Norge

Da den nye ledelsen skulle rydde opp på Bastøy, ble det nytt opprør: «Alle er redde for å bli utsatt for hevn»

Den nye regionsledelsen ble sendt til Bastøy for å rydde opp i uro og store konflikter i det kjente fengselet. Det endte med to nye varslingssaker og enda mer rabalder.

  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Det er fredag 19. november i 2021. Det har begynt å fylle seg opp med folk på de harde gamle trebenkene i det ikoniske kirkebygget på Bastøy. Den nesten 120 år gamle kirken rager som et monument på fengselsøya i Oslofjorden, like utenfor Horten.

Øya huser Norges største lavsikkerhetsfengsel og er arbeidsplassen til 65 mennesker. Veiene mellom de rundt 80 bygningene som finnes her, slynger seg gjennom vakkert kulturlandskap med dyrket mark, skog og strandsoner.

Nå er klokken 12.30, og allmøtet begynner. Dagens møte handler ikke om bråk og dårlig forhold blant de innsatte. Fengselsopprøret som pågår på Bastøy nå, handler om de ansattes arbeidsmiljø. Og nå er det enda et oppvaskmøte.

Splittelse og bråk

Og det er en topptung forsamling som fyller kirkebenkene. Eirik Bergstedt, fungerende direktør for fengselsregionen, tar ordet og ønsker velkommen. Det gjør han sammen med Robert Holmsen, fungerende sjef i Bastøy fengsel. Og på en av de første radene sitter også Lise Sannerud. Hun er den øverste direktøren for Kriminalomsorgen i Norge.

Nå skal de diskutere hva som er gjort for å skape et bedre arbeidsmiljø i det verdenskjente fengselet. For miljøet, det har vært alt annet enn bra den siste tiden.

Kirken på Bastøy brukes i dag av fengselet på øya og ble bygget i 1902.

Det siste halvannet året har Bastøy gått gjennom en stor omstilling. Og fjoråret ble av det svært bråkete slaget. 2. mars fikk ledelsen i regionen et anonymt varsel om kritikkverdige forhold i fengselet.

Det ble, ifølge Kriminalomsorgen selv, satt i gang en «stor og omfattende prosess». Det ble lagt ned «tusenvis» av arbeidstimer. 28 vitner ble intervjuet. Seks av dem var inne til mer enn én samtale. Det ble laget en rapport på 172 sider, ifølge et møtereferat Aftenposten har fått innsyn i.

Rapporten konkluderer med at arbeidsmiljøet i fengselet er splittet. Flere av vitnene som er intervjuet, har opplevd det de kaller en «fryktkultur» i mange år: utenforskap, sladder, konflikter og samarbeidsproblemer. Ansatte opplever at de er usikre på hvem de kan stole på, og at sykefraværet øker.

Det er mistrivsel, og mange har sluttet i jobben. Ingen av de som var i den øverste ledergruppen i fengselet i 2020, jobber der da dagens allmøte i kirken finner sted.

Sendt ut for å rydde opp

I vår tok vesterålingen Eirik Bergstedt over som direktør for region sør i Kriminalomsorgen. Det er den regionen Bastøy hører til. Av toppsjefen Lise Sannerud fikk han i oppdrag å gjøre det hun mente var nødvendige endringer og tiltak for å rydde opp på Bastøy.

Men da Bergstedt, som er jurist og en erfaren fengselsleder, ble sendt for å rydde opp, ble det enda mer kraftig rabalder. Det som skulle bli en opprydding, endte i to nye anonyme varsler som ble sendt i fjor høst.

Bastøy er på rundt 2300 dekar og fungerer som et eget lite lokalsamfunn, med dyrket mark og skog.

Aftenposten har fått innsyn i varslene. De retter seg mot Bergstedt, mannen som har fått oppgaven med å rydde opp. De handler om det dårlige arbeidsmiljøet varslerne mener han har skapt.

Varslerne skriver at de er anonyme fordi de er redde for hevn. De frykter «gjengjeldelse og represalier» dersom det blir kjent hvem de er. Aftenposten kjenner identiteten til de to, som opplyser at varslene er sendt uavhengige av hverandre.

Trusler og frykt

De beskriver at den nye ledelsen i regionen har skapt en fryktkultur, med «blikk og trusler som gjør at du stilner». De mener trusler, trakassering og mobbing er årsak til et uforsvarlig arbeidsmiljø på øya.

