Norge

Utvalg: Ingen endring i hvem som skal bestemme om dyre medisiner skal tas i bruk.

De fire helsedirektørene får trolig beholde makten over hvilke behandlingsmetoder som skal godkjennes i Norge.

Øystein Krabberød fikk først avslag, så bekreftelse på en hjertebehandling. Han mener de fire direktørene ikke er de rette personene til å avgjøre hvilke metoder som skal godkjennes.
  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Et utvalg foreslår bare kosmetiske endringer av det omstridte Beslutningsforum for nye metoder.

Hvis en medisin eller behandling er veldig kostbar, blir den ikke uten videre tilbudt til norske pasienter. Selv om den har effekt.

I dag bestemmer de fire direktørene for landets helseregioner hvilke typer dyr behandling som skal innføres.

Dette utvalget heter Beslutningsforum for nye metoder. (Forkortet til Nye Metoder.)

De som bestemmer nytteverdi sitter på pengesekken

De fire medlemmene i Nye Metoder må vurdere om nytten av medisinen er viktigere enn prisen.

Dette har vært kritisert at særlig to grunner:

1. Det ta for lang tid før medisinen eller behandlingen blir godkjent. Det kan bety at pasienter dør før de får tilbudet.

2. De som bestemmer, er de samme som eier sykehusene og har ansvar for økonomien. Noen mener at dette er bukken som passer havresekken.

– Vedtaket går ut over egne budsjett

Det siste poenget trekkes frem av Øystein Krabberød. 69-åringen fra Kristiansand har en hjertesykdom som kan behandles med medisinen Vyndaqel.

Sørlandet sykehus sa nei til å gi ham medisinen. De henviste til at Nye Metoder ikke har godkjent den. Men etter å ha klaget til Statsforvalteren, ble beslutningen omgjort.

– Etter min oppfatning kan disse direktørene ikke være de rette personene til å avgjøre hvilke metoder som skal godkjennes. Et vedtak om å gi en medisin går jo direkte ut over deres egne budsjetter, sier han.

Mange har vært misfornøyd med Nye metoder: pasienter, brukerorganisasjoner, leger, samt legemiddel- og utstyrsprodusenter.

Derfor satte tidligere helseminister Bent Høie ut et evalueringsoppdrag som skulle vurdere ordningen.

Arbeidet ledes av forsker Jens Plahte, Proba samfunnsanalyse. De overrekker rapporten til ny helseminister Ingvild Kjerkol torsdag formiddag.

Øystein Krabberød (69) i Kristiansand er én av få som har fått tilgang til hjertemedisinen Vyndaqel.

Evalueringsrådet: Vi styrker brukermedvirkning

– Blant våre viktigste anbefalinger er å styrke medvirkning fra klinikere, pasienter og leverandørene, sier Plahte.

Derfor foreslår de å forsterke en referansegruppe som allerede er etablert. Referansegruppen er bredt sammensatt og består blant annet av representanter fra ulike bruker- og pasientorganisasjoner.

– Vi ønsker at referansegruppen skal diskutere blant annet omstridte avgjørelser på et overordnet og prinsipielt nivå. Men det skal ikke være en ankeinstans for avgjørelser som er tatt i Beslutningsforumet.

Les også

Hvorfor innføres ikke alle nye legemidler?

Hjertepasient Øystein Krabberød etterlyser en sterkere representasjon fra pasientgrupper og spesialister innen det konkrete medisinske området. Krabberød er også redd et ekspertpanel skal gjøre prosessen mer byråkratisk.

– Men dersom det skal etableres et ekspertpanel, burde dette panelet diskutere sakene på forhånd – ikke etter at Nye Metoder har tatt en avgjørelse, mener han.

Proba foreslår ikke å endre sammensetningen med de fire direktørene. De mener det ikke lå i deres oppdrag.

Åpen høring

Proba foreslår også at det skal etableres en åpen høringsordning med korte tidsfrister. Her kan for eksempel pasientorganisasjoner gi innspill til Beslutningsforum for Nye Metoder før de fatter beslutninger på sine månedlige møter.

– Dette er ett av flere foreslåtte tiltak for å styrke tilliten til beslutningene. Men det er riktig at en ulempen er at det vil øke saksbehandlingstiden, sier Plahte

Norge innfører nye medisiner senere enn andre land

De regionale helseforetakene eier Nye metoder. Dette er lovfestet av Stortinget.

Proba har sett på hvordan de vanskelige prioriteringene gjøres i Danmark, Sverige, England og Skottland.

Det er kun i Norge at de med økonomiansvar for landets sykehus alene beslutter hvilke kostbare medisiner og behandling som skal tilbys befolkningen.

I de andre landene er det bredere sammensatte utvalg, men som da formelt avgir anbefalinger. Blant disse landene er det Norge og Skottland som senest innfører nye behandlingsmetoder.

Les også

  1. Byråkrati og prestisje går foran alvorlig syke

  2. Nye legemidler er dyre av en grunn

Les mer om

  1. Medisin
  2. Sykehus