Norge

Juryene skal fjernes fra norske rettssaler etter nyttår

Nå blir det likevel slutt på juryordningen fra årsskiftet. Dermed blir det kanskje ingen jury i ankesaken med Eirik Jensen og Gjermund Cappelen.

Gjermund Cappelen (t.v.) og Eirik Jensen får ikke føre ankesakene sin for en jury. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Frode Sætran

Det er mindre enn en uke siden det ble meldt at opphevelsen av juryordningen måtte utsettes på grunn av tekniske problemer.

Men nå blir det klart likevel. Fra 1. januar er det slutt på juryer i norske rettssaler. Det vedtok Domstoladministrasjonen under sitt styremøte i går, tirsdag.

Dermed er datoen endelig satt for å ta farvel til en ordning vi har hatt siden 1887.

Det er imidlertid opp til Justisdepartementet å avgjøre hvordan overgangsordningen blir for saker som allerede er anket til lagmannsretten.

  • Stortinget rydder juryen ut av norske rettssaler

Lagmansretten settes med en jury bestående av 10 lekfolk, fem kvinner og fem menn. Her en juryen som i tok stilling til en større narkotikasak i Borgating lagmansrett i 2015. Foto: Ingar Storfjell

Justisministeren fornøyd

– Jeg er glad for å høre at Domstoladministrasjonen nå sier at lagmannsrettene vil være klare for ikrafttredelse av opphevelsen av juryordningen allerede fra 1. januar 2018, og ikke 1. juli, som de tidligere har sagt, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

– Når Stortinget i vår vedtok å avvikle juryordningen, ønsker naturlig nok departementet at endringene skal settes i kraft så snart det lar seg gjøre. Departementet vil gjøre sitt for at ikrafttredelsen skal kunne skje allerede fra 1. januar, sier han.

I de mest alvorlige straffesakene i lagmannsretten er det i dag en jury bestående av ti personer som avgjør skyldspørsmålet. Dette skjer ved anonym votering uten innblanding fra fagdommerne.

Justis- og beredskapsminister Per Willy Amundsen (Frp). Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

«Dømmes av likemenn»

En jury består i dag av ti lekmenn, altså ikke-jurister. Det er alltid fem kvinner og fem menn. Tanken har vært at tiltalte skal dømmes av likemenn.

Juryen, en lagrette, skal vurdere bevisene og avgjøre skyldspørsmålet i straffesaker som ankes inn for lagmannsretten der tiltalen kan medføre en straff på mer enn seks års fengsel. Det er i hovedsak saker om drap, grove ran, alvorlige seksualforbrytelser og narkotikaforbrytelser.

Mangler begrunnelse

Den sterkeste kritikken mot juryordningen har vært at avgjørelsene ikke blir begrunnet. Vekting av bevis er en krevende oppgave. Det vil alltid være en fare for å la seg påvirke av magefølelsen og tar en mer eller mindre bevisst avgjørelse på et for tidlig tidspunkt. Det vil sjelden kunne komme frem så lenge avgjørelsen ikke skal begrunnes.

All annen offentlig maktutøvelse skal i prinsippet synliggjøres med en begrunnet vurdering. At såpass inngripende avgjørelser som skyldspørsmål med straff kan legges til grunn uten at det gis en grundig begrunnelse, har vært en avgjørende årsak til at ordningen nå ryddes av veien.

Nå blir det i stedet meddomsrett.

Bredt politisk flertall

En offentlig utredning i 2011 konkluderte klart med at juryordningen i dagens form burde avskaffes, noe som har hatt støtte av et bredt politisk flertall siden 2015.

Særlig voldtektssaker er blitt brukt som argument mot juryordningen i en opphetet samfunnsdebatt om ordningen. Undersøkelser har vist at mange voldtektssaker som har endt med domfellelse i tingretten, er snudd til frifinnelse av en jury i lagmannsretten. Det er derfor fremsatt påstander om at juryordningen har svekket rettssikkerheten for voldtektsofre.

Blir det «likemenn» for Jensen og Cappelen?

Domstoladministrasjonens styre har konkludert med at tidspunktet for en ankebehandling bør være avgjørende for om saken skal gå for jury eller meddomsrett. Altså at det ikke bør være på hvilket tidspunkt saken ble anket, men på hvilket tidspunkt ankesaken skal går for retten.

Dette er det imidlertid Justisdepartementet som skal avgjøre. Hvis det blir avgjort at anketidspunktet skal legges til grunn blir juryordningen brukt i flere saker i neste år, kanskje inn i 2019 for Eirik Jensen og Gjermund Cappelen sin del.

Eirik Jensen fotografert under prosedyrene i rettssaken mot ham. Foto: Dan P. Neegaard

Avgjøres i høst

– Departementet vil i løpet av høsten sørge for klare overgangsregler for hvilke saker som skal behandles med og uten jury i en overgangsfase. Dette er viktig for å sikre forutberegnelighet, sier justisministeren.

Det avgjør om ankesaken med Eirik Jensen og Gjermund Cappelen vil gå for en jury eller for en rett med fem legdommere og to fagdommere.

Jensen har anket bevisvurdering og skyldspørsmålet. Den nye ordningen tilsier at det i de mest alvorlige ankesakene må være minst fem av syv dommere som stemmer ja for at det blir en domfellelse. Av disse fem skal minst én være fagdommer.

Cappelen har anket kun straffeutmålingen. Også straffeutmålingsanker med strafferamme over seks år skal settes med to fagdommere og fem legdommere. Men i disse tilfellene, som altså gjelder Cappelen, vil det kun kreves alminnelig flertall for et bestemt resultat.

Les mer om

  1. Krim
  2. Domstolene
  3. Juryordningen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hva har skjedd og hva skjer videre i Eirik Jensen-saken?

  2. NORGE

    Eirik Jensen og Gjermund Cappelen får dårlig tid hvis de skal bli dømt av en jury

  3. NORGE

    Ankesaken mot Eirik Jensen skal avgjøres av en jury

  4. KOMMENTAR

    Vil jury være en fordel for Jensen?

  5. NORGE

    Høyesterett forkaster Eirik Jensens anke

  6. NORGE

    Ti kvinner og menn skal avgjøre om Jensen er skyldig eller ikke. Eksperter mener juryen allerede har gjort seg opp en mening.