Kiste stappfull av nye bilder og dokumenter etter Roald Amundsen er funnet!

Flere tusen bilder – noen nye og andre av bedre kvalitet enn dem vi har sett, dokumenter og foredrag. 80 år etter at staten overtok Roald Amundsens hjem Uranienborg, er det funnet en formidabel skattkiste. Bildene i denne artikkelen befant seg i kisten.

Det var Henrik Smith, avdelingsdirektør ved Follo Museum , som 22. november fant veien inn i en bod i det gamle huset.

«From Roald Amundsen, Nome, Alaska»– Som tidligere gjenstandskonservator trigges jeg av lysten til å åpne alt som er lukket for å se om det kan være gjenstander av betydning inni, og som krever andre oppbevaringsforhold, forteller Henrik Smith til Aftenposten.

– Innerst i rommet, under litt forskjellige papirer og LP-plater, står en kiste. Jeg rydder meg vei inn til den og ser til min forundring at det står: Leon Amundsen, Kristiania, Norway. From Roald Amundsen, Nome, Alaska.

I kisten finner han mengder av bilder – positiver, negativer og glassdias. Nesten øverst i bunken ligger en konvolutt med påskriften «North West Passage, Photographs not used» . Og funnet bringer oss umiddelbart 110 år tilbake i tiden.

Først gjennom Nordvestpassasjen

Engelskmennene hadde forsøkt å finne en vei fra det nordlige Atlanterhavet til Stillehavet i 400 år. Men det var Roald Amundsen, da i begynnelsen av 30-årene, som var den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen.

Da han kastet fortøyningene i Oslo i 1903, hadde han med seg mannskapet Anton Lund, Helmer Hanssen, Peder Ristvedt, Godfred Hansen, Gustav Juel Wiik og Henrik Lindstrøm om bord i den 70 fot store skuta «Gjøa». Ekspedisjonen skulle endelig ta seg gjennom Nordvestpassasjen, men også gjøre vitenskapelige undersøkelser på den magnetiske nordpolen.

Roald Amundsen ble den første som beviste at den magnetiske nordpolen faktisk flytter på seg. I løpet av to vintersesonger fikk han også god tid til å studere og gjøre seg kjent med inuitfolket netsilikene.Ferden skulle vare helt til august 1906. Da nådde de endelig frem til Nome i Alaska. Og herfra sendte han altså kisten hjem til sin storebror.

• Samer, inuitter og selfangere lærte dem å overleve i polare strøk. Derfor hadde Roald Amundsen og Fridtjof Nansen suksess.

Amundsens base og «borg»

Roald Amundsen vokste opp i Uranienborgveien bak Slottet i Oslo (som den gang het Kristiania). Da han i 1908 kjøpte et hus ved Bunnefjorden i Oppegård, kalte han det rett og slett Uranienborg. Her har han planlagt ekspedisjoner som har gått inn i Norges— og verdenshistorien, og her bodde han frem til sin død i 1928.Uranienborg er i dag museum, og står – nesten – akkurat slik det gjorde da polfareren bodde der. Staten overtok eiendommen for 80 år siden. Stedet er åpent for publikum, men vanskelig tilgjengelig – og, når sant skal sies, ikke spesielt publikumsvennlig. Det har Follo museum og Henrik Smith håp om å kunne gjøre noe med. Men aller først må alt i huset – interiør, gjenstander, bilder og dokumenter ha en skikkelig gjennomgang.

• Se Aftenposten TV: Roald Amundsen får egen fjelltopp i Antarktis
  – Det finnes ingen nedskrevet historikk for Uranienborg fra det ble gitt i gave til staten og frem til i dag. Vi har liten oversikt over forvaltningen av stedet i denne perioden. Arbeidet med å skaffe en oversikt over dette er påbegynt, men en større innsats må settes inn for å få historikken på plass, sier Henrik Smith.

Et steg nærmere originalbildet fra SydpolenDet er særlig ett bilde fra Roald Amundsens ferder som er berømt verden over. Bildet er tatt av ekspedisjonsmedlem Olav Bjaaland og viser Roald Amundsen, Hjelmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting som hilser det norske flagg på sørpolpunktet i desember 1911.

Et såkalt repronegativ av dette bildet, en kopi av originalen – og antagelig et steg nærmere originalen enn det vi kjenner fra før – er funnet i skattekisten.

• Tapte kampen om Sydpolen. Hundre år etter Robert Scotts skjebnesvangre kappløp til Sydpolen er hans berømte skip, Terra Nova, funnet.

Først ville han så langt nord som mulig

Roald Amundsen ville, etter ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen, nemlig ikke nøye seg med den magnetiske nordpolen. Han ville til den geografiske nordpolen.

Fridtjof Nansen hadde allerede forsøkt i en ekspedisjon fra 1893 til 1896, men han måtte snu like nord for den 86 breddegrad. Den første delen av ferden inn i pakkisen hadde Nansen brukt det spesialkonstruerte skipet «Fram». Og det var dette skipet Amundsen ville låne for sitt forsøk på å nå Nordpolen. Men slik skulle det ikke gå.

Snudde tvert om

To amerikanske polarfarere hevdet, hver for seg, å ha nådd Nordpolen før Amundsen fikk startet. Robert Edwin Peary sa han hadde nådd punktet 6. april 1909. Frederick Albert Cook hevdet på sin side å ha vært førstemann, allerede ett år tidligere, men at han hadde brukt svært lang tid på å komme seg tilbake slik at han kunne fortelle om det.

Riktig eller ikke, historiene fikk I alle fall Roald Amundsen til å snu 180 grader . Han satte kursen mot Sydpolen i stedet. Og vi vet alle hvordan det gikk. 14. januar 1911 kom Fram til Arktis. Selve polpunktet ble nådd 14. desember 1911. Nyheten om bragden ble imidlertid ikke kjent før 8. mars 1912.

• Hvorfor kom han først til Sydpolen? Enestående lederegenskaper og organiseringsevne ble nøkkelen til Roald Amundsens suksess som polfarer.

Kongen og dronningen besøkte «Fram»

Før Amundsen la ut med «Fram» hadde han fint besøk om bord. Skattkisten inneholder en billedserie som viser kong Haakon og dronning Maud. De ble hilst velkommen av Fridtjof Nansen , men det er Amundsen som takker for besøket. Dermed er det også en slags offisiell skipsoverlevering fra Nansen til Amundsen. Fotoserien som lå i kisten inneholdt 21 papirpositiver i stigende rekkefølge og av en kvalitet som ikke er vist før.

Nytt materiale fra Gjøa-akspedisjonen

– Kisten inneholdt også mange bilder fra Gjøa-ekspedisjonen som pr. dags dato er mangelfullt dokumentert. Materialet komplementerer det som finnes på Nasjonalbiblioteket, Kulturhistorisk Museum og Frammuseet. Hvor mye, gjenstår å se – når negativene som også ble funnet er konservert og skannet, sier Smith.

• Fridtjof Nansen var 67 år og forelsket seg hodestups i en 30 år yngre kvinne. Først 80 år etter kommer de hete brevene og bildene ut i bokform.

Amundsen omkom i flystyrt

Roald Amundsens døde antagelig 18. juni 1928, men omstendighetene er og blir et mysterium. Det vi vet er at han denne dagen tok av fra Tromsø i flyet «Latham» og at målet var å være med på søket etter Amundsens tidligere partner, den italienske ingeniøren Umberto Nobile.

Nobile hadde fløyet inn i polarområdet med luftskipet «Italia», men havarerte på vei tilbake til Ny Ålesund. Ulykken førte til en massiv leteaksjon, og Roald Amundsen ville hjelpe — selv om det hadde vært motsetninger mellom dem.

Ingen spor av mannskapet

Et par timer etter at Amundsen sammen med et team på ytterligere fem personer tok av fra Tromsø, oppfanget en kullbåt fra Svalbard nødsignaler. De kan ha vært fra Amundsens fly.

Det er antatt at dårlig vær forårsaket at flyet havarerte nær Bjørnøya. Det ble siden funnet vrakdeler, men ikke spor av mannskapet i «Latham».

Nå skal innholdet i kisten gjennomgås

Roald Amundsen etterlot seg et stort materiale av bilder, forskningsresultater og dokumenter. Med det siste funnet i Uranienborg er ytterligere materiale, blant annet om Nordvestpassasjen, Sydpolen og Maud-ekspedisjonen gjennom Nordøstpassasjen dukket opp. Det gjenstår nå en betydelig jobb med å gjennomgå og systematisere funnene.

• Under kan du bla deg gjennom flere av bildene og papirene som befant seg i kisten:

• Hevingen av polarskipet «Maud» er nå i full gang i Cambridge Bay i Nordvestpassasjen i Canada. Etter 85 år skal vraket etter planen tilbake til Norge.