Norge

Slik vil toppsjefene løse konflikten mellom politiet og helsevesenet

Nå skal nye retningslinjer og sjekklister forsøke å løse krangelen mellom helsevesenet og politiet om bruken av tvang mot psykisk syke.

Steinar Olsen (t.v.), direktør for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet, og Tone Vangen, beredskapsdirektør i Politidirektoratet, møttes denne uken for å diskutere den betente krangelen.
  • Torkjell J. Trædal
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Det siste halvannet året er konflikten mellom politiet og helsevesenet i Oslo blitt stadig mer betent, spesielt ute på gaten. Krangelen har kommet til overflaten i flere saker omtalt av Aftenposten. Den handler om følgende:

  • Helsevesenet vil ha mer hjelp fra politiet for å takle psykisk syke pasienter som skal tvinges til behandling.
  • Politiet vil bestemme mer selv når de skal stille opp.

Nå har toppene møttes

I kjølvannet av Aftenpostens artikler om konflikten møttes beredskapsdirektørene i Politidirektoratet og Helsedirektoratet denne uken for å diskutere situasjonen.

Nå har de stukket hodene sammen og håper på en løsning før sommeren.

Uenigheten som primært har gjort seg gjeldende i hovedstaden, handler om tolkningen av et rundskriv fra 2012. Dette regulerer samarbeidet mellom de to etatene.

Polititopp Tone Vangen og helsetopp Steinar Olsen vil nå trykke på gassen for å få på plass et nytt, tydeligere rundskriv.

Steinar Olsen i Helsedirektoratet lover å prioritere arbeidet med et nytt rundskriv fremover. Han vil ha på plass avklaringer.

Politiet har gjort sine innledende arbeider. Nå lover Olsen at Helsedirektoratet skal prioritere å vurdere både jus og hva et nytt rundskriv skal inneholde.

– Vi er opptatt av å få på plass en god beskrivelse av jusen og å bygge kompetanse i etaten. Hva er rammene for hva jeg som helsepersonell kan gjøre? Når må jeg ha bistand fra politiet for å sette grenser? Noen ganger kan det være vanskelig å forstå, sier Olsen.

Han sier alle skal være sikre på at det ligger rett lov- og hjemmelsgrunnlag i bunn. – Det er jeg trygg på at vi skal få til, sier han.

På spørsmål om hvordan man skal forholde seg til dagens føringer, sier Vangen at det er behov for å finne ut av det ganske raskt. Hun utelukker ikke at dette praktiseres ulikt i ulike politidistrikter.

– Da vi tok opp dette arbeidet igjen, kom vi nok til at det som står i det gamle rundskrivet, ikke holder helt rettslig.

Vil ha en felles forståelse

Det vil ikke bare etablere hva som er gjeldende lov og retningslinjer. De ser også for seg:

  • Sjekklister for ansatte som en del av rundskrivet. Slik skal ansatte vite når politiet kan bistå helse og når helse bør forsøke å løse oppdrag selv.
  • Å snakke mer sammen og skape en felles forståelse på tvers av helse og politi.
  • Systematisk opplæring av ansatte for grensene for hva helsepersonell kan gjøre og ikke kan gjøre.

– Vi må erkjenne at det er blitt mer psykisk sykdom som helsetjenesten må håndtere. Det gir oss også et større behov for å samarbeide godt med politiet. Da må vi sørge for at vi unngår å komme i en situasjon der vi ikke kan gi den hjelpen vi skal, sier Steinar Olsen.

Han er direktør for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet.

Les også

Sykehuset ber om hjelp, men politiet sier oftere nei. Nå har legene fått nok.

Avviser konflikt

Aftenposten har omtalt de mange meldingene om manglende hjelp fra politiet til helsevesenet, som en konflikt. Det ordet vil ikke politiets beredskapsdirektør, Tone Vangen, ta i sin munn.

– Politiet og helsevesenet har flere tusen kontaktpunkter i løpet av et år. Det er mange oppdrag hver dag der vi må samarbeide. Og det gjør vi ganske greit og godt i det daglige. Men vi kjenner igjen situasjonene som beskrives, og vi forstår at det oppleves som krevende. Samarbeidet mellom helse og politi vil av og til settes på prøve, sier Vangen.

Uklart hvor ofte politiet bør hjelpe helse

Tone Vangen i Politidirektoratet er klar på én ting:

– Politiet skal stille opp i de farlige situasjonene. Hvis man mener at politiet ikke gjør jobben, må man klage.

– Skal helsevesenet gjøre den jobben de mener politiet skal gjøre?

– Det er et stort og krevende spørsmål. Disse tingene vi må prøve å rydde opp i, vi må se på hvem som har ansvaret.

– Men er det et mål for politiet å få ned antall bistandsoppdrag til helsevesenet, slik politimeldingen sier?

– Målet må være det riktige tallet for bistand. Vi kan ikke fortsette med en økning. Da må vi i så fall ta noen grunnleggende konsekvenser av det. Jeg ønsker heller at helsevesenet er sterkt, og at man klarer å gjøre mer uten politibistand. Vi må ha en høy bevissthet rundt å bruke politiets makt. Vi har en plikt til å hjelpe, men vi skal inn i de riktige situasjonene og finne den riktige balansen for å bistå, sier Vangen.

Les også

  1. De er psykotiske, voldelige og skal tvinges til behandling. Men de rømmer og slippes fri – fordi politiet og helsevesenet krangler.

  2. Helsetjenesten ville ta seg inn til en psykisk syk pasient og ba politiet om hjelp flere ganger. Fikk beskjed om å ringe en låsesmed isteden.

Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Psykiatri
  3. Beredskap
  4. Politidirektoratet (POD)
  5. Helsedirektoratet