Norge

Den lille mann og krigsheltene

  • Vislie Gerda
  • Plutselig var det ikke noe morsomt lenger! Det er noe av det merkeligste jeg har opplevet. Her hadde vi i fem krigsår gledet oss til å si rett ut hva vi mente fra revyscenen, komme med stikk i øst og vest, gjøre narr, synge og rope ut alt det vi hadde måttet tie med i de lange årene, og så falt det aller meste platt til jorden. Med unntak da av noen få koseligheter som for alltid vil bli stående.

VI hadde faktisk under krigen vennet oss til en helt ny revyform — som fikk publikum til å være med selv, oppfatte i et lynglimt at den og den setningen var unngått kontrollen, at det bittelille minespillet fortalte alt det som ordene ikke fikk si. Stemningen i salen var ved slike anledninger så fortettet og patriotisk og full av optimisme at den nesten ikke er til å beskrive.

DET er intendanten på Oslo Nye Teater, Arne Christiansen, som forteller dette. Allerede den gangen var han med der det foregikk noe i teaterlivet, og han husker godt de første fredsrevyene som ble spilt sommeren og høsten 1945 og som alle hadde så kolossale forventninger til.

— Men det måtte da være enorme stoffmengder å øse av i frigjøringstiden?

— Det var mye stoff, og det skjedde utrolige ting. Men det var liksom ikke noe å gjøre narr av. Det var unfair for eksempel å gjøre narr av "de to tykke menn" , C. Hambro og Trygve Lie, som kom hjem til tynne nordmenn. En slik vise var simpelthen ikke passende. Og rasjoneringen var det ikke noen stas i å gjøre narr av heller. Da skulle vi bygge opp landet, og alle rullet opp ermene og satte i gang. Det ble tid for alvor - ikke skjemt. - Men det fantes jo unntak. Hvem av den generasjonen vil for eksempel noengang glemme Justers herr Silke?

HERR Silke som silkebløt og silkefin i silkedress mente at vi skulle ta på landssvikere med hansker? Eller Arne Bang-Hansen som den bitte lille mannen som ikke kunne skryte av en eneste krigsbragd, men som sto på Karl Johan og viftet henrykt til alle heltene med sitt bitte lille flagg?

Til slutt kom det nesten bortgjemte poenget frem: Han hadde da ihvertfall tisset i bensintankene på Sinsen bensinstasjon da tyskerne skulle fylle tankene på vei oppover i landet.

Å jo, det var da godbiter, sier Christiansen, - selv om det var langt mellom dem. Men tenk på krigsrevyene, sier han, og blir henført i stemmen, - tenk på de toppvisene som gikk land og strand rundt og som folk lo seg fillete av, og som de faktisk hentet krefter fra til å greie den dystre hverdagen. Alle visene måtte til gjennomsyn i det såkalte Statens Teaterdirektorat, og der ble alt strøket som ikke passet makthaverne. "Her harem tatt fra meg poenget, " sa plutselig Juster i en vise den gangen, og salen brølte. Stadig dukket det nazispioner opp på revyteatrene for å høre om skuespillerne holdt seg til den censurerte teksten. Ofte var de fine hentydningene umulige å sette fingeren på, men det hendte selvfølgelig at hele visen ble nektet sunget fordi folk reagerte så henrykt. Det skulle så veldig lite til før hele salen kokte av patriotisme.

EN av de ufarlige visene fra revyscenen i krigens dager var Kari Diesens byvise "Jeg har en elsker på Schous Bryggeri, hva har De, hva har De. . . ? Jeg har en halv kilo stekefett. . . vil De bytte med et elastikkorsett. . . osv. Den hadde en svingende melodi også, og ble berømt over hele landet. Folk drev jo den gang en utstrakt byttehandel med alt mulig, avisspaltene var fulle av slike bytteannonser, og den visen gikk rett hjem - dessuten var den lovlig - selv om folk lo. . .

— Men "Norge i rødt, hvitt og blått" ble vel sunget fra Chat Noirs scene første gang like efter krigen. Den har fått evig liv. . . ?

— Ja, det var en begivenhet. Lalla Carlsen sang, og hele salen reiste seg, klappet og gråt, begeistringen ville aldri ta slutt. .. Det ble like efter krigen arrangert en lang rekke matineer for forskjellige humanitære forhold, og folk forlangte simpelthen "Norge i rødt, hvitt og blått" . Den ble sunget overalt.

— Men selve gullalderen var under krigen, sier Arne Christiansen. - Da freden kom, var folk ferdige med elendigheten, de gikk ikke på revy for å hevne seg og godte seg over seieren. Nå sto gjenoppbyggingen for døren - og den var og kunne ikke være gjenstand for revyvisenes ironi og dulgte hentydninger.

  1. Les også

    Festung Norwegen: Kamp eller kapitulasjon?

  2. Les også

    Siste dag på Grini

  3. Les også

    Frigjøringssymbol i knickers og selbustrømper

  4. Les også

    Det Tredje Rikes fall

  5. Les også

    Skjebnedag også for taperne

  6. Les også

    Hans Majestet har den glede...

  7. Les også

    Hånens skarpe skudd

  8. Les også

    Førstemann hjem med fly

  9. Les også

    Spennende fredsdager for Regjeringen

  10. Les også

    Kongen samlet hele Norge

  11. Les også

    Malurt i gledens beger

  12. Les også

    Kan det skje igjen?

  13. Les også

    Dyp respekt for Sovjets kamp

  14. Les også

    47 radioagenter i 45

  15. Les også

    Livsfarlig hemmelig tjeneste

  16. Les også

    Gutta fra skauen

  17. Les også

    Betagende hjemkomst til land i fred

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Fargeekspertene tror flere fremover vil gjøre som Annette Hilde: – Jeg har aldri tenkt at fargen gjør for mye ut av seg.

  2. BOLIG

    – Da jeg flyttet inn her, var alt hvitt.

  3. BOLIG

    Bruk trendfargene – uten å male hele stua rosa

  4. DEBATT

    Redd privatteatrene, Abid Raja!

  5. BOLIG

    Fargerikt på førti kvadrat: – Det kan hende andre synes det ser rotete ut, men i mitt hode er det ryddig.

  6. LANGRENN

    Denne offisielle VM-lua vekker oppsikt i Sverige