De hevder mange er utrygge og redde på jobb. En av varslerne skriver at ansatte har mistet all reell medbestemmelse og innflytelse over egen arbeidshverdag. De opplever seg «tråkket på og herjet med»:

De mener omstilling har ført til det de kaller rasering av arbeidsmiljøet. Varslerne mener medbestemmelse, innflytelse og ansattes integritet blir trampet på. De hevder folk som aldri har vært sykmeldt, nå er blitt det:

Kaller miljøet uforsvarlig

En av varslerne mener Bergstedt ikke aksepterer uenighet. At det blir sett på som illojalitet, som kan føre til sparken.

Ifølge et av varslene skal Bergstedt ha sagt at sykepenger kan inndras, dersom sykmeldingen har noe med jobben å gjøre. Dette har ført til at flere ikke har villet oppgi jobbforhold som grunn for sykmelding, i frykt for å miste sykepenger, ifølge varsleren.

Bergstedt avviser dette og flere andre påstander fra varslerne. Les hans svar lenger nede i artikkelen.

Arbeidsmiljøet på øya beskrives som uforsvarlig. Regionlederen beskyldes for trakassering ved å irettesette ansatte i påhør av andre. De mener han latterliggjør tidligere ledelse og ansatte som snakker ham imot:

Det er ikke oppgitt konkrete tidspunkter eller datoer for noen av hendelsene. Ingen møter er tidfestet. Varslerne mener det kan avsløre eller skape mistanke om hvem som har varslet. De skriver at «alle er redde for å bli utsatt for hevn» om det avsløres hvem de er.

Fant ikke noe kritikkverdig

På allmøtet i kirken denne fredagen tar toppsjefen Lise Sannerud ordet. Temaet nå er de to nye anonyme varslene som er kommet. Hun mener det har vært mye med Bastøy fengsel, helt tilbake til 1990-årene. Hun sier hun har fulgt opp dette med både tidligere og nåværende regiondirektør.

Hun vil at det jobbes med kriminalomsorgens verdier, og hun sier hun håper dette tas tak i på øya. Hun spør seg om det er rom nok for å være nytenkende på Bastøy, siden hun hører og opplever at det er manglende åpenhet og trygghet, ifølge møtereferatet.

Hun informerer om de to varslingssakene som er kommet, og forteller at de anonyme varslene er behandlet i Kriminalomsorgsdirektoratets varslingsutvalg.

I et møte på senhøsten, rundt halvannen måned etter at varslene ble sendt inn, konkluderte utvalget med at det ikke kom frem noen kritikkverdige forhold.

Direktør i Kriminalomsorgen Lise Sannerud (i midten). Her fra et møte med politimesteren i Oslo, Beate Gangås, og byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i 2019.

Sannerud sier til de ansatte i allmøtet at siden det ble varslet anonymt, så får de ikke gitt en konkret tilbakemelding direkte til varslerne, som er ukjente. Hun mener det derfor er viktig at de som jobber i fengselet, får hennes redegjørelse på møtet i kirken.

Hun sier at det i et av varslene ble truet med å gå til mediene dersom ingen ting skjer. Hun sier de ansatte selvfølgelig står fritt til å gjøre det, men oppfordret samtidig folk til å tenke seg godt om. Hun sier dette ikke er greit og mener det skaper dårlig omdømme for kriminalomsorgen, ifølge referatet.

Regiondirektør Eirik Bergstedt tar også ordet om de to varslene. Han beklager dersom noen føler seg støtt av en konkret uttalelse han ga om at det er frivillig å jobbe i Kriminalomsorgen.

Men han sier også at det ikke skal undervurderes hvordan det oppleves å være gjenstand for varsler. Han sier de skal snu dette. Være snille og greie mot hverandre.

Etter det Aftenposten kjenner til, skal flere av de som var til stede, ha reagert kraftig på det som ble sagt fra lederne i møtet.

I spørsmålsrunden etterpå tar to av arbeidstagerorganisasjonene til motmæle mot Sannerud og sier at de som jobber i fengselet, ikke er noen bråkmakere. De sier at det også er frivillig å være leder, og at de kommer til å ha høye forventninger til lederne fremover.

Til Aftenposten skriver lederne i de to fagforeningene på Bastøy, Kriminalomsorgens Yrkesforbund og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, i en felles uttalelse at de opplever at dette har vært – og er – en krevende prosess for alle parter.

