Marerittet kom om natten

Kl. 04.01 begynte telefonen å ringe hos politiet. Så ringte det igjen. Og igjen. Én så garasjen rase. En hadde takplater og kabler over seg. En melding i politiloggen lyder kort: «hele huset oppå seg blir klemt».

Skredet kom midt på natten og forvandlet alt. Frem til noen minutter før klokken 4 i årets nest siste dag så det ut som et helt vanlig norsk boligfelt. Nytt og velstelt. En lekeplass med husker og sklier. «Kjør sakte, barn leker»-skilt. Hekker og gjerder mellom eiendommene, husene malt i en lys farge. Store, åpne jorder i nærheten. Barnehage og eldresenter like ved. Nystulia var et sted for stille natt, dyp søvn og romjulsfred.

Plutselig begynte grunnen under husene å skli ut under alle de sovende menneskene. Det idylliske boligfeltet i Ask ved Gjerdrum ble et svært farlig sted.

Våknet av hunden

Noen våknet av at hunden deres oppførte seg unormalt. Andre av at huset ristet eller av skrik de i halvsøvne trodde kom fra en prematur nyttårsfest eller et brak eller en brannmann som banket på døren. Noen rømte i undertøyet til en nabo på trygg grunn eller i nattkjolen med bare føtter. Andre rakk å få på seg litt klær før de forlot hjemmet sitt.

I nattemørket laget skredet enn 700 meter lang og 300 meter bred revne i landskapet. Det som bare for litt siden var et hjem, en terrasse eller en hage som skapt for plaskebasseng og grilling, var nå sunket ned i et krater.

Da dagslyset kom noen timer senere ble omfanget tydelig for alle: Ett hus som tilsynelatende var berget, raste plutselig ned i hullet. Flere hus sto helt på kanten, nærmest vippende, der bakken hadde åpnet seg.

Og i gjørmehavet som hadde åpnet seg som en grell kontrast til den våte nysnøen som hadde falt over Gjerdrum: Hus etter hus etter hus. Knust.

Da alarmen gikk

De første meldingene til nødetatene var uhyggelige. Mange ringte. Folk meldte at hus var borte, garasjer rast ut. En innringer sa at huset beveget seg. En annen hadde takplater og kabler oppå seg.

En ringte fra innsiden av et hus. Vedkommende ble klemt under huset.

Flere observasjoner ble ringt inn. Av et stort hull i bakken. Trær som raste ned. «Hele husrekken har gått». Snart kom så mange nødmeldinger at mannskapene ga opp å skrive ned alle.

Beredskapen ble rød og traumeteam kalt inn. Umiddelbart begynte alle yrkesgrupper som har som jobb å redde andre mennesker å kjøre eller fly mot Gjerdrum. I full fart.

22 ambulanser, redningshelikopter fra Rygge og Sola utenfor Stavanger, 32 hunder spesialtrente til å lete.

– En katastrofe

Telefonen til ordfører Anders Østensen (Ap) i Gjerdrum ringte litt over 4 om natten. Østensen visste fra før av godt hva skred er. I 2012 la et skred ved i Gjerdrum to bedrifter og etter hvert et bolighus som tilhørte ordførerens familie i ruiner. Han skjønte umiddelbart alvoret, og dro til kommunehuset og satte krisestab. Først manglet både strøm og vann. En periode var også telenettet nede. Så kom strømmen tilbake.

Kommunen måtte evakuere hundrevis av innbyggere. Blant dem var også 33 beboere på et sykehjem nært inntil rasområdet. Sykehjemmet var allerede rammet av covid-19-smitte blant beboere og ansatte. Nå måtte alle flyttes. Med en gang.

Samme beskjed fikk hundrevis av beboere i nabolaget.

Men kommunehuset var ikke noe blivende sted, så krisestaben registrerte alle de evakuerte, etter hvert rundt 700, og sendte dem videre med buss til Olavsgaard hotell tre mil unna. Onsdagen var fortsatt ung da ordfører Østensen uten å nøle omtalte det som hadde skjedd som «en katastrofe». Senere brukte svært mange nettopp det ordet, politiet også.

– Det er alvorlig når vi kategoriserer som en katastrofe. Det betyr at vi tar høyde for mange forskjellige scenarioer, sa innsatsleder Roger Pettersen på en pressebriefing klokken 10 onsdag.

Utrygt, usikkert og uoversiktlig i «rød sone»

Tallet på skadede endret seg og krøp sakte oppover, én alvorlig skadet til Ullevaal, fire moderat skadede til Ahus, fire lettere skadede til legevakten.

Men hvor mange var savnet? I en særdeles uoversiktlig situasjon var dette et spørsmål det lenge var vanskelig å svare på. Et kvarter over 12 ble det kjent: 26 mennesker var ikke gjort rede for. De kunne være på reise et annet sted. De kunne ha evakuert seg selv. Eller de kunne befinne seg i rasområdet. En time senere ble tallet nedjustert til 21, deretter til 18 og 15, så til 12.

I en slik situasjon er det én ting som gjelder: Å komme seg inn for å redde liv. Redningsmannskaper strømmet til, også Forsvaret hjalp til.

Men det mest fortvilende var at ulykkesområdet raskt ble definert som «rød sone». Redningsmannskaper og letehunder ble stående og vente, uten å vite om det fantes folk i live som kanskje kjempet for livet i raset.

Det var for farlig å bevege seg inn i kvikkleiren. Bakken ble beskrevet som «en tynn suppe», nærmest umulig å gå i. Det gikk nye småras hele tiden, og nye kunne komme.

