Enorm mistillit til politikernes klimamål

Bare én av syv tror Norge vil klare å oppfylle målet å redusere utslippene innen 2030.

Et stort flertall frykter mer ekstremvær som følge av klimaendringer, men de tror likevel ikke at et nytt klima vil påvirke deres fremtidsutsikter.

Stortinget har vedtatt mange ulike klimamål de siste 30 årene. Utslippene i dag er omtrent på samme nivå som tidlig på 1990-tallet.

I Parisavtalen har Norge nå lovet at utslippene i 2030 skal være 50–55 prosent lavere enn de var i 1990.

Det er åtte år til. I 2021 ble utslippene våre redusert med 0,3 prosent.

«Feige politikere»

En stor undersøkelse Opinion har gjort for Norges Røde Kors viser at folk flest ikke tror på politikernes målsetning. Bare 15 prosent av 1260 spurte tror Norge vil klare målet om 55 prosents kutt de neste åtte årene. Hele 64 prosent svarer nei på spørsmålet. Resten vet ikke.

Bare 15 prosent tror Norge vil bli karbonnøytrale innen 2050.

Avtroppende generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors sier undersøkelsen viser en dyp tillitskrise mellom folk og politikerne.

– Tallene viser at vi ikke har klart å få til en ærlig samtale om hva som må til av omlegginger for å nå et så ambisiøst mål. Norge politikere har vært feige og har ikke hatt nødvendig selvtillit, sier Apeland.

– De må våge å fortelle oss hva som skal til, og så gjennomføre det. Med få unntak står jo alle partiene bak målene. Men vi vil ikke nå målene hvis politikerne fortsetter å være mest redd for å miste oppslutning, sier han.

Apeland sier Røde Kors hver dag møter dramatiske konsekvenser av klimaendringer i sitt arbeid rundt i verden.

Før valget i Sverige var Greta Thunberg igjen med i en klimademonstrasjon i Stockholm. Det er ventet flere demonstrasjoner og aksjoner de neste ukene mens klimatoppmøtet Cop27 pågår i Egypt.

En av fire fornøyd

Bare én av fire nordmenn mener norske politikere gjør nok for å redusere utslipp og motvirke klimaendringer. Unge under 30 år er mer misfornøyd enn eldre.

Apeland mener disse tallene viser at politikerne har mye å gå på, og trygt kan innføre tøffere klimatiltak.

Opinion-undersøkelsen viser at syv av ti mødre er bekymret på sine barns vegne, mens fem av ti fedre er bekymret for neste generasjons fremtid.

Frykter mer ekstremvær

Undersøkelsen viser også at 64 prosent er bekymret for mer ekstremvær fremover. Bare 19 prosent er ikke bekymret.

Kvinner er mer bekymret enn med 73 prosent mot 55 prosent.

I forrige undersøkelse var 56 prosent bekymret, så andelen øker. Hele 61 prosent svarer at de allerede føler det er blitt mer ekstremvær i Norge.

Men selv om folk frykter at global oppvarming vil gi mer ekstremvær er det få som tror klimaendringer vil påvirke deres fremtidsutsikter. Bare 14 prosent tror dette i hele undersøkelsen, mens blant unge under 30 år svarer en av fire at klimaendringer vil prege deres fremtid.

Blant dem over 60 år mener bare seks prosent at vi klimaendringer vil påvirke deres fremtid.

I juli publiserte EU en stor studie som viste at Norge er et av verdens mest klimaskeptiske land. Mens åtte av ti italienere mener klimaendringene er menneskeskapt, tror bare seks av ti nordmenn det samme. Det betyr at fire av ti nordmenn ikke tror menneskene har skyld i klimaendringene.

Pakistan er de siste månedene rammet av ekstrem flom. Mer enn tredjedel av land har vært under vann. Nesten halvparten av de spurte mener Norge bør bidra mer for tap og skade klimaendringene påfører fattige land.

Halvparten vil bistå fattige

Om en uke starter årets klimatoppmøte i Egypt. Som i fjor vil det bli harde tak om hvordan og hvor mye verdens rike land skal bistå de fattige med å takle klimaendringene.

Selv om de tradisjonelt rike landene i Vesten i dag slipper ut mye mindre enn resten, er det ikke uenighet om at Europa og Nord-Amerika har ansvaret for dagens klimaendringer.

Fattige land i Asia, Afrika og Sør-Amerika rammes mye hardere av klimaendringer enn oss.

Opinions undersøkelse viser at 55 prosent mener rike land, som Norge, har et større ansvar for å kutte klimagassutslipp enn fattige land.

Og nesten halvparten, 44 prosent, synes Norge bør øke støtten til fattige land som opplever skade og økonomisk tap på grunn av endringer i klimaet. 33 prosent er uenige.