• Norge har nå avtaler om informasjonsutveksling med nesten samtlige av verdens skatteparadiser.
  • Rekordmange benyttet seg i fjor av det norske skatteamnestiet.
  • I Europa regner man med rundt 580 milliarder kroner i tapte skatteinntekter. Årlig.

SwissLeaks-skandalen er bare en flik av problemet

Internasjonalisering og økt virksomhet på tvers av landegrensene betyr at stadig flere har inntekt eller formue i utlandet. Noen av dem velger å holde pengene unna skattemyndighetene.

Verden fikk se en flik av dette problemet via SwissLeaks-skandalen som rystet bankverdenen og ga en del rike skattesnytere grunn til å sove dårlig om natten.

(Nederst i artikkelen finner du de mest sentrale artiklene om SwissLeaks samlet i en lenke-oversikt)

Sveits er på den norske skattesnyter-toppen

Sveits er det mest populære landet også for nordmenn som ønsker å gjemme bort skattbar formue, inntekt og arv, ifølge Skatteetaten.

SwissLeaks-avsløringene viser at 111 klienter med tilknytning til Norge hadde 2,8 milliarder kroner på konto i HSBC Privat Bank i Sveits. Alt dette er ikke nødvendigvis unndratte midler, men ifølge lekkasjene har banken vært aktiv for å hjelpe kundene til å komme seg unna skatt i sine hjemland.

afp000839502-Uqbdp0bftR.jpg

Avsløringer får nordmenn til å melde segHver gang det kommer avsløringer om skatteparadiser og personer som unndrar store beløp i skatt ved å gjemme dem i utlandet, er det en rekke nordmenn som biter i det sure eplet og melder seg for skatteetaten.

Det norske skatteamnestiet gjør at de slipper lettere unna hvis de melder seg, enn hvis de blir avslørt.

Norge har helt siden 1940-tallet hatt regler som gir bedre betingelser for dem som frivillig melder fra om tidligere unndratte verdier, enn dem som blir avslørt av skattemyndighetene. Reglene er stadig blitt gunstigere, og innebærer nå at man slipper straffeskatt og anmeldelse. Man må bare betale vanlig skatt og renter på det som har vært gjemt unna.

Men ordningen med skatteamnesti var lite kjent og benyttet før Dagens Næringsliv i 2007 avslørte at Oslos daværende ordfører, Per Ditlev-Simonsen, hadde hatt en hemmelig bankkonto i Sveits.

Hele familier tropper opp og tilstår

Skandalen og medieoppmerksomheten førte til at mange syndere krøp til korset og meldte at de hadde penger i utlandet som de hadde skjult for norske skattemyndigheter. Antallet som benyttet seg av amnestiet, såkalt frivillig retting, har vært stigende siden den gang.

Noen ganger kommer hele familier og tilstår sin brøde. Tilsammen har godt over tusen nordmenn meldt seg til Skatteetaten siden 2007, og i det foreløpige toppåret 2014 var antallet 295.

De som gjør opp for seg

Skattedirektoratet har gitt Aftenposten følgende eksempler på personer som har benyttet seg av skatteamnestiet:

  • Eldre mann som flyttet til Norge for flere tiår siden og som hadde formue i Sveits og på Jersey som ikke var beskattet i Norge.
  • Dame i 50-årene som ervervet aksjer fra tidligere arbeidsgiver i utlandet. Formue, aksjeutbytte og realisasjonsgevinster var plassert i USA.
  • Mann i 50-årene som hadde arvet foreldre med formue i Sveits. Arvingene fikk først kjennskap til verdiene da boet skulle gjøres opp.

Det er ikke småpenger som unndras

Verdiene som har vært unndratt beskatning, er ikke småpenger. I fjor dreide det seg om tilsammen i underkant av syv milliarder kroner i formue, 280 millioner kroner i inntekter og vel fem millioner kroner i arv.

Selv om mesteparten av de tidligere unndratte verdiene er formue, som har en lav skattesats, har amnestiordningen totalt tilført statskassen i overkant av 1,2 milliard kroner i løpet av de syv siste årene.

Skatteamnestiet er en raus ordning

— Dette viser at ordningen med skatteamnesti er vellykket i Norge.

Det er flere årsaker til dette, ikke minst at det blir stadig vanskeligere å holde inntekter og formuer skjult i utlandet. Vårt skatteamnesti er i tillegg et av de rauseste i Europa, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Amnestiordningen er skatteetatens gulrot for å få skattesnytere til å melde seg.

— Ordningen er innført for at det skal være enkelt å gjøre opp for seg, sier han.

Monaco er ett av 44 skatteparadiser Norge nå har avtale med.
LIONEL CIRONNEAU, AP/NTB Scanpix

Nølerne tar en stor sjanseMen skattedirektøren har også et ris bak speilet overfor dem som nøler. Kontrollarbeidet utenfor landets grenser er trappet opp og blitt mer effektivt.

