Norge

Fattig trøst

Møtet med romanfigurene i mursteinen "Balansekunst" frisket opp minner fra India. Jeg fikk lyst til å prøvelage maten deres.

  • Tove Diesen

Forleden år kunne jeg kikke ut av vinduet under innflyving til Mumbai og se et kollete landskap dekket av plateskur. Minutt etter minutt, mil etter mil. Sjokkert skjønte jeg at dette var slumby og bolig for millioner av mennesker.Senere samme dag hadde vi installert oss i Hotel Sealord midt i bymylderet og ruslet ut for å akklimatisere oss. Gaten viste seg å være bolig for hjemløse. Langsetter fortauet levde hundrevis av mennesker privatlivet sitt. Oppvask, klesvask, kroppsvask, lek, spise, søvn. Barn, voksne, gamle. Bildene ble sittende på netthinnen. Lukten festet seg i sinnet.I Rohinton Mistrys roman "Balansekunst" fra 1996 er det unntakstilstand. Statsministeren vil rydde og forskjønne. Hun lar slumbyen der våre venner skredderne bor, jevne med jorden og jager hjemløse og kraftløse til slavearbeid og tvangssterilisering. En endeløs serie hjerteskjærende hendelser setter leserens sinn i kok. Make til skrekk! Men hva hjelper det at Ishvar og Omprakash protesterer? Bøllene rår grunnen. De får betalt og flår så gjerne.Ungdommen Om har lus og innvollsorm og er så spinkel at du kan se ham mellom linjene i boken. Jeg husker med ett møtet med Mr. Raj på den overfylte Dadar-stasjonen midt i kaotiske Mumbai. Kunne han hjelpe oss? Hvor finner vi bytoget videre?

Raj kunne.

Han tok kommandoen og banet vei for to vestlige og utmattede damer. Den lille mannen marsjerte foran oss med bestemt mine, og vi måtte kommentere oss i mellom. Han var så tynn! Rumpen hans gikk nærmest innover!— Jeg hjelper dere, så hjelper Gud meg, sa Raj og nøyde seg ikke med å vise og forklare i mylderet. Han fulgte med på toget, og han ga seg ikke før han hadde funnet et rimelig og godt hotell til oss. Som takk inviterte vi ham på middag. Vi måtte nøde ham før han åt. Akkurat som onkel Ishvar i boken sørget for unge Om, skjøv vi vår del av biryanien over til vår redningsmann. Raj var utsultet.

Bedrøvelig.

Til gjengjeld fikk vi bruddstykker av historien hans. Raj sov på nåde hos farens andre hustru i et skur uten plass for en ekstra. Raj hadde blitt hundset og slått for det minste hele livet. Han bøyde unna ved å vende seg til Gud og vente på et mirakel.Hvordan gikk det med ham tro?I boken går det så ille som det kan, selv om Dina Dalal hjelper Om av med både lus og orm. Det er det minste problemet på de 770 sidene med kamp for livet og et skred av tilfeldigheter og møter mellom mennesker. Begredeligheter og morskap innhyllet i statsministerens mislykkede politikk og myndighetenes udugelighet.

Skredderne syr for Dinabai.

De er hennes redning og hun deres. Gradvis forandrer hun seg fra arbeidsgiver til å bli deres støtte i livet. Og omvendt. De er alle fattige på midler, men desto rikere på alt det andre som gjør livet verdt å leve.På det verste kan et måltid bestå av en kopp chai - te med melk og sukker. Men på et tidspunkt begynner hovedpersonene å dele måltider. Det er mye å spare på det, og det nitriste kjøkkenet til Dina forandrer seg til et "lyst og muntert sted for energiutfoldelse" når de lager mat sammen.Når Om kjevler chapatier, slipper Dina å kjøpe brød. Skredderne varter opp med diverse velkrydrede retter av grønnsaker og dal. De spiser med chapati. Kniv og gaffel har de aldri holdt i hendene. Skildringen av hvordan masala wada-måltidet blir til, gjør leseren nysgjerrig og sulten.

Linsekaker.

Ingrediensene til de krydrede linsekakene ramses opp; en halv fersk kokosnøtt, chilifrukter, mynteblad, en bunt koriander, spisskummen. Pluss de gule linsene og løk. Ishvar bruker 4 grønne og 6 røde chili i sine wada. Prøv det den som tør! Tilbehøret er grønn chutney - basert på raspet kokosnøtt og det som er igjen av chili og urter. "Dina sto og nøt duften fra wadaene som sakte, men sikkert ble brune i den kokende oljen. Synet ga henne vann i munnen." For henne hadde det vært et ork å lage mat. "Min mest begredelige stund, tenkte hun, er nå blitt min lykkeligste."Der skulle Mr. Raj ha vært!

Krydder til dalretter er blant annet frisk chili, hvitløk, koriander og ingefær. Malt chili, gurkemeie, garam masala, ingefær og spisskummen kommer gjerne i tillegg. Foto: TRYGVE INDRELID