80 prosent av alt plastavfall havner på fyllinger og i naturen. Nå har Norge fått gjennom en ny global plastavtale på rekordtid.

For ti dager siden foreslo Norge nye regler for handel med plastavfall i verden. Fredag kveld ble reglene vedtatt. Bare Trump sier nei, men USA kan ikke stoppe avtalen.

Aldri tidligere har verdens regjeringer fått til en ny global miljøavtale på så kort tid.

Det finnes i dag ingen internasjonal regulering av handel med søppel som ikke er direkte giftig eller farlig. Kjøp og salg av plastsøppel er en enorm næring, som omsetter for mer enn fem milliarder dollar i året.

Mangelen på regler har ført til svært omfattende handel med plast fra husholdninger og industri. I stedet for kostbar sortering og behandling hjemme, har mange land eksportert problemet.

Mye av plasten har havnet i havet under transport, eller i elver og innsjøer i u-land som har tatt imot plasten.

Men fra desember 2020 blir det forbudt å eksportere plastavfall uten lisens. Det betyr at myndighetene i land som mottar plastavfall, skal godkjenne importen. Dette skal begrense den omfattende illegale handelen med kildesortert – men usortert skittent plastsøppel.

Svært mye plastavfall fra USA og Europa havner på avveie. Bare 9 prosent av all plast som er produsert gjennom tidene, er resirkulert. 12 prosent er brent. Dette kommer frem i en global plastrapport fra FNs GRID-senter i Arendal. Resten har havnet på fyllinger og i naturen.

Les også

Dramatisk rapport: Naturen ødelegges så raskt at det truer evnen til å livnære Jordens befolkning

Rungende ja til norsk forslag

For 30 år siden ble Basel-konvensjonen, som regulerer handel med farlig avfall, undertegnet. De fleste land i verden er med. USA er ikke med, men møter som observatører.

I ti dager har partene sittet sammen i møter i sveitsiske Genève. Flere land ønsket at konvensjonen skulle styrkes, slik at også ufarlig plasthandel kunne reguleres.

Kina ønsket totalforbud mot å eksportere plast som ikke er helt ren og nøye sortert i ulike plasttyper – altså at plasten skulle være helt klart til å lage nye produkter av. Kina innførte selv et slikt forbud i 2017.

Tidligere mottok Kina 60 prosent av alt plastsøppel som ble eksportert fra USA og Europa. Etter forbudet tar de bare imot 10 prosent. Kinas importforbud har ført til plastsøppel-krise i verden.

Mye er sendt illegalt, og lagrene har hopet seg opp. I fjor ble et lager på 28.000 tonn tent på utendørs i Latvia for å bli kvitt problemet, går det frem av en rapport fra GRID-senteret.

Afrika elsket norsk forslag

EU ville ha litt mildere regler enn Kina, men likevel for strengt for hva mange land i Afrika og Asia kunne godta.

Norge la da frem forslaget om eksportlisenser – i realiteten helt likt det systemet Norge selv har praktisert i flere år. Alt plastavfall som sorteres i norsk hjem eksporteres til Tyskland. Der sorteres det, og halvparten brennes og blir til energi, resten brukes til ny plast. Alt skjer i Tyskland, altså havner ikke norsk plast i Asia.

Spesielt afrikanske land, små øystater og landene i Sørøst-Asia som i dag tar imot nesten all plast, har støttet Norges forslag aktivt.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er fornøyd: – Det norske forslaget om å styrke kontrollen med handel med plastavfall har fått stor oppmerksomhet og sterk støtte. I en krevende tid for internasjonalt samarbeid er det historisk at man legger frem et så omfattende forslag om strengere regulering, får dette blir behandlet og vedtatt på et og samme møte, sier Elvestuen.

I praksis betyr de nye reglene at dersom en fransk bedrift vil selge plastavfall til en bedrift i Vietnam må både franske og vietnamesiske myndigheter godkjenne handelen. På den måten sikres det at plasten ikke havner i små, ofte familiedrevne, småbedrifter i Sørøst-Asia som i dag. Disse bedriftene har oftest ingen god teknologi og ingen miljøpraksis. De plukker ut plast med god verdi, mens resten dumpes rundt omkring.

USA står alene mot avtalen

Den voldsomme oppmerksomheten om plast i havet de siste årene gjør at alle land godtar de nye reglene. Selv skeptiske land våger ikke å stoppe dette. Bare USA har advart og mener det ikke finnes nok beviser på at plast-handelen er en kilde til plast i havet.

Men fordi USA ikke er en del av Basel-konvensjonen kan Trump-administrasjonen ikke stoppe vedtaket. Land som i dag mottar svært mye plast fra USA, kan likevel kreve lisens.

Det skal også etableres ulike partnerskap som blant annet har som mål å overføre norsk kunnskap og praksis til andre land.

Norges enorme suksess en panteordning der nesten 90 prosent av plastflaskene leveres inn i panteordningen har vakt global interesse. Mange land vurderer tilsvarende ordninger. Pantesystemet vårt betraktes som en unik miljøavgift uten at det koster hverken forbrukere eller myndigheter penger.