Den eneste måten å lete etter liv på var ovenfra, fra helikopter eller droner. På direkten kunne man se en redningsarbeider bli firt ned fra helikopteret, ut i snøen som falt, så nær restene av hus som mulig, for å lete etter overlevende, skadede eller i verste fall døde.

– En kamp mot klokken, sa innsatsleder Pettersen til lokalavisen Romerikes Blad.

Både vær og lysforhold gjorde redningsarbeidet vanskelig.

Knirkende vegger og helikopterlyd

Øyenvitnerapportene fra stedet var uhyre dramatiske.

En kvinne i 60-årene fortalte Aftenposten at hun våknet av at sengen ristet og at det knirket i veggene. Hun trodde først det var et jordskjelv. Så beskriver hun det som om hun seilte nedover lia på madrassen. Kvinnen ble reddet opp av mannskaper i et redningshelikopter. Vel oppe på trygg grunn gikk hun barbeint i snøen, kledd i bare nattkjolen, før hun fant en brannbil hun kunne varme seg i. Hun slapp unna med skrubbsår.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg lever, fortalte kvinnen.

Det var fem boenheter i huset hennes. Det er nå totalskadet. Én nabo hadde hun møtt på. De andre ante hun ikke hvor var. Hun fryktet det verste kunne ha skjedd noen av dem.

– Men jeg håper på det beste.

Kjell Kristiansen, som bor 100 meter unna rasstedet, fortalte at han ble revet ut av søvnen av at konas søster ringte. Beskjeden var tydelig: «Kom dere ut». Han tok på seg jakken og lua og skyndet seg ut sammen med kona.

– 2020 har vært ille nok. Og nå må vi oppleve dette på tampen av året, sukket 68-åringen.

Heidi Wang våknet av helikopterlyd og så de sterke lyskasterne. Først trodde hun det var politiet som lette etter kriminelle i området. Så ringte en nabo på døren og sa at hun måtte evakuere. Først da la Wang merke til at strømmen var gått. Hun tok med seg hundene Tinka og Luna og kom seg ut.

Skogen rykket nærmere

Kristoffer Fladby bor 40 meter fra raskanten. Han ble vekket av sin mor som mente han burde sjekke hvordan det så ut utenfor.

– Det ble et sjokk. Skog som vanligvis er én kilometer unna, var plutselig 30–40 meter unna huset. Heldigvis kom slutten av raset i oppoverbakke, sier Fladby.

Finn Nilsen var på hytta på Valdres da politiet ringte ved 04.30-tiden onsdag morgen og lurte på hvor han var. De ga ham klar beskjed om at han ikke kunne dra tilbake til boligen sin. Men hvor dramatisk situasjonen i nabolaget var, forsto han først senere. Da satt han foran TV med kaffekoppen. Plutselig får han se på skjermen at huset hans er borte. Sugd ned i mørket.

– Det var et sjokk, sier 71-åringen.

Han tenker mye på at han kunne vært blant personene som ikke er gjort rede for nå. Og han er bekymret for naboer. Han har prøvd å ringe flere, sendt dem SMS, foreløpig uten å få svar.

– Jeg håper de har det bra, sier Nilsen.

Mens redningsarbeidet skred langsomt fremover, kom statsminister Erna Solberg til Gjerdrum da ettermiddagen gikk mot skumring. Hun kalte det en vond dag. Mange har hatt skremmende opplevelser. Pårørende venter i uvisshet. Letemannskaper må stå og vente på å gjøre jobben sin. Det er for farlig å rykke inn fra bakken.

– Dette er en katastrofe. Det var ikke en sånn nyttårsfeiring vi hadde ønsket å ha.

Da hun fikk tekstmelding om raset like før klokken 06, tenkte hun umiddelbart at det var forferdelig. Men omfanget ble klart først mange timer senere, da hun fikk nyheten om alle menneskene det ikke var gjort rede for. Det var verre enn hun først trodde.

– Vi tenker på de pårørende og de som er hardest rammet. Det tror jeg alle i Norge gjør nå, sa Solberg.

Onsdag kveld kom beskjeden fra ordfører Anders Østensen om at ytterligere 1500 kunne bli evakuert i Gjerdrum, fordi et større område nå ble ansett som usikkert.

Det er kvikkleire i området, og leiremassene ved rasstedet var fortsatt ustabile onsdag kveld. NVE frarådet folk å oppholde seg langs skredkantene.

Lette etter overlevende

Mens letearbeidet pågikk utover onsdag ettermiddag og kveld, kom også noen gode nyheter. Antallet personer de lette etter, ble justert ned. En familie på fire ble gjort rede for, de hadde vært bortreist.

Ved 18.30-tiden var det fortsatt 12 personer ingen visste hvor var. Også barn. Det var kaldt og vått i området, og været gjorde letingen vanskelig. Men ikke umulig.

– Det er håp, og vi leter etter overlevende, sa innsatsleder Roger Pettersen.

Han karakteriserte arbeidet og forholdene som krevende.

Imens forsøkte innbyggere å bidra så godt de kunne i katastrofen. På Facebook-siden Gjerdrumsportalen med 4800 medlemmer sto lokalbefolkningen i kø for å bidra der de kunne. Flere åpnet hjemmene sine og tilbød ledige soverom. Andre ville hjelpe med klær eller hygieneprodukter.

Da mørket la seg over Romerike onsdag kveld, lyste lyskastere opp området. Letemannskaper rullerte, slik at uthvilte folk kunne jobbe videre i mørket. Søket pågikk fra helikopter.

Letingen fortsetter i dag.