Norge

Homopionér Kim Friele er død, 86 år gammel

Kim Friele, som gjennom store deler av sitt liv kjempet for homofiles rettigheter, er død. Hun ble 86 år gammel.

Kim Friele er død. Her holder hun foredrag for Oslo-politiet på åpningsdagen for Prideuken i Oslo i 2019.
  • NTB-Anders Christensen

Kim Friele døde fredelig mandag kveld.

Det opplyser hennes nærmeste pårørende, Else Hendel, til NTB. Hendel er grandniese til Wenche Lowzow, som var gift med Kim Friele frem til Lowzow gikk bort i 2016.

Karen-Christine Friele, bedre kjent som Kim Friele, ble født 27. mai, 1935 i Bergen.

Hun sto offentlig frem som homofil i 1963 som den første i Norge. Samme år meldte hun seg inn i homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, som den gang var svært lukket.

Hun var leder i organisasjonen fra 1966 til 1971 og generalsekretær fra 1971 til 1989. Friele sto i spissen for forbundets kamp mot straffelovens paragraf 213, som kriminaliserte homofili, og loven ble avskaffet i 1972.

Hun var dessuten sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977, og at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført.

Forfatterskap

Kim Friele har skrevet flere fagbøker, artikler og pamfletter og har holdt svært mange taler og foredrag.

I 1975 ga hun ut boken «Fra undertrykkelse til opprør. Om å være homofil – og være glad for det», som ble regnet som et kampskrift som la grunnlaget for videre innsats. «De forsvant bare ... Fragmenter av homofiles historie» fra 1985 handler om homofile i verdenshistorien fra Det gamle testamente til Hitlers Tyskland.

Kronprinsesse Mette-Marit og Kim Friele i forbindelse i samtale i forbindelse med Litteraturtoget i 2016.

Kampen fortsatte

Friele har kjempet en mangeårig kamp, hatt diskusjoner i radio og TV, og alltid stått på barrikadene for det hun har trodd på.

Hun var æresmedlem i Arbeiderpartiet, der hun bidro til å opprette Forum for homofile og lesbiske. «Du har gjort Norge til et mer anstendig samfunn», sa statsminister Jens Stoltenberg i takketalen sin i 2008.

I 2000 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, en pris hun selv har betegnet som en av dem hun satte høyest. Friele har nemlig mottatt en rekke andre priser, iblant dem Homobevegelsens ærespris og Humanistprisen.

I 1978 ble hun tildelt Fritt Ord-prisen. Hennes sterke engasjement og kampånd kom igjen til syne da hun i 2009 leverte tilbake prisen fordi den ble tildelt Nina Karin Monsen. Monsen fikk prisen for sin kritikk av endringene i ekteskapsloven fra 2009. Disse endringene tillater at personer av samme kjønn kan gifte seg.

Friele har donert hele sitt omfattende arkiv, som dokumenterer kampen for homofiles rettigheter i Norge, til Skeivt arkiv og Universitetet i Bergen.

Kim Freie og Wenche Lowzow i åpen bil i Oslos prideparade i 2010.

Inngikk partnerskap

Kim Friele var en kort periode gift med advokat Ole Friele jr., fra 1959 til 1960. I 1977 møtte hun politiker Wenche Lowzow, og fra 1979 var de et par offentlig.

Lowzow var den første åpent homofile stortingsrepresentanten i landet, og sammen flyttet de to kvinnene grenser i det offentlige rom med sine bekjennelser. 6. august 1993 inngikk Kim Friele og Wenche Lowzow partnerskap, som første par ut i Oslo rådhus.

I 1989 flyttet ekteparet fra Oslo og til hytta på Haugastøl på Hardangervidda. Da Lowzow døde i 2016, hadde de to fått nesten 40 år sammen.

Kim Friele avbildet i 1971 da hun var generalsekretær i Det Norske Forbund av 1948.

– Tok kampen personlig

Det er umåtelig trist at Kim Friele har gått bort, mener likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

– Norge hadde ikke vært det Norge vi kjenner, uten Kim Friele, og jeg hadde ikke vært meg. Det er umåtelig trist at hun har gått bort. Hun er en av dem som har gjort mest for likestillingen i Norge. For at LHBTI-personer kan leve fritt. Hun tok kampen personlig, og det kostet, sier Trettebergstuen (Ap) til NTB.

Statsråden sier at alle nyter godt av at Friele aldri ga seg.

– Hun gikk foran på et tidspunkt hvor det var kriminelt å være skeiv, og har med sin personlighet, sin innsats og sin dedikasjon utrettelig kjempet for likestilling, og endret det norske samfunnet, sier hun.

– Friele vil for alltid være symbolet på at endring er mulig, en av årsakene til at folk som meg kan leve i frihet, og et forbilde for oss alle. For meg var hun også en personlig venn, legger hun til.

Støre: Minnes Friele med dyp takknemlighet

Statsminister Jonas Gahr Støre sier han minnes Friele med dyp takknemlighet.

– Hun gikk foran i kampen for homofiles rettigheter og gjorde samfunnet rausere og mer inkluderende. Med mot, kraft og varme sto hun på barrikadene for rettferdighet og vant fram, blant annet da seksuell omgang mellom menn ble avkriminalisert i 1972, skriver statsministeren (Ap) i en uttalelse til NTB.

I en Facebook-post har han lagt ut av bilde fra 2019 av seg selv sammen med Friele og daværende AUF-leder Ina Libak.

– I samtale med Ina Libak og meg for to år siden fortalte hun litt om hva det hadde kostet, om hverdagsdiskrimineringen og voldsepisodene. Uten store fakter og med et smil om munnen, det var ikke seg selv hun ville framheve. For oss som hørte på, var det en sterk opplevelse, skriver Støre.

– Takk for alt du var og alt du gjorde, Kim. Vi skal fortsette kampen for at flere får være den de er og elske den de vil. I Norge og i verden, avslutter han.

Høyre-leder Erna Solberg omtaler Friele som en modig, tydelig og utålmodig stemme i homokampen i 60 år.

– Friele har inspirert mange og gikk først i kampen som har gjort det mye lettere for generasjoner å leve åpne og frie liv, sier Solberg til NTB.

Les også

  1. Portrettintervju | Når du har stått på barrikadene i så mange år, så bærer du preg av det

  2. Aftenposten mener: Hun gjorde Norge til et bedre land

  3. Kim Friele | Et liv i bilder

Les mer om

  1. Kim Friele (1935–2021)