De er glad for at saken er blitt tatt tak i, og opplever håndteringen som ryddig og strukturert. De skriver at de har tro på at «vi sammen skal komme frem til gode løsninger og ønsker det beste for arbeidsplassen vår».

«Stor intern uro»

I en e-post til Aftenposten skriver Eirik Bergstedt at han skjønner at mange ansatte har opplevd det som krevende å stå i det han kaller «uroen» han mener har vært i Bastøy fengsel over tid.

Han hevder at beskrivelsene av et usunt psykososialt arbeidsmiljø ikke er nye. For mens varslerne mener problemene startet med ansettelsen av ham, mener Bergstedt selv at Bastøy i en årrekke har vært gjenstand for det han kaller stor intern uro.

På møtet i kirkebygget på Bastøy 19. november i fjor tok arbeidstagerorganisasjonen til motmæle mot ledelsen i Kriminalomsorgen og sa at de som jobber i fengselet, ikke er bråkmakere.

Han mener arbeidet med å få til et bedre arbeidsmiljø på Bastøy har skjedd i tett samarbeid med ledelsen på øya, tillitsvalgte, vernetjenesten og bedriftshelsetjenesten. Han påpeker at de har fulgt loven.

«Vårt hovedfokus har vært å gjenopprette, og ivareta, et forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte ved Bastøy fengsel», skriver han i e-posten.

– Ikke kommet så langt vi håpet

I e-posten skriver han at medbestemmelsen skjer gjennom formelle fora, hvor de ansattes representanter er til stede og deltar aktivt. Han mener det er viktig å se påstandene i sammenheng med at Bastøy, ifølge ham, har vært preget av intern uro i en årrekke.

«Nå er det igangsatt tiltak for å bedre situasjonen, og det er ikke unaturlig at noen kjenner på at endring er vanskelig», skriver han.

Eirik Bergstedt, direktør for region sør i Kriminalomsorgen.

Han sier de har jobbet for å skape et trygt ytringsklima, slik at ansatte som uttrykker uenighet, skal føle seg ivaretatt. Samtidig erkjenner han at de ikke har kommet så langt som håpet, og at de har en vei å gå før de er der de skal være i arbeidsmiljøet.

Kaller det «inngripende tiltak»

Bergstedt tegner et bilde av en øy og et fengsel der frustrasjonen har fått vokse. Han gjentar flere ganger at det har vært «mange år med intern uro».

«Og så kommer jeg som ny regiondirektør inn med til dels inngripende tiltak. Jeg skjønner frustrasjonen, og at alle ikke er enige i tiltakene», skriver han til Aftenposten.

Han opplyser i e-posten at han blir lei seg av karakterstikker om at han ikke aksepterer uenighet med eget syn, og påstander om at han kaller det illojalitet. Han kjenner seg heller ikke igjen i beskrivelsene om at han skal ha sagt at sykepenger kan inndras dersom sykmeldingen har noe med jobben å gjøre.

Han sier de følger reglene for sykmeldinger i kriminalomsorgen, men påpeker også at regionledelsen har en ambisjon om at arbeidsmiljøet på øya ikke lenger skal være en årsak til sykmelding.

«Har forsøkt å rydde opp»

Ifølge direktøren har arbeidsmiljøet på øya vært dårlig over mange år. Han tegner et bilde av manglende styring, hyppige lederskifter og medarbeidere som slutter.

«Å tillegge meg den tvilsomme æren for dette etter bare noen måneder i direktørstillingen faller nok på sin egen urimelighet. Jeg og min stab har derimot forsøkt å rydde opp i tilstandene som har fått prege øya altfor lenge, og så får jeg bare akseptere at slike karakteristikker kastes min vei», skriver han.

Robert Holmsen, tidligere fungerende fengselsleder på Bastøy, ønsker ikke å kommentere saken og henviser til Kriminalomsorgen.

Lise Sannerud, som er øverste leder i Kriminalomsorgen i Norge, skriver i en uttalelse til Aftenposten, sendt via hennes kommunikasjonsdirektør, at det i slike endringsprosesser generelt sett alltid vil «være noen som enten ikke er enige i de vurderingene som gjøres, eller som ikke nødvendigvis ønsker disse endringene».

Hun sier de opplever at situasjonen på øya er «vesentlig bedret» etter den prosessen regionledelsen har igangsatt, og at hun har tro på positive endringer.

Les mer om

  1. Kriminalomsorgen
  2. Fengsel
  3. Arbeidsmiljø