Det var Henrik Smith, avdelingsdirektør ved Follo Museum , som 22. november fant veien inn i en bod i det gamle huset.

Henrik Smith, avdelingsdirektør ved Follo Museum.
Follo Museum

«From Roald Amundsen, Nome, Alaska»– Som tidligere gjenstandskonservator trigges jeg av lysten til å åpne alt som er lukket for å se om det kan være gjenstander av betydning inni, og som krever andre oppbevaringsforhold, forteller Henrik Smith til Aftenposten.

– Innerst i rommet, under litt forskjellige papirer og LP-plater, står en kiste. Jeg rydder meg vei inn til den og ser til min forundring at det står: Leon Amundsen, Kristiania, Norway. From Roald Amundsen, Nome, Alaska.

Nå gjenstår identifisering og systematisering av flere tusen bilder funnet i Roald Amundsens skattkiste.
Follo Museum

I kisten finner han mengder av bilder – positiver, negativer og glassdias. Nesten øverst i bunken ligger en konvolutt med påskriften «North West Passage, Photographs not used» . Og funnet bringer oss umiddelbart 110 år tilbake i tiden.

Først gjennom Nordvestpassasjen

Engelskmennene hadde forsøkt å finne en vei fra det nordlige Atlanterhavet til Stillehavet i 400 år. Men det var Roald Amundsen, da i begynnelsen av 30-årene, som var den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen.

Da han kastet fortøyningene i Oslo i 1903, hadde han med seg mannskapet Anton Lund, Helmer Hanssen, Peder Ristvedt, Godfred Hansen, Gustav Juel Wiik og Henrik Lindstrøm om bord i den 70 fot store skuta «Gjøa». Ekspedisjonen skulle endelig ta seg gjennom Nordvestpassasjen, men også gjøre vitenskapelige undersøkelser på den magnetiske nordpolen.

Et flott håndkolorert bilde fra ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen (1903-1906). Mannen på sleden er Helmer Hansen.
Follo Museum

Roald Amundsen ble den første som beviste at den magnetiske nordpolen faktisk flytter på seg. I løpet av to vintersesonger fikk han også god tid til å studere og gjøre seg kjent med inuitfolket netsilikene.Ferden skulle vare helt til august 1906. Da nådde de endelig frem til Nome i Alaska. Og herfra sendte han altså kisten hjem til sin storebror.

Amundsens base og «borg»

Et nytt og ukjent portrett av polarhelten ble funnet i kisten.
Follo Museum

Roald Amundsen vokste opp i Uranienborgveien bak Slottet i Oslo (som den gang het Kristiania). Da han i 1908 kjøpte et hus ved Bunnefjorden i Oppegård, kalte han det rett og slett Uranienborg. Her har han planlagt ekspedisjoner som har gått inn i Norges— og verdenshistorien, og her bodde han frem til sin død i 1928.Uranienborg er i dag museum, og står – nesten – akkurat slik det gjorde da polfareren bodde der. Staten overtok eiendommen for 80 år siden. Stedet er åpent for publikum, men vanskelig tilgjengelig – og, når sant skal sies, ikke spesielt publikumsvennlig. Det har Follo museum og Henrik Smith håp om å kunne gjøre noe med. Men aller først må alt i huset – interiør, gjenstander, bilder og dokumenter ha en skikkelig gjennomgang.

  • Se Aftenposten TV: Roald Amundsen får egen fjelltopp i Antarktis – Det finnes ingen nedskrevet historikk for Uranienborg fra det ble gitt i gave til staten og frem til i dag. Vi har liten oversikt over forvaltningen av stedet i denne perioden. Arbeidet med å skaffe en oversikt over dette er påbegynt, men en større innsats må settes inn for å få historikken på plass, sier Henrik Smith.
Uranienborg 1908. Dette huset, ved Bunnefjorden i Oppegård, kjøpte Roald Amundsen etter ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen.
Follo Museum

Et steg nærmere originalbildet fra SydpolenDet er særlig ett bilde fra Roald Amundsens ferder som er berømt verden over. Bildet er tatt av ekspedisjonsmedlem Olav Bjaaland og viser Roald Amundsen, Hjelmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting som hilser det norske flagg på sørpolpunktet i desember 1911.

Et såkalt repronegativ av dette bildet, en kopi av originalen – og antagelig et steg nærmere originalen enn det vi kjenner fra før – er funnet i skattekisten.

Et negativ av det berømte bildet fra Sydpolen ble funnet i kisten. Antagelig er dette negativet nærmere originalen enn bildet vi kjenner fra tidligere.
Follo Museum

Først ville han så langt nord som mulig

Roald Amundsen ville, etter ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen, nemlig ikke nøye seg med den magnetiske nordpolen. Han ville til den geografiske nordpolen.

Fridtjof Nansen hadde allerede forsøkt i en ekspedisjon fra 1893 til 1896, men han måtte snu like nord for den 86 breddegrad. Den første delen av ferden inn i pakkisen hadde Nansen brukt det spesialkonstruerte skipet «Fram». Og det var dette skipet Amundsen ville låne for sitt forsøk på å nå Nordpolen. Men slik skulle det ikke gå.