Dette skyldes ikke minst at Norge nå har inngått avtaler om informasjonsutveksling med hele 44 skatteparadiser – ofte små land eller områder som har gjort business på å lokke til seg pengeplasseringer fra utenlandske personer og selskaper ved å tilby dem svært lav eller ingen skatt. Samtidig har de tilbudt diskresjon og stor grad av hemmelighold overfor omverdenen.

Flere og flere stater oppgir hemmeligholdet

Skatteavtalene er blant annet en følge av økende press fra blant annet OECD og G20-landene mot skatteparadisene. Stadig flere av disse har de siste årene vært villige til å inngå avtaler med andre lands myndigheter om å åpne opp og gi slipp på hemmeligholdet.

Norges omfattende sett av avtaler med skatteparadisene er også i stor grad resultat av et nordisk samarbeidsprosjekt som startet i 2006 og ble avsluttet i fjor høst. Gjennom dette prosjektet klarte man for eksempel å inngå avtaler med alle stater og jurisdiksjoner som sto på OECDs liste over dem som ikke var samarbeidsvillige.

I fjor ble det sendt 190 henvendelser til utenlandske skatteadministrasjoner, en økning på 50 prosent siden året før. Etter at avtalene med skatteparadisene trådte i kraft, er det sendt 115 henvendelser til disse, og Skatteetaten opplyser at man generelt er godt fornøyd med svarene.

Også Gibraltar har nylig forpliktet seg til å dele finansiell informasjon med norske myndigheter.
JON NAZCA, Reuters/NTB Scanpix

Avtalene er avskrekkende— I dag har Norge avtaler om informasjonsutveksling med nesten samtlige skatteparadiser verden over, også Sveits. Konsekvensen er at det blir stadig vanskeligere å skjule formuer i utlandet, sier skattedirektør Holte.

Avtalene gir nordiske skattemyndigheter rett til å innhente opplysninger om blant annet bankkonti, eierskap til selskaper og rettigheter til truster og stiftelser som er opprettet i disse tidligere lukkede finanssentrene. Skatteetaten mener avtalene også vil ha en betydelig preventiv effekt og skremme mange fra å stikke unna penger.

I tillegg til avtalene som allerede er gjort, forhandler Norge nå om en avtale om informasjonsutveksling med Forente Arabiske Emirater. Finansdepartementet opplyser til Aftenposten at behovet for ytterligere avtaler vurderes løpende.

Automatisk informasjon kommer

Norge har også rundt 90 avtaler om informasjonsutveksling knyttet til skatt med land som ikke regnes som skatteparadiser.

Mens det meste av skatteopplysningene hittil er gitt på forespørsel, har Norge nå undertegnet en internasjonal avtale som legger til rette for automatisk informasjonsutveksling knyttet til finansielle konti.

Når skattedataene flyter automatisk over landegrensene, blir nettet enda strammere rundt dem som forsøker å snyte på skatten. Da kan disse beløpene komme på den forhåndsutfylte selvangivelsen.

Cayman Islands har vært et av verdens mest attraktive skatteparadiser. Men nå har Norge inngått avtale om informasjonsutveksling med finanssenteret, og dermed er øygruppen ikke like attraktiv for nordmenn som ønsker å skjule verdier for skattemyndighetene.
DAVID MCFADDEN, AP/NTB Scanpix

Dette er skatteparadisene Norge nå har informasjonsavtaler med:

  • Andorra
  • Anguilla
  • Antigua & Barbuda
  • Aruba
  • Bahamas
  • Bahrain
  • Barbados (tilleggsprotokoll til skatteavtalen)
  • Belize
  • Bermuda
  • Botswana
  • Brasil (tilleggsprotokoll til skatteavtalen)
  • British Virgin Islands
  • Brunei
  • Cayman Islands
  • Cookøyene
  • Costa Rica
  • De Nederlandske Antiller (tilleggsprotokoll til skatteavtalen)
  • Dominica
  • Gibraltar
  • Grenada
  • Guatemala
  • Guernsey
  • Hong Kong
  • Isle of Man
  • Jamaica (tilleggsprotokoll til skatteavtalen)
  • Jersey
  • Liberia
  • Liechtenstein
  • Macau/Kina
  • Marshalløyene
  • Mauritius
  • Monaco
  • Montserrat
  • Niue
  • Panama
  • Saint Christopher & Nevis
  • Samoa
  • San Marino
  • Seychellene
  • St. Lucia
  • St. Vincent & Grenadinene
  • Turks & Caicos
  • Uruguay
  • Vanuatu
  • I tillegg er en avtale med Forente Arabiske Emirater under forhandling

Artiklene om skandalen som rystet bank-verdenen kan du lese her: