På grensen mot Russland: Helikopter, hyppigere patruljer og flere på vakt.

Blir grensen stengt, er de forberedt på at flere kan forsøke å ta seg over ulovlig. Fire personer krysset grensen i sommer og har søkt asyl.

– Det er en spesiell tid å være grensevakt på. Det har aldri vært mer relevant, sier hundefører Halvor Munkeby (20) fra Trondheim.

Han er en av ca. 100 soldater ved Jarfjord grensestasjon, som ligger like ved grenseovergangen Storskog i Øst-Finnmark.

Her har hundrevis av unge russiske menn den siste uken reist inn i Norge i frykt for å bli sendt til fronten i Ukraina. Norge er nå det eneste Schengen-landet med åpen grense mot Russland.

Fredag meldte regjeringen at de styrker beredskapen og kontrollen på den norsk-russiske grensen. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) besøkte Kirkenes og Jarfjord søndag, for å få en orientering om situasjonen.

Jarfjord stasjon dekker rundt halvparten av grensen mot Russland.

For de vernepliktige i Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) betyr den økte beredskapen hyppigere patruljer.

– Vi har også omdisponert og fått inn ekstra mannskaper, sier sersjant og kompaniadjutant Mathias Storrø.

Den økte beredskapen betyr også mer samarbeid med politiet. Fredag ble det satt inn et politihelikopter for å overvåke grensen fra luften.

På Korpfjell lenger øst står ett av fire vakttårn i området.
Her er fire vernepliktige fast stasjonert.
– Det er en påkjenning. Men vi går ikke rundt og frykter, sier Mathias Goldmann.

Både fra norsk og russisk side har det kommet meldinger om at grensen på Storskog kan bli stengt.

– Vi er forberedt på å stenge grensen til Russland på kort varsel, sa justisminister Mehl fredag.

Skjer det, kan det være russere som vil forsøke å ta seg over grensen ulovlig. Fra tårnet på Korpfjell har de utsikt til noen av de mest aktuelle områdene.

Men da vi skal opp i vakttårnet for å se, må vi plutselig vente. Er det noen fjerne drønn vi hører?

– Det er mulig aktivitet på den andre siden. Mer kan vi ikke si, sier menig Viktoria Lewinsen (20).

– Hvor ofte skjer det?

– Det kan vi ikke si.

Fikk e-post: «Vet du hvordan vaktholdet er?»

I sommer har fire russere kommet seg over i disse traktene. Én i juni og tre i august. Alle ble tatt hånd om og overlevert til politiet. De sa alle at de ville søke asyl i Norge.

Dette var de første ulovlige grensepasseringene fra Russland til Norge siden 2015.

Senere får vi komme opp i vakttårnet. Der sitter Synne Vollan (20) fra Oppdal på vakt. Herfra har hun vidt utsyn inn over russisk side.

Men det finnes en blindsone, som innebærer kryssing av et ganske bredt vann. Det var her de tre som kom i august, tok seg over. Derfor må de patruljere det området spesielt.

– Vi er litt redde for at folk skal være desperate, sier lagleder Eirik Reiertsen.
Derfor patruljerer de området rundt hytta «Knekken» oftere.
Fra tårnet følger de også godt med på den såkalte tyskerbroen, som ble bygget av tyskerne under krigen.

– Der går det vei helt inntil på begge sider, selv om det bare er bjelkene som står igjen etter selve broen, forteller Reiertsen.

Redaktør i Sør-Varanger Avis Gunnar Sætra har i egen avis beskrevet en e-post han fikk om denne broen. «Vet du hvordan vaktholdet er?», skrev den russiske avsenderen, som antydet at han ville ta seg over.

– Jeg svarte som sant er, at jeg ikke har informasjon om det, sier Sætra. Han er ikke sikker på om e-posten var ekte.

Flere bekymrede foreldre

De fleste av dem som passer på den 197 kilometer lange grensen, er unge. Frida Stalheim (20) fra Bergen sier at foreldrene hennes tenker litt ekstra på henne når hun er i Sør-Varanger i disse tider.

– Folk vet lite om tjenesten. Men jeg er ikke bekymret, jeg føler meg ivaretatt og at de beslutningene som blir tatt av overordnede, er gode, sier hun.

Sammen med fire soldater går vi ut på patrulje.
Over snauvokste vidder. På rekke i stillhet.
Iblant stopper schæferhunden Scar opp og får ferten av noe.

Vanligvis er det bare reinsdyr.

– Er det lukten av et menneske, vil halen gå rundt som en propell, forteller hundefører Halvor Munkeby (20).

Asylsøkeren som kom i juni, hadde kvittet seg med identitetspapirer på norsk side. De ble funnet av en hundepatrulje.

Ser patruljen noe unormalt, melder de inn til operasjonssentralen. Men det mest spesielle vi ser, er en flokk reinsdyr.

Fokuserer på oppdraget

De unge vi møter synes verdenssituasjonen er veldig trist.

– Men vi har oppdraget vårt, og må konsentrere oss om det, sier Viktoria Lewinsen fra Karmøy.

– Den tiden her er man litt ekstra på vakt, man følger ekstra med, sier Ørjan Aspmo (20) fra Bodø.

Garnisonssjef Michael Spanne Rozmara sier at det naturlig nok er flere pårørende som lurer på hvordan de vernepliktige har det nå. Samtalen de har med hver enkelt soldat om verdenssituasjonen er også blitt viktigere.

– Men jeg opplever ikke noen daglig bekymring fra mine folk. Heller en økt årvåkenhet. Det er blitt enda tydeligere for alle hvorfor vi utfører jobben vår, sier han.