Norge

Hun er den nye pandemi-generalen. Men foreløpig er jobben mest å følge med.

Tromsø er først ute med nye smitteråd. Om noen uker kan det samme skje i Oslo. Men strenge tiltak som i sist vinter er foreløpig helt uaktuelt. Januar kan bli den avgjørende måneden.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) på sin første pandemi-pressekonferanse torsdag.
  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Journalist

Hennes forgjenger Bent Høie holdt over 200 pressekonferanser, stengte ned Norge og ledet pandemihåndteringen i halvannet år.

Torsdag var det helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols (Ap) første opptreden som pandemi-general.

– Jeg stiller uten tommestokk, sa Kjerhol.

Det de fleste lurte på, er om den nye helseministeren har planer om å stenge ned Norge igjen.

– Det er ikke aktuelt slik situasjonen er nå, svarte helseministeren.

Jobben hennes nå er først og fremst og «følge grundig med».

Den upopulære avgjørelsen om eventuelt å innføre nye smittetiltak som 1-metersregelen, munnbind, skjenkestopp og forbud mot idrett, kultur og offentlige arrangementer, ligger nå først hos kommunene.

Men lokalt, særlig i Oslo, kan strengere smitteråd komme raskere enn mange tror.

Hvilke tiltak kan komme først?

Smittetallene i Norge dobler seg. Pasient- og dødstallene øker i flere europeiske land som Tyskland og Storbritannia.

Uroen er i ferd med å komme tilbake.

Men fortsatt er det mye som må gå veldig galt utover vinteren, før vi går tilbake til de strengere tiltakene.

  • Den viktigste indikatoren, antallet pasienter, er fortsatt stabil. 107 av cirka 10.000 sengeplasser ved norske sykehus var torsdag belagt med koronapasienter.
  • Vaksinene virker fortsatt svært godt. Så langt tyder alt på at Norge nå tåler en smittebølge som er fire ganger kraftigere før pasienttallene blir like høye som sist vinter.

Nesten 90 prosent av de voksne er vaksinert. Problemet er over 500.000 mennesker fortsatt er uvaksinert.

Onsdag måtte Tromsø som første by gjeninnføre smittetiltak. Disse tiltakene gir en god pekepinn på hva som kan skje i Oslo om noen uker dersom smitten og antallet pasienter fortsetter å øke.

  1. Alle voksne blir bedt om «å prøve å redusere antall nærkontakter» i fritiden og heller møte de samme personene oftere. «Dette er ikke en generell anbefaling om å avlyse selskaper og arrangementer, men å redusere den samlede kontaktflaten i løpet av uken», heter det i rådet fra Tromsø.
  2. Folk oppfordres til mer bruk av hjemmekontor der dette er mulig.
  3. Alle blir bedt om å holde økt avstand til andre på offentlige steder og bruke munnbind innendørs der det er vanskelig å holde avstand. Dette vil gjelde både kollektivtransport, i butikker og andre offentlige steder.

Men enda strengere tiltak enn dette er i verste fall lenger frem tid.

Hva hvis alt går galt?

FHI har gjort nye modellberegninger over hvordan pandemivinteren kan bli.

Det mest dystre scenarioet til FHI, hvis smitteveksten fortsetter som nå og ingenting endrer seg, antyder at 60–70 koronapasienter kan bli innlagt samtidig.

Gitt en rekke usikre forutsetninger kan det skje i slutten av desember eller januar.

– Det er en modell. Hva du putter inn, avgjør også hva du får ut av den. De fremskrivningene som vises til, er gitt ingen nye tiltak. Så her må man jobbe for å planlegge og være forutsigbar, sier Kjerkol.

– Nå lener vi oss på kommunale tiltak i kommunene og følger med nasjonalt.

– Har norsk helsevesen, med 10.000 sengeplasser, kapasitet til å håndtere det uten at man må stenge ned samfunnet igjen?

På dette spørsmålet henviser helseministeren til FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

– Det ille å svare slik én gang til, men det er faktisk en helhetsvurdering, sier Stoltenberg.

– Det å ha 60 innleggelser pr. dag, har man jo klart under den ordinære, men harde, influensasesongen 2017/2018. Men hvis det summerer seg opp med en hard influensasesong, RS-virus og eventuelt andre luftveisvirus som kan gi sykehusinnleggelser, så er det klart at vi har et stort problem.

Økt smitte på sykehus og sykehjem

Det største marerittet er stor utbrudd på sykehjem og sykehus.

Aftenposten skrev torsdag at det nå er 14 utbrudd ved helseinstitusjoner i Norge.

Det er det høyeste tallet siden desember i fjor.

  • I tre av fire tilfeller starter utbruddene med smitte fra ansatte. 9–10 prosent av alt helsepersonell er uvaksinert. De står for 47 prosent av alle utbrudd, viser en kartlegging fra FHI.
  • 37.252 ansatte i helse- og omsorgstjenesten og 23.700 ansatte i primærhelsetjenesten er ikke vaksinerte. Det viser FHIs tall pr. 24. oktober.

– Det er viktig at kommunene jobber godt for å unngå nettopp det, sier Kjerkol.

Forrige uke ba helsemyndighetene om at helseinstitusjonene «går i dialog» og gjør «risikovurderinger». Uvaksinert helsepersonell kan omplasseres.

– Er det nok?

– Vi tror det er veldig viktig at vi holder på at vaksiner er frivillig, sier Kjerkol.

– Det jobbes godt lokalt med å sikre pasientene og også ivareta personellet på en slik måte at de får vaksinert seg. Og er det av ulike årsaker ikke-vaksinert personell, så er det viktig at de omplasseres.

Til Stortinget før Norge kan stenges ned igjen

I opposisjon kritiserte Kjerkol flere ganger regjeringen. Koronakommisjonen, og flere kritikere mente Grunnloven ikke ble fulgt da landet ble stengt ned i mars i fjor.

Torsdag ble det kjent at koronautbruddet ikke lenger defineres som et allmennfarlig smittsomt utbrudd av helsemyndighetene.

Det betyr at regjeringen ikke lenger kan treffe vedtak etter smittevernlovens paragraf 4–1 for hele eller deler av landet.

«Det er bare kommunene selv som har hjemmelen», heter det i anbefalingen.

– Nå vil alle behov for lovhjemler i den videre koronahåndteringen skje i ordinære proposisjoner til behandling i Stortinget. Vi har jo ingen koronalov lenger. Det er lenge siden den sluttet å virke, sier Kjerkol.

– Det vi trenger av verktøy i verktøykassen, vil i fremtiden gå gjennom ordinær saksbehandling og Stortingets ordinære behandling.

Men hvis situasjonen i vinter skulle endre seg veldig fort, kan likevel alt skje.

– Det vil være i veldig tenkte tilfeller, som en helt ukjent deltavariant. Det er ingenting i dag som tilsier at vi trenger å hastebehandle noe. Men her kan ting endre seg, og her må vi ta alle forbehold, sier Kjerkol.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset