Norge

Låner mer for å shoppe

Nordmenns forbruksgjeld hos de ti største kredittselskapene har økt med 6 milliarder på tre år. - Ikke hopp på første tilbud, advarer Forbrukerrådet.

  • Forf>
  • <forf>frøydis Braathen <

Ti av Norges største kredittselskaper hadde til sammen lånt ut 23 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret, mot 17 milliarder i 2001, viser tall fra Kredittilsynet. Til tross for advarsler fra Forbrukerombudet og politikere, fortsetter utlånere aggressiv markedsføring av raske penger uten sikkerhet. Reklameannonser frister med 100 000 kroner på ti minutter, butikkene skilter med betalingsutsettelse og kredittkortselskaper hiver kort etter deg.

— Siste utvei.

Jan Schrøder, underdirektør i Forbrukerrådet, mener det beste er å holde seg langt unna raske penger uten sikkerhet. Er det likevel eneste utvei, har han følgende råd:- Man bør alltid se på forbrukslån og andre typer raske penger som siste utvei. Men må man ta opp et slikt lån, er første bud å bruke tid på å sammenligne ulike tilbud, sier Schrøder. Han tror det er utsatte grupper, som unge i etableringsfasen og personer med lav inntekt, som må ty til de raske pengene. - Unge som må betale en stor sum i depositum når de skal leie bolig, er for eksempel i en utsatt posisjon. Da kan forbrukslån være eneste løsning. Men er det snakk om penger til rent forbruk, bør man heller spare, mener Schrøder.

Utlånsbonanza.

Samtidig med at nordmenns forbruksgjeld øker, vokser kredittselskapenes inntekter. De ti største kredittselskapene økte sine resultater fra 4,9 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2001 til 7,7 prosent i fjor.Erik Lind Iversen, rådgiver i Kredittilsynet, synes bankene og kredittselskapene opererer med unødvendig høye marginer. - Bransjens tap har ikke økt de siste årene, så det skulle ikke være nødvendig å ha en så høy margin. Dette viser at konkurransen er for svak, men også at forbrukerne er for sløve, sier Iversen.

Vil skjerpe loven.

Forbrukerombud Bjørn Erik Thon mener konkurransen vil bli bedre hvis det stilles strengere krav til markedsføringen av rask kreditt uten sikkerhet. - Det er vanskelig å få oversikt over hvor dyrt det er å ta opp slike lån. Ofte oppgis ikke den effektive renten i reklamen, og derfor er det vanskelig å vite hva du totalt må betale, sier Thon.Dagens regelverk pålegger utlånerne kun å informere om effektiv rente i markedsføring der lånevilkårene spesifikt er nevnt. Barne- og familiedepartementet (BFD) er nå i ferd med å se på et forslag til endring av markedsføringsloven, som skal stille strengere krav til form og innhold i annonsene. - En lovendring må eventuelt vurderes opp mot det nye EU-lovverket. I arbeidet med markedsføringsloven ser vi blant annet på et EU-direktiv om urimelig handelspraksis, sier Helge Skinnes, informasjonsrådgiver i BFD.

  1. Les også

    - For dyrt med betalingsutsettelse

Relevante artikler

  1. FAMILIE OG OPPVEKST

    Forbrukertilsynet: Stor sjekk av 40 banker – mener 15 brøt loven

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Disse fem forbrukslånene mener bankene er fornuftige. Bare ett godkjennes av ekspertene.

  3. ØKONOMI

    Kjos og Hagens banker tjener store penger, men strammes inn av Siv Jensen

  4. FAMILIE OG OPPVEKST

    Fristet av billig forbrukslån? De færreste får renten bankene reklamerer med

  5. ØKONOMI

    Ny rapport: Vi skammer oss mest over forbrukslån. Men det er kredittkort som er hovedproblemet.

  6. ØKONOMI

    Advarer mot ny kredittkort-trend i Norge