Ber Norge ta klimahensyn i oljepolitikken

Klimakonsekvenser utenfor landets grenser må spille inn når Norge deler ut oljelisenser, mener samarbeidspartnerne i OECD.

(Bergens Tidende): For fjerde gang har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) gjort en evaluering av Norges innsats for klima og miljø.

Konklusjonen er at Norge det siste tiåret har «gjort fremskritt på veien mot grønn vekst». Norges miljøinnsats og høye klimaambisjoner omtales i rosende ordelag. Men samtidig pekes det også på en rekke utfordringer. Det skriver bt.no.

Blant annet kommer Norge dårlig ut når det gjelder naturmangfold og bærekraftig forbruk. Vi er langt unna å nå våre klimaforpliktelser. Dessuten påpekes det at Norges olje- og gasseksport gir store klimautslipp utenfor landegrensene.

OECD mener derfor at Norges olje- og gasspolitikk må «fullstendig innlemme» klimavirkninger utenfor egne grenser, også i avgjørelser om nye lisenser.

– Veldig bra! Det er spennende at de tør dette, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Det OECD sier, er at Norge må ta globale klimahensyn med i vurderingen av hvorvidt vi skal åpne nye oljefelt eller ikke.

Rapporten påpeker også at klimautslippene fra Oljefondets eierandeler er om lag dobbelt så store som Norges nasjonale utslipp. Styringen av Oljefondet kunne vært mer konsistent med Norges klimaforpliktelser, mener OECD. Gulowsen er enig.

– Parisavtalen sier at alle land skal gjøre så godt kan for å stabilisere den globale oppvarmingen nærmest mulig 1,5 grader. Det betyr at også Oljefondet er en muskel som vi kan og bør bruke, sier han.

Kritisk til norsk arealpolitikk

Elleve år er gått siden sist OECD gransket Norges klima- og miljøinnsats. Denne gang har Klima- og miljødepartementet bedt om en særlig grundig vurdering av arbeidet med naturmangfold og arealbruk.

Konklusjonen er at Norge ligger dårlig an – både i forhold til egne forpliktelser og sammenliknbare land.

Rapporten peker på at Norge bare er halvveis til målet om å beskytte ti prosent av all skog og ligger langt unna OECDs gjennomsnitt for marint vern. En tredjedel av landets beskyttede områder trenger ytterligere vern.

Rapporten uttrykker bekymring over at andelen truede arter i Norge øker – og at presset fra skogbruk, landbruk, veibygging og boliger er stort.

Som medvirkende årsak pekes det på konflikten mellom lokalt selvstyre og nasjonale miljømål. Gulowsen er glad for at OECD tar opp problemstillingen.

– For det første mangler Norge systemer for å ta hensyn til den samlede miljøbelastningen av ulike vedtak, sier Gulowsen.

– For det andre er det ikke noe tydelig skille mellom faglige råd og politiske vurderinger. Det er en utfordring at miljølovgivningen overlater veldig mye til skjønn. Da vinner samfunnsøkonomiske hensyn veldig ofte frem over miljø, uten at man kan se hvor i prosessen det skjer.

Gulowsen er skeptisk til at regjeringen vil gi kommunene mer makt over miljøbeslutninger. Han støtter derimot OECDs anbefaling om å gi Klima- og miljødepartementet ansvaret for plan- og bygningssaker der naturmangfold og økosystemer berøres.

– Hvis ikke instansen med ansvar for miljømål også har ansvar for dette lovverket, så står de egentlig uten virkemidler, sier Gulowsen.

30 anbefalinger til klimaministeren

Fredag fikk statsråd Espen Barth Eide (Ap) overrakt rapporten, som er utarbeidet av USA og Finland. Den gir til sammen 30 anbefalinger for hvordan Norge kan øke innsatsen for å nå nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.

I tillegg til spørsmål om olje- og arealpolitikk, har BT bedt om Eides reaksjon på disse konkrete anbefalingene fra OECD:

• Innføre veiprising.
• Stoppe inntektsfallet fra miljøskatter ved å fjerne momsfritak og skattefordeler for elbiler.
• Fjerne støtte til forbruk av fossile drivstoff, for eksempel skattefritak for mineralolje i sjøfart.
• Fase ut produksjonsbasert landbruksstøtte.

Klima- og miljødepartementet har lovet svar fredag.