Marit Wilkens er inspektør i Mattilsynet.

I løpet av denne arbeidsdagen skal hun besøke griser, hester og ukrainske kjæledyr.

I flere år har inspektører i Mattilsynet ropt ut om at de har for få ressurser og for mange oppgaver til å ivareta en av kjerneoppgavene:

Dyrevelferden.

De drar fra oppdrag til oppdrag. Under overflaten ulmer det.

SKJEBERG/RÅDE (Aftenposten): Inspektører i Mattilsynet mener utallige «må-oppgaver» og stor ressursmangel går ut over dyrevelferden.

Det er en tidlig, blå sommermorgen på Majorstuen i Oslo. Klokken er halv syv. Marit Wilkens setter seg i seg i bilen og setter kursen mot Skjeberg i Østfold. Wilkens er utdannet veterinær og jobber som inspektør i Mattilsynet.

Programmet for dagen er tett:

• Først skal hun ta en helsesjekk og utstede eksportattester til syv hester som skal transporteres til Nederland samme morgen.
• Så skal hun videre for å ta prøver av svin for å kartlegge utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier.
• Til slutt skal hun til det nasjonale mottakssenteret på Råde. Der venter nylig ankomne ukrainske flyktninger. Mange bringer med seg kjæledyr som de ønsker å ta med seg inn i landet. Men før det må dyrenes helsestatus bringes på det rene og vedtaksskjema fylles ut. I de fleste tilfeller plasseres dyrene rett i karantene, hvor de får nødvendig oppfølging.

Dette er en vanlig dag for en inspektør i Mattilsynet.

Aftenposten har snakket med inspektører på flere regionkontorer. Mange forteller om ressursmangel, stort arbeidspress, og kolleger som slutter i frustrasjon over alt de ikke rekker å gjøre. Og konsekvensen: At noen av de sentrale delene av mattilsynets samfunnsoppdrag, utgår.