En blodprøve kan gi deg svar på hvilken medisin som er best for deg
Legemidler virker forskjellig fra person til person. Noen opplever god effekt, noen får bivirkninger. Dette kan fastlegen finne ut på forhånd ved å sende blodprøver inn til CYP-testing.
Hvilket legemiddel virker bra på deg, men mangler effekt på en annen? Og hvilket legemiddel vil gi deg bivirkninger?
Det kan en gentest kalt CYP-test gi svar på. Testen er allerede i bruk og kommer til å bli stadig mer vanlig.
Regjeringen kom nylig med en nasjonal strategi for persontilpasset medisin, som CYP-testing er en del av.
Målet er å finne frem til behandlingen som passer best for hver enkelt og unngå plagsomme bivirkninger.
Fastlegene som sender inn blodprøver til CYP-testing, kan få bedre innsikt i hvilket legemiddel og med hvilken dose de bør behandle pasienten.
Ved Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet sykehus jobber bioingeniørene Naghmeh Melve, Maren Louise Ottosen og Chinh Wessel med å genteste blodprøver.
De bruker en teknologi som heter real-time PCRreal-time PCREn polymerasekjedereaksjon (PCR) i sanntid er en laboratorieteknikk basert på molekylærbiologi.. Den er nokså lik den som ble brukt til covid-testing.
Derfor virker legemidler ulikt fra person til person
CYP-testing brukes allerede ofte ved legemidler mot angst, depresjon og smerter. Det forteller avdelingsleder Tore Haslemo ved Senter for psykofarmakologi.
– Persontilpasset medisin skal tilbys på mange terapiområder. CYP-testing skal brukes i praksisen til flere enn spesialister i sykehus, sier Haslemo.
Forskning ved senteret viser at 50 prosent av alle mennesker har en genvariant som kan få betydning for enkelte legemidler, i form av bivirkninger eller mangel på effekt.
Men er gener alltid årsaken til at et legemiddel ikke fungerer?
Bivirkninger eller liten effekt av et legemiddel kan også skyldes allmenntilstand, alder, sykdom og samtidig bruk av andre legemidler. Det forklarer laboratorieleder Marianne Kristiansen Kringen.
– Unge merker det kanskje ikke så godt. Eldre får ofte betydelige bivirkninger, sier forskerne.
Haslemo sier at de jobber mye med pasienter i psykiatrien. De er avhengig av at medisinene gir rask effekt.
Stadig flere fastleger sender også inn blodprøver til CYP-testing. Det kan dreie seg om pasienter som får antidepressiver, smertestillende, ADHD-medisiner, epilepsimedisiner og kolesterolsenkende.
Haslemo og Kringen vil lagre resultatene i en nasjonal database. Leger kan da sjekke pasientens genvariant mot antatt virkning av legemidler.
CYP-testing viser at:
- Mangler man enkelte enzymer i kroppen, får man ikke brutt ned spesielle legemidler. Det gir risiko for bivirkninger.
- Har man en økt mengde av spesielle enzymer, brytes kanskje legemiddelet så fort ned at man ikke får god nok effekt.
Tester ved oppstart av behandling
– De som har lange løp med psykiske problemer eller kroniske smertetilstander, bør utredes med CYP-testing med en gang.
Mange pasienter får mye bivirkninger i startfasen med medisiner. Mange må bytte legemiddel før de finner et som virker, sier Eli Ringstad Skeid.
Hun er fastlege ved Nydalen legesenter og praksiskonsulent en dag i uken ved Diakonhjemmet sykehus.
Skeid bruker CYP-testing som screening i forbindelse med oppstart av anti-depressiva.
– Unge i arbeidsfør alder kan bli borte fra arbeidet fordi legemidlene ikke virker. De kan ofte slippe flere bivirkninger hvis legemiddelet tilpasses bedre, sier Skeid.
– Trengs mer kunnskap
Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin sier at CYP-testing stadig blir mer aktuelt. Men det er nødvendig med tydeligere retningslinjer og mer kunnskap før det tas bredere i bruk, sier hun.
– Da vil vi gjøre riktigere valg av legemiddel og dose og i større grad redusere risikoen for bivirkninger. Men vi må også vite at det er de riktige pasientene det tas slike analyser av.
Hvert år får flere hundre tusen pasienter resept på antidepressiver. Mange synes ikke at legemiddelet hjelper og avbryter behandlingen.
– Fra vår forskning på gener ser vi at noen voksne friske pasienter må redusere doseringen ned til en fjerdedel eller en femtedel. Hos andre pasienter må man kanskje doble eller tredoble medisindosen fra det som er vanlig, sier Haslemo og Kringen.
De tolker prøvesvarene for å se om pasienten må ha en høyere eller lavere dose.
– Vi bruker mye tid på å tolke resultatene våre. Vi kan ikke avdekke alt med farmakogenetisk testing, men det kan øke sannsynligheten for god behandling, sier Kringen.
