Ny masseundersøkelse for tarmkreft: Ahus skal ta imot avføring fra 55-åringer over hele landet

55-åringer blir nå invitert til tarmkreftundersøkelse. De kan få undersøkt om avføringen inneholder skjult blod.

Prøvene sendes inn til Akershus universitetssykehus (Ahus). Sykehuset er valgt ut til å ha en landsdekkende laboratoriefunksjon for screeningprøvene.

Mandag er det offisiell åpning av det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft på Ahus.

I løpet av det neste året innføres tilbudet gradvis over hele landet. De første som inviteres til å delta, er født i 1967. Tilbudet sendes deretter ut til alle det året de fyller 55 år.

Når programmet er fullt utrullet, er det ventet at Ahus skal gjennomføre 200.000 analyser i året. Fire stillinger skal gjøre jobben.

Hver dag får ti nye tarmkreft

Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tykk- og endetarmskreft (tarmkreft). Hver dag får ti nordmenn påvist denne kreftformen, men overlevelsen for tarmkreftpasientene øker.

4550 personer i Norge fikk tykk- eller endetarmskreft i 2021.

Det er viktig med tidlig diagnose. Målet med screening er å oppdage krefttilfeller tidlig.

• Alle 55-åringer skal etter hvert få tilbud om tarmscreening med avføringsprøve, som skal tas hvert andre år i ti år, frem til 65-årsalderen.
• Ved funn av usynlig blod i avføringen blir deltageren henvist videre til en undersøkelse der man fører en myk, bøyelig slange opp gjennom tarmen via endetarmsåpningen (koloskopi).
• På sikt er målet at alle får tilbud om koloskopi én gang, i stedet for fem runder med avføringsprøve.
• Programmet starter opp gradvis. Det er avhengig av kapasitet i helseforetakene som skal gjennomføre undersøkelsene

Metoden som brukes, er en test for blod i avføringen.

Rent praktisk får 55-åringene et prøvesett i posten. Man tar en liten prøve av avføringen som legges i prøveglasset. Denne sendes til laboratorium på Ahus. Der analyseres den.

Innen fire uker får man svar.

Dersom laboratoriet finner blod i prøven, vil pasienten bli innkalt til en koloskopiundersøkelse på sykehus.

• Om 1000 personer testes for blod i avføringen, er det ventet at 65 vil få påvist blod og bli innkalt til koloskopi.
• Av de 65 personene som blir undersøkt med koloskopi, vil 2 få påvist kreft.
• Mange vil altså gjennomgå koloskopi uten at man finner noe galt.

Håper på høy deltagelse

Det har pågått et pilotprosjekt på tarmscreening i Norge siden 2012. Blant de 70.000 som ble invitert til screening med avføringsprøve, deltok omtrent 60 prosent. Deltagelsen var lavere hos dem som ble tilbudt kikkertundersøkelse av nedre del av tarmen (sigmoidoskopi).

Kristin R. Randel leder tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret.

– Vi håper minst like mange vil delta i det nasjonale tilbudet som i pilotprosjektet. Også i Danmark deltar rundt 60 prosent i tarmscreeningprogrammet, sier hun.

Randel opplyser at test for blod i avføringen er den mest brukte screeningmetoden. Den brukes også i Danmark, Sverige og Finland.

Det er bestemt at man skal tilby koloskopi som screeningmetode på sikt. Men kapasiteten for å undersøke folk med koloskopi er for dårlig til at man kan innføre det for alle fra start.

– I dag utføres det over 100.000 koloskopier årlig i Norge. Hvis vi innfører screening med koloskopi, vil det kreve 50.000 ekstra koloskopier, sier hun.

– Det tar tid å bygge opp tilstrekkelig kapasitet. Både rent praktisk, som flere undersøkelsesrom, men ikke minst tar det tid å utdanne flere spesialister. Det er viktig at innføring av screening ikke går ut over tilbudet om koloskopi til pasienter.

– Screening er ingen «EU-kontroll»

Men ikke alle er like overbevist om at screening er nyttig. Lege og universitetslektor Lise M. Helsingen ved UiO har sittet i et internasjonalt ekspertpanel (BMJ Rapid Recommendations) for tarmkreftscreening. De mener man like godt kan takke nei som ja til undersøkelsen.

– Det er flott at vi i Norge får et tilbud om tarmkreftscreening. Forskningen tyder på at den kan ha effekt hvis den brukes på en god måte. Men det er viktig at alle som blir invitert, kan gjøre et eget valg om de ønsker å delta eller ikke, understreker hun.

Hun påpeker at myndighetene har et stort ansvar for å gi folk grundig og god informasjon når de innkaller store, friske grupper av befolkningen til screening.

– Denne informasjonen bør ikke gi inntrykk av at tarmkreftscreening er en «EU-kontroll» – noe man burde eller må gjøre for å ta vare på helsen sin.

– Noen vil få alvorlige komplikasjoner

Hun sier at mange nok ikke er klar over at de aller fleste som deltar i screeningen, ikke har noen nytte av undersøkelsene.

– Noen av de som deltar, vil måtte gjennomføre gjentatte undersøkelser med koloskop. Og noen få vil få alvorlige komplikasjoner som følge av disse undersøkelsene.

Kristin R. Randel i Tarmscreeningsprogrammet sier at de også informerer om de mulige negative sidene ved screening.

– Vi er opptatt av å gi balansert informasjon om screeningtilbudet, slik at de som inviteres, kan ta et informert valg om de vil delta eller ikke.