Stafetten i VM i 1982 er blitt betegnet som tidenes skiduell. Brå har tatt VM-gull på 15 km. Nå er han ankermann på stafetten. På oppløpet faller russeren Aleksandr Savjalov over trønderens stav, dronning Sonja skriker like høyt som alle andre, publikum ser en fortvilet Brå og Terje Bogen som kommer i raske klyv med en ny stav. Russeren innhenter Brå, og duellen ender med at de to går likt over mål. Gullmedaljen blir delt mellom de to nasjonene fordi heller ikke målfoto kan avgjøre hvem som var først.

Øyeblikket da staven brakk, ble et begrep da avisen Dagbladet i 1990, åtte år senere, startet spalten «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?». Avisens kommentator Esten O. Sæther fortalte i 2012, da det var 30 år siden stavbrekket, at «Oddvar Brå er den mest folkekjære langrennsløperen vi har hatt. Dette ble en måte å hylle ham på».

Da Karin Berg, mangeårig direktør for Skimuseet i Holmenkollen, skulle skrive bok om skistavens historie, trodde hun knapt det hun fikk høre da hun skulle ha med et kapittel om Brå og dette berømte uhellet.

Ingen spurte, Swix sa ikke noe

Karbonstaven Brå gikk med, var nemlig trukket fra markedet fordi den brakk så lett. Den nye utgaven var mer solid, men Brå insisterte likevel på å gå med den gamle. Dette har gått under radaren for de fleste, til tross for at avisen DN skrev om det i forbindelse med VM i Oslo i 2011. Harald Bjerke (71), mangeårig produktsjef i Swix, nå assisterende produktsjef, sier det slik i dag:

— Det var ingen som spurte om det var noen feil med staven da det skjedde. Det var på en måte dårlig reklame for Swix at staver brakk, så vi sa heller ikke noe, men det hadde egentlig vært bra å få frem historien.

Brå, 70- og 80-årenes langrennsstjerne, likte den gamle staven så godt at han ikke ville bytte.

Oddvar Brå gikk med en dårligere stav enn han skulle, kamuflert under ny lakk. Men han tror staven hadde brukket uansett. Hendelsen under VM i 1982 er uansett en av de mest kjente med en skistav i hovedrollen.
TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX

— Det var ikke mye prat om det den gangen. Jeg hadde nesten glemt det selv, sier Brå. - Jeg var misfornøyd med pendelen på den nyeste utgaven. Jeg hadde en stav jeg mente var fantastisk god. Det var heller ikke så mye omtalt at den skulle være så mye svakere. Dessuten brakk jeg ikke staver. Jeg hadde aldri gjort det i et renn.Brå mener at ting nå er annerledes – med flere, tette dueller, ikke minst i sprint.

— Så tett duell som Savjalov og jeg hadde, var ikke vanlig, sier Brå.

Lakkerte om staven

— Jeg diskuterte med Swix – ikke med laget. Det kan hende at Swix var litt mer skeptiske enn de ga uttrykk for, men alt blir litt annerledes når man har fasiten. Jeg tror at slik episoden skjedde, ville staven ha brukket uansett, men ingen vet.

Skiesset fikk en hemmelig avtale med utstyrsprodusenten, staven ble omlakkert til sort fra grønt og påført det samme merkenavnet som de øvrige stavene som nordmennene brukte: SWIX Boron.

Swix presiserte overfor Brå at han gikk på eget ansvar.

Harald Bjerke medgir at det kom noen gloser da stavbrekket skjedde.

— Vi hadde kommet med helt nye og sterkere staver. Balansepunktet var et litt annet enn på de gamle, som hadde lettere for å brekke. Men Oddvar ville helst beholde de gamle. Derfor spurte han om de kunne lakkeres om. Vi svarte at han egentlig ikke hadde lov til å gå med dem, og vi syntes det i alle fall ikke var lurt i stafetten.

«Glemte» staven

I mange år etter det berømte stavbrekket har Karin Berg, nå pensjonist og forfatter, hatt stor interesse for ski og skiutstyr. Hun skrev boken Ski i Norge i 1993, der hun tok for seg skityper, bindinger og fottøy. Men hun følte at det var noe som manglet: Skistaven.

«Rødøymannen» er denne 4000 år gamle helleristningen kalt. Trolig holder han en skistav med spadeformet øvre ende. Figuren var inspirasjonskilden til de offisielle piktogrammene til OL på Lillehammer i 1994.
INGRID LOWSOW

Det er 20 år siden hun begynte å samle informasjon om skistavens betydning og funksjon i Norge gjennom tidene. Om staven til glede og nytte i alvor og lek.Det har resultert i boken Fra første stavtak, som kom i høst.

