Privat klinikk setter ADHD-diagnose på én dag. Nå skal klinikken granskes.

ADHD Norge frykter privat klinikk driver i strid med retningslinjene. Nå har Statsforvalteren opprettet tilsyn.

(Bergens Tidende)

ADHD-klinikken i Haugesund, som også utfører konsultasjoner i Bergen og Oslo, skal nå granskes. Klinikken er et nytt privat senter for ADHD og psykiatrisk behandling med landsdekkende behandlingstilbud.

– Det ser ikke ut som det de driver med er i tråd med de nasjonale retningslinjene, sier Gry Lunde, generalsekretær i interesseorganisasjonen ADHD Norge, til Bergens Tidende.

Hun reagerer på at klinikken tilbyr en form for «hurtigutredning», der de mener de kan gi diagnose på én dag.

– Det gir et veldig useriøst inntrykk, og det er skadelig for omdømmet til diagnosen, sier Lunde.

Hun ønsker generelt mer tilsyn og kontroll for å styrke pasientsikkerheten.

Oppretter tilsyn

ADHD-klinikken ledes av psykiater Derby Perez Vainstok og psykiatrisk sykepleier Kenneth Hovda. De sier at de har mer enn 20 års erfaring innen psykiatri og ADHD, både i Norge og utlandet.

– Det er egentlig forventet at det kommer kritikk. Vi er kun to personer her som gjør noe ingen andre har gjort før, og det fører nok til at folk kan bli skeptiske, sier Hovda.

Han sier videre at de blant annet oppsøker ulike byer og utreder mennesker som ønsker det. Klinikken jobber på en måte som reduserer utredningstiden, med metoder han sier er vanlig i mange andre land.

Hovda understreker, at selv om de benytter videokonsultasjon, så får ingen hurtigutredning uten at de har møtt dem fysisk.

– De er i sin fulle rett til å klage oss inn, så blir det opp til Statsforvalteren å vurdere. Det er trist om noen synes vi fremstår useriøse, men folk må få ha sine egne meninger, sier han.

– Har dere gitt noen ADHD-diagnose etter kun én dags utredning?

– Ja. Vi er to som møter hver pasient, og vi opptrer så faglig forsvarlig som mulig. At noen kan oppleve den korte tidsbruken skummel, er helt naturlig.

Skeptisk

Fylkeslegen i Rogaland bekrefter at de skal gjøre tilsyn, og forteller at de skal undersøke kvaliteten på arbeidet og terskelen for å stille diagnose. De har derfor bedt klinikken om en redegjøring.

– Når det gjelder ADHD, så er det nasjonale retningslinjer man skal forholde seg til. Skal man drive med utredning, behandling og diagnosesetting, må man forholde seg til dette, sier fylkeslege Andres Neset.

De vil også vite hva som er praksis rundt vurdering av andre årsaker til symptomene hos pasientene.

– Nå pågår det også en diskusjon rundt ADHD, om det overdiagnostiseres eller underdiagnostisertes. Her er det mye å ta hensyn til, og det er desto viktigere at aktørene gjør gode, faglige vurderinger, sier Neset.

Symptomquiz

Hjemmesiden til ADHD-klinikken viser at de tilbyr det de omtaler som innovativ ADHD-utredning, og at de kan sette diagnose på én dag.

De har også en quiz der de lister opp ulike symptomer, med svaralternativene: «aldri», «sjelden», «iblant», «ofte» og «svært ofte». Velger man å svare «iblant» på alt, er svaret: «Kanskje ... du har behov for videre utredning. Ta kontakt med oss!»

Dette er overlege Anne Halmøy ved Kronstad DPS skeptisk til.

– Det er jo en del spørsmål i den quizen som det er lett å kjenne seg igjen i, også dersom man ikke har ADHD, påpeker hun.

– Kan man sette en ADHD-diagnose på én dag?

– Det gjør man vanligvis ikke, hverken hos barn eller voksne.

Halmøy forteller at vanlig praksis er å samle opplysninger over tid. Man blir kjent med pasienten, bruker ulik intervjuteknikk, observasjon og spørreskjema. Hun tror at hva som defineres som ADHD kan utfordres dersom det ikke gjøres en grundig nok vurdering.

Overlegen sitter i fagrådet for ADHD Norge, men har ikke hatt noe med bekymringsmeldingen å gjøre. Halmøy er forsiktig med å uttale seg om det klinikken gjør, da hun ikke kjenner praksisen deres godt nok.

Sunt med diskusjon

Jan Haavik er professor ved Universitetet i Bergen, overlege og spesialist i psykiatri. Han synes også det er vanskelig å si noe bastant om klinikkens praksis. Han tror det er et uttrykk for en generell utvikling i helsevesenet.

– Det kommer noen aktører til, som er mer eller mindre seriøse, og det kan utfordre helsevesenet og fagligheten, sier Haavik.

Både Halmøy og Haavik synes det er viktig at tilsynsmyndighetene følger godt med.

– Mennesker blir jo presentert for en del enkle løsninger, og det må reageres dersom det er uheldig praksis, sier Haavik.

Han sier at man må finne det beste skjæringspunktet mellom nødvendig og unødvendig helsehjelp. Han mener man må våge å stille spørsmål ved om ulike diagnoser stilles for ofte.