elysees vinteren 1941–42. ART MEDIA

  • Cato Guhnfeldt

Begynnelsen av 1940-årene skulle se noen av de hardeste vintre i Europa i manns minne. Både vintrene 1939–1940 og 1940–1941 skulle bli unormalt kalde.

Men ingenting skulle komme opp mot vinteren 1941– 1942. Stabile høytrykk over bl.a. Arktis, koblet til høytrykk også lenger sør, skulle gjennom måneder dirigere iskald polarluft ned over Europa og krigsskueplassene for 2. verdenskrig. Og den eksepsjonelle kulden rammet alle.

Det startet tidlig. Allerede 16. desember 1941 ble det satt en ny uoffisiell kulderekord i Laxbecken og Ruscle i Nord-Sverige med minus 55 grader.

Fra begynnelsen av januar til utgangen av mars lå gjennomsnittstemperaturen i store deler av Europa flere grader under det normale. Januar ble spesielt ille. Her hjemme frøs vannledninger over hele landet, noe som ga mange rørleggerbedrifter så mye å gjøre at man ikke rakk rundt.

Mange fikk derfor råd på telefon og beskjed om å ordne opp selv. På landet ble kjøring av vann til gårdene et vanlig syn. Som foregående vinter måtte mange skoler i perioder stenge.

Bruk av silkestrømper utendørs ble frarådet. I desember gjorde norske aviser et poeng av at det pågikk krigshandlinger på Østfronten i 20 minusgrader! Men kaldere skulle det bli. Til den hjemlige befolkning kom det god råd fra leger om at man ikke måtte gni forfrosne steder på kroppen med snø, men i stedet bruke en tørr klut eller vott.

Skip innefrosset

Også våre naboland fikk merke kulden. Noen få eldre frøs ihjel i sengene sine om natten. I januar 1942 falt temperaturen i Stockholm til 22–23 minusgrader. Hele innsjøen Vättern ble islagt. Utenfor svenskekysten registrerte man de vanskeligste isforholdene noensinne, med opptil 10–15 meter høye formasjoner av skruis.

På et tidspunkt var leden langs den svenske vestkysten helt stengt og fiskeflåten innefrosset. Også på østkysten lå mange skip innefrosset. Isen hindret videre den sovjetiske marinen i å ta sine skip ut i Østersjøen. Men midt i kuldeperioden oppsto det også mildvær på de forunderligste steder. Mens Stockholm hadde minus 23 den 18. februar var det fire plussgrader i svensk Lappland.

Også i normalt mildere Danmark var det iskaldt. På Bornholm var det midt i januar 1942 24 kuldegrader og en kvart meter snø. Ved Silkeborg målte man hele 31 minusgrader 26. januar. 70 år senere er den lave gjennomsnittstemperaturen for januar måned i Danmark ennå ikke slått. Selv langt ut i mai 1942 ble det sett is i sjøen utenfor danskekysten.

I flere europeiske land kom det mye snø, bl.a. i Storbritannia, Frankrike og Spania. Militære mannskaper måtte utkommanderes for bl.a. å måke flyplassenes rullebaner ved hjelp av spader og håndskuffer. Måkebiler fantes knapt. I Spania falt temperaturen i januar flere steder til 20 kuldegrader, samtidig som snøfallene stanset store deler av togtrafikken.

Soldater frøs ihjel

Kulden slo spesielt hardt til på Østfronten der den rammet både de tyske Wehrmacht-styrkene, krigsfanger og beleirede befolkningsgrupper. Tyskernes fremrykning stanset opp fordi både olje og motorer på kjøretøyene frøs til. De tyske soldatene var heller ikke utrustet for 30–40 minusgrader.

Stålbroddene som de tyske soldatstøvlene var forsynt med, ledet kulden gjennom sålene. Antall forfrysninger eksploderte. Soldatenes jakker og frakker manglet fôr. Allerede 7. desember ble det meldt fra Berlin at alle større krigsaksjoner var foreløpig stanset pga. temperaturer rundt 35 minusgrader. Titusenvis av tyske soldater frøs etter hvert ihjel. Russerne som var vant til vinterkulden, klarte seg langt bedre.

Allerede i desember ble det etter opprop av Adolf Hitler i Tyskland, men også i andre okkuperte land som Norge, igangsatt innsamling av vinterklær til soldatene på Østfronten. Her hjemme gikk Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon ut i slutten av julemåneden med bønn om å gi votter, vanter, skjerf, luer, vester, strømper og knebeskyttere og andre varme ytterplagg til soldatene.