Hissig debatt om stavbruk

Stavbruk har alltid skapt debatt, og særlig gikk bølgene høyt under overgangen fra én til to staver. Temaet opptok folk i alle samfunnslag over hele landet. Gjennom avisartikler, innlegg og bøker kom det frem at frontene sto steilt mot hverandre.

Også på Skiforeningens såkalte diskusjonsmøter i 1895 var det høy temperatur: «Tilslut opstod en diskussion om det uheldige ved brogen av 2 stave…».

I dag ser vi skiløperne stake gjennom et helt renn i verdenscupen, og frykten for nettopp staking var en av årsakene til at det i 1886 ble forbudt med to staver i Sagene Skiklubs 20 km lange løp. Norsk Idrætsblad oppfordret deltagerne til å møte opp med to staver etter finsk skikk. Men arrangøren satte foten ned. Kun én stav var lov.

Kvinnene valgte to staver mens menn fortsatt strevde rundt med én. Drammens Tidende var ikke i nådig og mente de vraltet som gjess. Bildet er fra Mjellem i Sogn og Fjordane, tatt i 1916.
SKIMUSEET
Kong Haakon VII i 1907 med én solid bambusstav. Senere brukte han alltid to staver.
ANDERS BEER WILSE/NORSK FOLKEMUSEUM

Det ser ut til at kvinnene var tidlig ute. Allerede i 1895 kunne man se dem, og enkelte menn, på skitur med to staver. Drammens Tidende var ikke i nådig og mente de vraltet som gjess.Men rundt år 1900 var bruk av to staver blitt vanlig både i konkurranser og til turgåing.

Kong Haakon VII ble riktignok fotografert med én solid bambusstav så sent som i 1907. Men senere brukte han alltid to staver.

Sjøfolk skaffet verdens største skistav

Skiforeningen Den Sterke stav ble stiftet i februar 1915. Bakgrunnen var trakassering og mobbing av norske sjøfolk i gamle, ærverdige skiklubber i Christiania. De dannet derfor sin egen klubb, med en stav som symbol, og arrangerte skirenn.

Verdens største skistav er laget av bambus, den er over 2 meter høy og 10 cm i diameter, med en solid trinse av lær, 50 cm i diameter. Den ble laget i Østen i 1920, fraktet til Norge med skip, kjørt opp til Frognerseteren restaurant med kommunal eskorte og montert på tømmerveggen ved peisen. Og den har tilhørt noe så pussig som en skiforening for sjøfolk – Den Sterke Stav.
ANDERS BACHE-WIIG

Klubben eksisterer fortsatt, og de har verdens største skistav. Bambusstaven er laget i Østen i 1920. Den er over to meter lang, har en diameter på 10 cm og en solid trinse, 50 cm i diameter. Den ble overrakt Skimuseet i 2001 og kan beskues der.

Da Svan drev gjøn

Foran Ski-VM i Seefeld i 1985 sjokkerte og lurte svenske Gunde Svan mediene. Han trente med én lang bambusstav på 2,20 meter. Ingen hadde sett noe lignende – og det var bare en spøk.

Men også nordmennene hadde lekt med tanken om én lang stav. Halldor Skard, i mange år ansatt på Norges idrettshøgskole, lansert en slik stav på en kongress i Sverige i 1983. Skards tryllestav ble den kalt, fordi man kunne koble to staver sammen til én lang stav i fart. Det ble en døgnflue.

Therese Johaug byttet stavsponsor fra Swix til Bjørn Dæhlie, men foretrekker fortsatt Swix-stroppene. Det ble det bråk av.
TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

Johaug gjorde omtrent som BråIkke bare antallet er kontroversielt. Langrennsløper Therese Johaug går med stavmerket Bjørn Dæhlie, men bruker Swix-stropper. Under sesongstarten på Beitostølen i november var logoene på stroppene skjult med tape, og det ble oppdaget. Dermed ble det beklagelse fra flere og løfte om at «dette ikke skal gjenta seg».

Må ha det, bare må ha det

Norge har hatt mange fabrikker som har laget ski og staver, og Swix selger nå 800.000 skistaver i året. De blir støpt på Lillehammer, og Harald Bjerke i Swix opplyser at delene blir satt sammen i Litauen.

For flertallet av nordmenn, og ikke minst Karin Berg, er skistaven et redskap hun ikke kan klare seg uten.

Mer å lese mens du venter på snø: