Dreper viruset bare i Mexico?

I Mexico er over 100 mennesker døde. I USA gir svineinfluensaen langt mildere symptomer. Hvorfor?

Forskerne jobber på høygear med å identifisere virusene i Mexico, USA, Canada og europeiske land. Er de like? Her er en avbildning fra 1976, nylig publisert av U.S. Centers for Disease Control (CDC).
  • Mona W. Claussen

Tips oss: Er du i Mexico eller på vei til Mexico? Send oss en epost eller ring Aftenposten.no på 02286.

Influensaforskningen har skutt fart etter at fugleinfluensaen smittet mennesker i 1997. Men jo mer forskerne forsker, jo mer lurer de på.

— Jeg vet mindre om influensa i dag enn for ti år siden, sier Michael Osterholm, leder for Center for Infectious Disease Research and Policy ved University of Minnesota til Los Angeles Times.

Verdens helseorganisasjon (WHO) mener svineinfluensa er dødelig i 1-4 prosent av tilfellene. Men det finnes trolig så mange smittetilfeller som ikke er rapportert - rett og slett fordi symptomene er for svake - at dødeligheten ikke er mulig å fastslå.

— Dødeligheten er lav. Men det er vanskelig å tallfeste den, sier pressetalsmann Harald Pors Muniz ved Folkehelseinstituttet.

Snillere virus i USA?

Mexico City er som en spøkelsesby. Skolene er stengt, konserter og møter avlyst. I New York går livet videre omtrent som før. Pasientene i USA har hatt et mildt sykdomsbilde, slik som ved vanlig sesonginfluensa.

Hvorfor rammer viruset så ulikt?

- Kanskje har viruset i Mexico en annen genetisk kode enn viruset i USA, foreslår dr. Christopher Olsen, virolog ved Universitetet i Wisconsin.

Det er foreløpig ikke bekreftet om dødsfallene i Mexico skyldes det samme viruset som man har i USA, melder Folkehelseinstituttet i Norge.

Se spørsmål og svar om svineinfluensa

Det store antallet dødsfall i Mexico kan også skyldes at andre sykdommer virker sammen med influensaen - for eksempel lungebetennelse, og at behandlingen er mindre effektiv, skriver Berlingske Tidende.

Forsvinner før sommeren?

— Vi overvåker situasjonen nøye i samarbeid med andre sentrale helsemyndigheter basert på blant annet oppdateringer fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og det europeiske smittevernsenteret (ECDC), sier overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet.

— Vi vet ikke hvordan viruset vil utvikle seg. Det kan bli borte i løpet av de neste fire til seks ukene, for aldri å dukke opp igjen. Eller det kan bruke lenger tid på å forsvinne, sier Michael Osterholm, leder for Center for Infectious Disease Research and Policy ved University of Minnesota til LA Times.

— Men helsemyndighetene kan ikke se bort fra at forekomsten svekkes utover våren, for så å intensiveres igjen høsten 2009, legger han til.

Arbeider på høygear

— Det er umulig å si med sikkerhet hva som skjer videre. Influensavirusene utvikler seg svært raskt, istemmer dr. Christopher Olsen ved Universitetet i Wisconsin.

For øyeblikket undersøkes virus i alle land der svineinfluensaen slår ut, og så sammenlignes de.

Pressetalsmann Harald Pors Muniz ved Folkehelseinstituttet kan ikke anslå hvor lang tid det vil ta å identifisere virusene slik at man kan slå fast om det er det samme eller flere ulike virus som gjør seg gjeldende i de ulike landene. - Det er for tidlig å si hvor lang tid dette kan ta, sier han til Aftenposten.no.

Du kan holde deg oppdatert på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Tilfeller av svineinfluensa

Rosa markører: mulige tilfeller. Lilla markører: bekreftede tilfeller. Markører uten svart prikk: dødsfall. Kart og innhold er hentet fra ekstern kilde, se full versjon her. Aftenposten tar ikke ansvar for innholdet på eksterne nettsteder.