Krigsfanger rammet

Kulden rammet også krigsfanger i særlig tysk fangenskap, hvorav mange tusen ble holdt innesperret under åpen himmel, både bak frontlinjene og i selve Tyskland. I konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen måtte flere tusen russerfanger, som hadde ankommet i juli 1941, bo under åpen himmel gjennom vinteren. 90 prosent av dem døde. I Norge var russerfangene som regel innkvartert i uisolerte brakker og hytter.

Også her krevde kulden mange ofre. På Uthaug ved Ørland i Sør-Trøndelag døde for eksempel 60 av 195 russiske krigsfanger som følge av kulden denne vinteren, dernest pga. lite mat og mishandling.

Kulden kom som en ekstra påkjenning for bl.a. befolkningen i Warszawa-ghettoen og i beleirede Leningrad, i dag St. Petersburg. De første vintermånedene 1941–1942 døde flere hundre tusen av Leningrads befolkning hver måned av kulde og sult. Da beleiringen av byen ble hevet i januar 1943, hadde 1,1 millioner mennesker omkommet.

1966 kaldest i Norge

Vinteren 1941–1942, regnet fra desember til og med februar, var ikke den kaldeste ser vi på Norge isolert. Da var vinteren 1966 langt kaldere med en gjennomsnittstemperatur nesten seks grader under det normale. Også i 1979 og 1986 hadde vi en kaldere vinter enn i 1941–1942.

Men ser vi bare på januar måned, var januar 1942 da også kulden rammet store deler av Europa, for Norges del den desidert kaldeste i hele århundret, tett fulgt av januar 1941. Går man så til februar måned, var den kaldeste på 1900-tallet for Norge februar 1947, med februarmånedene i 1900 og 1966 på annenplass.

Også vintrene 2009–2010 og 2010–2011 var kaldere enn normalt, både i Norge og i flere andre land. Men disse to vintrene satte ingen ny kulderekord.

El Niño-effekten

Hva var så årsaken til den ekstreme kulden under de første vintrene på 1940-tallet? I 2004 mente sveitsiske forskere å kunne påvise at når en sterk El Niño-effekt opptrer i Stillehavet, kan det medføre svært kalde vintre i Nord-Europa. Sveitserne mente de fant en slik mulig effekt da de i sine ozonmålinger oppdaget veldig høye verdier i stratosfæren over Sveits for perioden 1940–1942.

Fra norske forskere fikk man tilsvarende verdier fra ozonmålinger i bl.a. Tromsø og på Dombås. Etter å ha studert klimamålinger på verdensbasis fant man et klart sammenfall mellom de høye ozonverdiene for perioden og de meteorologiske data. Muligens på grunn av El Niño, ble den nordlige del av Stillehavet kjøligere samtidig som Alaska ble varmere.

Samtidig ble den normale østavinden med lavtrykk over Arktis erstattet av vestavind med høytrykk. Og disse høytrykkene ble veritable "værmaskiner" som pumpet iskald polarluft ned over hele Nord-Europa.

En Niño er således en mulig årsakskandidat til isvintrene på 1940-tallet. En annen nyere årsakshypotese er langtidsvirkningen av lite is i Arktis på sensommeren/høsten, med stor fordampning. En sikker konklusjon foreligger således ennå ikke.

  1. Les også

    Slik blir vi enige om å fornekte alt vi vet om klima

Vinterkulden i 1941–1942 sinket Nazi-Tysklands hærstyrker i Sovjetunionen så sterkt at det bidro til det endelige nederlaget for tyskerne på Østfronten. SCANPIX

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Et av verdens kaldeste steder setter varmerekord. Det er dårlig nytt for klimaet.

  2. VERDEN

    Kaldt sa du? Her er gjennomsnittstemperaturen 50 kuldegrader i januar.

  3. VITEN

    2016 var vilt, vått og veldig varmt

  4. VERDEN

    Det er som om noen har åpnet døren til fryseren. Ekstremkulde i Europa og rekordvarme i Arktis forbløffer forskerne.

  5. VERDEN

    Viktor overlevde et av historiens blodigste slag. I ettertid prøvde Stalin å glemme Moskvas helter.

  6. VERDEN

    Mens den nordlige halvkule brenner, er temperaturene lavere enn vanlig i sør. Slik har ekstremværet preget verden.