Snudde tvert om

To amerikanske polarfarere hevdet, hver for seg, å ha nådd Nordpolen før Amundsen fikk startet. Robert Edwin Peary sa han hadde nådd punktet 6. april 1909. Frederick Albert Cook hevdet på sin side å ha vært førstemann, allerede ett år tidligere, men at han hadde brukt svært lang tid på å komme seg tilbake slik at han kunne fortelle om det.

Riktig eller ikke, historiene fikk I alle fall Roald Amundsen til å snu 180 grader . Han satte kursen mot Sydpolen i stedet. Og vi vet alle hvordan det gikk. 14. januar 1911 kom Fram til Arktis. Selve polpunktet ble nådd 14. desember 1911. Nyheten om bragden ble imidlertid ikke kjent før 8. mars 1912.

Maleri av «Fram« i Hvalbukta i Antarktis.
Follo Museum

Kongen og dronningen besøkte «Fram»

Før Amundsen la ut med «Fram» hadde han fint besøk om bord. Skattkisten inneholder en billedserie som viser kong Haakon og dronning Maud. De ble hilst velkommen av Fridtjof Nansen , men det er Amundsen som takker for besøket. Dermed er det også en slags offisiell skipsoverlevering fra Nansen til Amundsen. Fotoserien som lå i kisten inneholdt 21 papirpositiver i stigende rekkefølge og av en kvalitet som ikke er vist før.

I kisten ble det funnet en serie bilder fra kong Haakon og Dronning Mauds besøk om bord i «Fram» før Roald Amundsens Sydpol-ekspedisjon. Serien er tatt av fotograf Anders Beer Wilse.
Follo Museum

Nytt materiale fra Gjøa-akspedisjonen

– Kisten inneholdt også mange bilder fra Gjøa-ekspedisjonen som pr. dags dato er mangelfullt dokumentert. Materialet komplementerer det som finnes på Nasjonalbiblioteket, Kulturhistorisk Museum og Frammuseet. Hvor mye, gjenstår å se – når negativene som også ble funnet er konservert og skannet, sier Smith.

Et hovedmål med Gjøa-ekspedisjonen i 1903–1906 var å gjøre målinger på den magnetiske Nordpolen. Amundsen bygget et astronomisk observatorium, en iglo uten tak, og kalte den Uranienborg. Han påviste at den magnetiske Nordpolen flytter seg.
Follo Museum

Amundsen omkom i flystyrt

Roald Amundsens døde antagelig 18. juni 1928, men omstendighetene er og blir et mysterium. Det vi vet er at han denne dagen tok av fra Tromsø i flyet «Latham» og at målet var å være med på søket etter Amundsens tidligere partner, den italienske ingeniøren Umberto Nobile.

Nobile hadde fløyet inn i polarområdet med luftskipet «Italia», men havarerte på vei tilbake til Ny Ålesund. Ulykken førte til en massiv leteaksjon, og Roald Amundsen ville hjelpe — selv om det hadde vært motsetninger mellom dem.

Ingen spor av mannskapet

Et par timer etter at Amundsen sammen med et team på ytterligere fem personer tok av fra Tromsø, oppfanget en kullbåt fra Svalbard nødsignaler. De kan ha vært fra Amundsens fly.

Det er antatt at dårlig vær forårsaket at flyet havarerte nær Bjørnøya. Det ble siden funnet vrakdeler, men ikke spor av mannskapet i «Latham».

Nå skal innholdet i kisten gjennomgås

Roald Amundsen etterlot seg et stort materiale av bilder, forskningsresultater og dokumenter. Med det siste funnet i Uranienborg er ytterligere materiale, blant annet om Nordvestpassasjen, Sydpolen og Maud-ekspedisjonen gjennom Nordøstpassasjen dukket opp. Det gjenstår nå en betydelig jobb med å gjennomgå og systematisere funnene.

  • Under kan du bla deg gjennom flere av bildene og papirene som befant seg i kisten:
Fargetegning av inuitter, fra Gjøa-ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen.
Follo Museum
Dette bildet av inuitbarn som skyter med pil og bue er sett før, men ikke i den kvaliteten som nå er funnet.
Follo Museum
Fotografi av «Fram» i Antarktis på Sydpol-ekspedisjonen.
Follo Museum
Roald Amundsen holdt krigsforedrag, og i kisten er det funnet invitasjoner som på dette bildet, samt manus og bilder som ble vist under foredragene.
Follo Museum
Konvolutt fra kisten med påtegningen «Nordvestpassasjen, upubliserte bilder».
Follo Museum
Portrett av Adolf Lindstrøm som var kokk på Sydpol-ekspedisjonen.
Follo Museum
Fra 1918 til 1925 ledet Harald U. Sverdrup de vitenskapelige undersøkelsene under Roald Amundsens polarekspedisjon med «Maud» i Arktis. Dette er manus fra hans forskning.
Follo Museum
Et privat bilde tatt om bord i en liten farkost, muligens i Oslofjorden.
Follo Museum
Oppramsing av proviant, hentet fra en rasjoneringsdagbok brukt under ekspedisjonen til Sydpolen.
Follo Museum